Gilafjellet 1582 moh

Vinteren kom tidlig iår i Jotunheimen, over 1700 meter lavet snøen ned forrige uke. Det gjorde at våre planlagte 2000 metere for høstferien måtte settes på vent til neste sommer. Vi fikk allikevel mange fine turer, jeg tenkte å dele dem med dere her på bloggen, en av dem var til Gilafjell 1582moh. Denne toppen kan du nå med ulike startpunkter. Vi kjørte stølsvegen fra Vang og opp mot Helin. Ved første «veikryss» tar du til venstre, kjør cirka 400m videre før du parkerer. Det står skilt og hvite merker som fører til Gilafjellet.

Stien er merket og starter i nydelig tett bjørkeskog. Videre går turen oppover til du når snaufjellet. Her hadde høstfargene virkelig tatt tak. Regn og sol om hverandre gjorde at regnbuen kom frem på himmelen.

Etterhvert tar du av fra stien og følger v-merkingen videre oppover fjellsidene mot sør. Oppe på 1460 moh slutter vardingen/merkingen. Turen videre går over slake vidder, nesten som grassletter, fantastisk terreng å gå i. Toppen ser du i det fjerne, den store varden er ikke til å ta feil av.

Etterhvert tar grasslettene slutt, og turen opp mot toppen går i stein og ur, men ura er lettgått. Utsikten fra toppen er fantastisk, vi så helt til både Uranostind og Falketind, mens resten av 2000 meters toppene lå gjemt i tåka.

Frank og jeg brukte cirka 2 timer til toppen i rolig tempo og med utallige stopp for å ta av og på regntøy, og BARA tøy 😉 Turen er rett i underkant av 12 kilometer t/r og cirka 700 høydemeter.

Tighsten på bildet er endelig tilbake på lager, bruker du rabattkoden heidi15, får du 15 % rabatt.

//Sponset innhold//

Ha en fin torsdag!

Reklamer

En annerledes «topptur»

Det blåser kuling i fjellet idag, men ut på tur måtte vi. På hytta har vi en turbok som lå igjen fra de forrige eierene, Vang i Valdres. Her er det mange fine turer både høyt og lavt i terrenget. Vinden gjorde idag at vi måtte velge en litt alternativ tur. Valget falt på Leirhol, opp til Leirholshøgde, Knappen og ned igjen til Sparstadodden.

Du parkerer ved Fv. 293, det står skilt til Leirholshøgde, parker ved grustaket 200m lenger vest. Når du ser oppover fjellsiden kan du lure på hvordan det er mulig å komme opp…. men det er fremkommelig og med fantastisk utsikt. Det er bratt, ja noen partiet må vi faktisk ta hendene til hjelp, men skal «Tindvikene» på tur så innebærer det ofte noen høydemeter;)

Stien oppover ble brukt av budeiene som «sprang» opp på kvelden til stølene, melka kyr, overnatta på stølen og sprang ned igjen dagen etter før en full arbeidsdag ventet på gården. De må ha vært i sykt god form! Hele veien oppover til toppen, finner du ulike kulturminner som er merket.

På toppen valgte vi å følge merket sti videre til Knappen (1006 moh). Det blåste mildt sagt friskt på snaufjellet, magisk utsikt over vårt vakre Vang og Vangsmjøsa. Har du tid til Badstu, finner du også det på toppen av stien.

Etter en liten vandring på fjellet går stien nedover igjen, i le for den verste vinden, også her er det flere kulturminner på veien. Nesten nede kommer vi til «bordet hass Knut», hvor vi tar rast nummer to med norske pærer og kaffe. Et nydelig utsiktspunkt i le for vinden.

Etter rasten går det siste stykket ned til veien, nedturen er mindre bratt enn oppturen. Siste stykket går vi langs Fv.293 tilbake til bilen ved grustaket. Vang imponerer stadig, det mangler iallefall ikke på turmuligheter.

God onsdag!

Breiskrednosi – fra fjord til fjell!

Frank og jeg hadde store planer for ferien. Lørdag skulle vi kjøre til Turtagrø å gå Nordre Dyrhaugstind, telte på Tindevegen og ta Vestre Austbotntind på dag to.
Værmeldingen så lovende ut, helt til to dager før ferien startet, da snudde det til regn, tåke og vind med over 20 m/s, da er det ikke forsvarlig å begi seg ut på 2000
meters topper. Lørdag ble det derfor trening på Ryfoss treningsenter.

På ettermiddagen tok jeg frem NAF boka for å finne en mulig ny kjøretur på søndagen. Valget falt på vakre Aurland, bare litt i overkant to timers kjøring fra hytta. Det var meldt vindstille, litt sol og litt regn. Etter noen kjappe google-søk fant jeg også en rå tur vi kunne gå, Breiskrednosi.

Klokka syv søndag morgen kjørte vi fra hytta. Vi parkerte på parkering i Tufto, rett etter Flåm. Turen starter fra parkeringen hvor det kun var plass til 3-4 biler. Det er flere parkeringsmuligheter i området, men idag var vi nesten alene, kun en annen bil. Sola varmet godt, det var bare å slenge av seg de langarmede ulltrøyene og på
med t-skjorte.

Nærøyfjordområdet er mang en gang blitt kåret av ulike tidsskrift til å være et av verdens mest spektakulære naturområder og står også på UNESCO´s verdensarvliste.
Turen til Breiskrednosi starter opp Rimstigen. Rimstigen var for bare noen år tilbake iferd med å gro igjen, men ble i 2009 restaurert av sherpaer fra Nepal. Turen går bratt oppover fjellsidene fra fjorden, og du har hele tiden magisk utsikt til fjellene rundt som stuper ned i fjorden.

På omtrent 700 meter kommer du til et fantastisk utsiktpunkt, forøvrig synes vi hele turen var som et stort utsiktspunkt. Litt som å gå i en frodig tropisk skog som slynger seg oppover fjellsidene. Mange snur ved utsiktspunktet og tar turen ned igjen, men vi fortsatte videre innover Rimstigbotn og videre oppover Skarsbakkane, til Skarsvotni (1098 moh), hvor vi rastet og tok lunsj. Opp til Skarsvotni er stien ganske tydelig hele veien, men videre er stien utydelig.

Etter lunsj gikk vi videre opp på Rimstigfjellet (1299 moh), da hadde vi gått cirka 1300 høydemeter. Været var fortsatt fint, ingen regn, vind eller tåke så langt, vi så Breiskrednosi foran oss, og bestemte oss for at vi måtte gå helt ut. Fra Rimstigfjellet går du litt ned igjen, før du igjen skal opp noen nye høydemeter. Sikten var fin, ikke noe problem å finne frem tiltross for at stien er lite synlig og til tider fraværende i terrenget.

Vel oppe på Breiskrednosi (1189 moh) ble vi ganske høye på livet. Her stuper fjellsidene loddrett ned i fjorden, rimelig greit sug i magen av å stå på kanten her. Synes selv jeg var ganske tøff som gikk langt utpå kantene til meg å være.

Vi åpnet turøl fra sekken og tok en liten rast før vi satte kursen tilbake mot Skarsvotni og ned Rimstigen. Vi fikk regnvær på veien tilbake, men det gjorde absolutt ingenting. Tok frem regntøyet og trasket videre.

Totalt er turen cirka 18km og 1500 høydemeter, hardt for knærne på den bratte nedturen. Vi brukte i underkant av 8 timer totalt på turen, men da med gode pauser både til mat og fotosessions. Denne turen anbefaler jeg på det varmeste, her får du litt av alt vårt vakre land har å by på fra fjord til fjell.

Norge mitt Norge!

Middagen tok vi i Flåm, italiensk pizza smakte himmelsk godt etter en lang dag på tur.

Don’t jinx it!

To uker tilbake skrev jeg dette innlegget. Jeg var høy på Navy Race resultat og løpeturer som endelig fungerte, det fungerte så bra at jeg tok frem vektvesten. Men som det sies; «don’t jinx it». De siste to ukene har det nemlig ikke fungert like bra på løpefronten. En titt tilbake på treningsdagboken fra ifjor, viser at jeg da også på samme tid slet med tung pust, hovne øyne, tretthet, kløe i halsen. Migrenen kom også hyppigere. Det er også nøyaktig ett år siden jeg var hos legen med samme problemer jeg sliter med nå og prøvde Ventoline for første gang. Muligens har jeg gått med ubehandlet allergi over lengre tid og trodd det har vært forkjølelse, som igjen har utviklet seg til astma. Det er ikke bare pollen jeg reagerer på, men sannsynligvis også muggsporer, som det er mest av i overgangen sommer/høst. Jeg må nok bare innfinne meg med at allergien til tider vil jobbe imot meg og kondisjonstreningen min.

Igår sto jeg derfor over Toughest, noe som selvfølgelig er bittert når jeg ser alle de morsomme hindrene og bildene i sosiale medier, men jeg fikk meg iallefall en råbra styrkeøkt. Etter tre dager uten trening hadde jeg null forventninger til gårsdagens styrkeøkt, men kroppen overrasket og løftet markløft serier på 90 kg, det føltes lett. Når pusten ikke fungerer er det digg å kjenne at styrken gjør det.

Idag var kroppen noe lettere, og jeg forsøkte meg på en rolig løpetur. Tiltross for at det føltes rolig, ser jeg at pulsen har jobbet noe mer enn jeg trodde 😉 Jeg gir uansett aldri opp, når jeg sliter med pust kan jeg trene styrke, klatre og ha roligere kondisjonstrening. Når pusten føles bra kan jeg nyte perioder med runner’s high ❤ Ikke minst kan jeg glede meg til fjellturer, bare en uke igjen før vi setter kursen mot vakre Valdres.

Bara Sportswear har forresten lansert den diggeste highwaist tighsten du kan tenke deg med matchende crop top. Rabattkoden heidi15 gir deg 15% på ditt kjøp. Kommer i fargene sort (som jeg har på meg på bildene over), wine og sand.

God søndag!

//Sponset innhold//

Stillhet!

Jeg har fått anbefalte to bøker denne uken, en om stillhet, og en om introvert styrke. Den ene boken jeg bestilte kom i posten fredag; Stillhet i støyens tid. Jeg har allerede lest litt i boken, som omtaler stillhet og det å være utilgjengelig som dagens luksus.  I disse sosiale mediers tid, kan det være vanskelig å «skru av». I ferien klarte jeg ved en feiltagelse å slette både kalender, epost og alle min kontakter, det var så deilig at jeg ventet til ferien var over før jeg fikk fikset det. Jeg har også skrudd av varsler på apper, jeg får ikke beskjed om mottatt snap, epost, meldinger på messenger, likes og kommetarer på instagram osv, jeg må fysisk inn på appen. Skal jeg lese en bok, se en tv-serie osv, så legger jeg telefonen bort. Vekkerklokken på mobilen byttet vi ut for mange år siden med klokkeradio, og nå en ny DAB radio. Telefonen legges igjen på utsiden av soverommet, vi bruker «ikke forstyrr» funksjonen, mellom klokken 22-06 er det bare vår nærmeste familie som kommer igjennom dersom det skulle være viktig.

Som introvert har jeg ekstra stort behov for ro og stillhet. Alle tester viser at jeg er så langt ut på introvert skalaen som du kan komme. Det er kanskje derfor jeg alltid har trivdes så godt ute i naturen, på fjellet, der man ofte er alene og finner stillhet og ro.

Erling Kagge skriver i boken sin at den stillheten han finner i naturen har for han størst verdi, men det er også viktig å kunne finne stillhet når man er omgitt av støy. Jeg finner feks den stillheten når jeg putter musikk på øret, trener og stenger verden ute. På hytta kan jeg bare sitte på terrassen, se på utsikten, trenger egentlig ikke mer, det er den beste stillheten ❤️

Jeg har sagt til Frank at å være sammen med han er som å være alene. Det kan høres slemt ut, men det er et utrolig stort kompliment. Det å kunne være stille sammen, lese hver vår bok, høre på musikk, nyte naturen uten å måtte prate konstant, det er noe jeg setter utrolig stor pris på ❤️

«Å stenge verden ute handler ikke om å snu ryggen til omgivelsene, men det motsatte: Se verden litt tydeligere, holde en retning og forsøke å elske livet» Erling Kagge. 

Hvor er kofta fra?

Min mest likte instapost noensinne, er et bilde som er tatt med selvutløseren på min Iphone X. Jeg har på meg Bara olive signature tights og en nydelig Gretekofte. Jeg er utrolig glad i kofta mi, og det var det veldig mange andre som ble også. Jeg har lenge ønsket meg en kofte, men kan ikke strikke. Tidlig i våres ble det snakk om strikking i lunsjen, og jeg kom til å nevne at jeg ønsket meg kofte. «Det kan ho mor strikke», sa min snille gode kollega Else. «Er du sikker på det», sier jeg. «Ja, ikke noe problem».

Ikke lenge etter var kofta klar. Jeg har valgt fargene selv, sterk garn grønn 812 er hovedfargen, i tillegg er det en gul, naturhvit og brun tråd. Synes fargene sammen ble superfine. Jeg hadde valgt ut en mer sennepsgul farge, men ho mor til Else fant en gulfarge som ble ennå finere. Superfornøyd ❤ Garnet er utrolig mykt, ikke tungt og klør ikke. Kofta skal få mange fine høstkvelder, med en god bok og rødvin i glasset. Jeg elsker høsten.

//Sponset innhold//

Du finner olive signature tights på salg hos Bara Sportswear! 

Løpegleden er tilbake!

Når du tar frem vektvesten og legger ut på løpetur, da vet du at løpegleden er tilbake. Etter ett år med mye frustrasjon rundt løpingen min, føler jeg endelig at jeg nesten er tilbake der jeg var før jeg fikk astma og allergi. Det hjelper selvfølgelig også at det er mindre pollen i lufta, lufta er kjøligere og friskere og jeg har ganske enkelt kommet i bedre form igjen. Jeg har lagt igjen mange mil i løpeskoene siden i våres, det har gitt uttelling. Det viste også helgens Navy Race, som ga meg skikkelig mestringsfølelse og økt tro på meg selv og formen min.

Så idag dro jeg vektvesten ut fra bunnen av skapet. Det ble 8,2km med 5 kilo i vesten – nydelig høstvær.

Løpegleden er definitivt tilbake!