Vår plan denne helgen da NM på skøyter ble avlyst for Frank sin del, var å reise til vårt paradis Vang. Det virket først som en god ide sånn situasjonen er nå, hytta vår ligger for seg selv mellom gårder og noe spredt bebyggelse, langt fra folk. Men alt for mange har tenkt samme tanke, og små hyttekommuner over hele landet er nå svært bekymret på grunn av enorme tilstrømninger av hytteeiere. Vi elsker Vang, ja faktisk så høyt at vår aller største drøm er å bosette oss der permanent en dag. På grunn av den rå naturen. Og de varme folka! Nettopp derfor blir vi hjemme, frem til situasjonen ser annerledes ut. Det bør alle hytteeiere gjøre, i solidaritet med hyttebygda deres.

Dagens topptur gikk derfor til et flott turmål i nærmiljøet. Jeg har stort sett vært på tur med venninner eller alene når jeg har vært på tur i nærmiljøet her i Vestfold og Telemark. Frank er ofte på skøyteløp i helgene, og de helgene han ikke er det går turen alltid til Vang. Derfor var det utrolig koselig å få med Frank på tur i nærmiljøet.

Valget falt på Vettakollen, også kalt Berganvarden, Larviks høyeste topp. Taster du inn adressen Bergansløyfa 107 Steinsholt, så tar GPS’en deg til en liten parkeringsplass.

Første del av turen går på grusvei i slak motbakke, etter cirka 4-500 meter tar du av fra veien og inn på Vindfjellstien opp til venstre. Det er også skiltet.

Herfra lå det en del snø i terrenget, mulig det var derfor vi så lite til blåmerkingen, men det var ikke vanskelig å finne frem. Snøen var såpass hard at vi sank ikke langt gjennom – og vi så konturer av stien til toppen.

Det er ikke langt til toppen, rett i overkant av 3 km fra parkeringen, men det er 400 høydemeter, så ja, det er bratt. Den siste strekka er den bratteste.

På toppen er platået helt åpent og du har fantastisk utsikt i alle retninger. Her var vi helt for oss selv, og i turmålboka kunne vi se at det ikke hadde vært folk her på over en uke. Det er vel kanskje ikke så mange som finner veien opp hit når snøen fortsatt ligger i terrenget.

Det ble deilig lunsj i sola, før vi sklei ned igjen på snøen, skulle nesten hatt akebrett haha.

Totalt er turen cirka 6,5 km t/r. Utrolig deilig å komme ut for å lufte både hodet og kropp i disse dager, det anbefales.

God helg ❤

Godt nytt år! Håper alle har hatt en strålende feiring. 2019 ble ennå ett år med masse flotte naturopplevelser. Jeg har sett igjennom bilder, det er ikke lett å velge, men dette må bli topp 3 naturopplevelser i 2019.

1. Store Dyrhaugstind 2147 moh – Hurrungane i Luster kommune
2. Slettmarkpiggen 2163 moh og Slettmarkkampen 2032 moh – grensepunktet mellom Vang og Lom kommune
3. Belgjinøse 1600moh – Vang kommune (vintertur på randonee)

Store Dyrhaugstind 2147 moh

Her kjente jeg på mestringsfølelse av en annen verden. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme til denne toppen, men jeg stakk høydeskrekken langt ned i sekken og durte på i den luftige klyvingen ut mot toppen. Noe skrekkblandet fryd i det ansiktsuttrykket…

Slettmarkpiggen 2163 moh

Akkurat som Store Dyrhaugstind, var Slettmarkpiggen en real motivasjonsboost for min del. Planen var å gå til Slettmarkkampen, men da vi satt der fikk vi selvfølgelig lyst til å gå videre til Slettmarkpiggen. Været var strålende og klyvepartiet ned fra Slettmarkkampen (hvor det anbefales sikring i vått vær), var tørr og fin. Det mest utfordrende for min del ble derimot siste stykket ut til selve piggen, her var det ikke plass til stort mer enn en fot i tråkket.

Begjinøse 1600 moh

Dette var en av årets siste turer, 1.juledag i strålende vær på topptur i områdene bak hytta vår. Denne turen rykket raskt opp på lista, da lite slår det å gå i urørt snø på ski, tråkke sporene selv for så å nå toppen hvor Jotunheimens tinder stikker opp som ett snødekt fjellmassiv og sola er på vei ned over vakre Vang.

Jeg gleder meg til mange flere vakre naturopplevelser i året som kommer ❤

Ha en herlig 1.nyttårsdag ❤

Verdens vakreste plass, det er selvfølgelig Vang ❤️❤️ Rett og slett bildedryss fra en magisk ettermiddag på tur etter jobb.

Nå er det snart koselig fredagspoker på Mjøsvang kafé her i Vang. Jeg kan ikke poker, så spillingen får Frank ta seg av. Jeg er derimot utrolig god på pizzaspising, så det gleder jeg meg til 😉

God helg ❤️

Dette brødet/kaka er superenkel å lage. Jeg tror det tok cirka 2 minutter å slenge sammen røra. Perfekt til kaffen på tur.

Det du trenger:

2 modne bananer
3 egg
150 gram havremel (slenger ofte oppi en god håndfull havregryn i tillegg)
1 ts bakepulver
40 gram sukrin gold
1 dl melk
2 ts kanel
2 ts kardemomme

Ha bananene i en bolle, og mos med stavmikser. Tilsett resten av ingrediensene. Ha røra over i en brødform, med bakepapir. Stek på 175 grader, i 50 minutter.

Nytes best i fjellheimen ❤️

Jeg har alltid vært ekstremt fascinert av naturen. Helt fra jeg var liten har jeg elsket fjorder, fosser, fjell og daler. Andre dro til «syden», men for meg var bilferie i Norge med Naf boka toppen av lykke. Jeg ville aller helst stoppe ved alle fosser og fjell og skrev dagbok fra alle de fantastiske turene pappa planla for oss hver sommer. Da skolen begynte etter sommeren hadde jeg med bilder fra ferien på skolen, men det var ikke mange på min egen alder som forsto min forkjærlighet for norsk natur. Heldigvis skulle jeg som 26 åring møte en som følte det akkurat som meg, Frank.

Allerede etter en måned sammen dro vi på fjelltur til Haukeli. Etter to måneder dro vi på nok en fjelltur. I alle årene vi har vært sammen, har vi vært på fjellet hver eneste høst/sommer. Vi fantaserte tidlig om å eie vår egen hytte, men at drømmen skulle bli til vikelighet allerede i 2015 hadde vi aldri trodd.

Nå har vi vært hytteeiere i snart fire år, og vi blir aldri lei av å sitte på terrassen og bare se på fjellene. Det er den beste investeringen i livskvalitet vi noensinne har gjort. En plass for oss selv, vårt eget paradis, stille og rolig.

Vi har begge forelsket oss i Vang. Jeg blir alltid lei meg når vi skal dra fra hytta, det føles aldri som om vi har «nok» tid. Mulighetene er mangfoldige året rundt.

Denne helgen har vi hatt vår første tur på fjellski, på fjellet som ligger rett bak oss, Slettefjell. Det ble en helt magisk dag. Fjellskiene tok oss ut av løypene i urørt vinterterreng, med magisk utsikt til 2000-metere på den ene siden og Vangsfjella på den andre.

En dag skal vi nok bo her, det er drømmen på sikt. Fjellene har alltid hatt, og kommer alltid til å ha en magisk tiltrekningskraft på oss.

«De som har følt hva livet blant tinderne er,
eller kan være for et menneske,
behøver ikke lese om det, og de som aldri har følt det, vil så likevel ikke forstå»

~ Carl Wilhelm Rubenson

 God søndag ❤️

//Sponset innhold/reklame fra Tufte Wear og Bara Sportswear//

Året 2018 startet med en tøff tur til Tromsø for å følge min bror til cellegiftbehandling. Heldigvis fikk vi utover året gode nyheter. En ting har vi alle lært i denne familien, motgang gjør at vi blir sterkere sammen, vi knytter sterkere bånd og lærer å ikke ta livet for gitt. Min terapi i tøffe tider har vært å bruke mye tid ute, tid i aktivitet. Vi fikk mange fine skiturer på starten av 2018. Utover vinteren ble det også en herlig tur til nord med besøk hos min bror, svigerinne og nevø med aking og masse lek. Skiturer med mamma og pappa har vi også fått til.

Vi fikk tidenes påske til fjells, noe som dessverre ble siste påsken for svigerfar sin Vorsteh Fonn. Han fikk kreft, ble operert, men kreften kom tilbake igjen med full kraft. Uendelig takknemlig for alle fine turer vi fikk ha han med på og alle gode kosestunder.

Våren bøy på mange fine dager både utendørs og innendørs på trening med mine beste treningspartnere Frank og Hanne. Hanne tok også 2.plass i body fitness under OGP, helt rått.

Sommeren startet Frank og jeg med en uke på vakre Vis i Krotia. Det ble trening, crusing rundt øya, mye bad og avslapning og ikke minst mye god mat.

Mot slutten av juni startet endelig fottursesongen, og vi fikk tidenes sommer i fjellet. Det har vært så mange fantastiske toppturopplevelser i Jotunheimen at jeg har ikke ord. Tar gjerne en repeat på sommeren 2018 i året som kommer.

Klatring har det også blitt litt av, tiden strekker ikke helt til med skøytesatsningen til Frank, men vi er veldig glad for de øktene vi har fått til. Utrolig stas å få ha med vår nevø på 5 1/2 år i klatreveggen i sommer, som konstaterte at han måtte bare puste å tro på seg selv, så gikk det bra. De ordene tror jeg det er mange av oss som kan ta med oss.

Høsten bøy på ennå flere toppturer, dog til noe lavere topper enn vi hadde tenkt, da vinteren kom tidlig i fjellet. Høsten var kald og vindfull, men opplevelsene ble fantastiske.

Hjemme i Holmestrand ble høsten lang og jeg har fått brukt Botnemarka og turområdene i nærmiljøet mye mer enn tidligere. Det har vært utallige løpeturer til det jeg kaller min lille topp; Brannåsen. Det har også vært løpeturer videre innover i marka, gåturer til Hvittingen, Skrimtoppen, Orebergvannet osv.

Så kom den kalde fine tida. Vi rakk ett par siste fotturer i lett snø, før vi måtte finne frem skia. Jeg avsluttet året med å kjøpe fullt randonee utstyr, og målet for 2019 er å bli «dritago» på ski, skal iallefall lære meg å svinge – haha.

Igjennom hele året har selvfølgelig styrketrening også vært endel av hverdagen min. Jeg har trent mindre styrke enn tidligere, og det er helt bevist. Ja, jeg skulle gjerne fått tresiftret i knebøy før året var omme, men kjenner også at jeg har blitt mindre opptatt av hvor mye jeg løfter i de ulike øvelsene. Jeg vil ha en sunn, sterk kropp og trene variert, det er det viktigste.

Jeg har også vært igjennom mitt andre år som BARA ambassadør, og har bare blitt mer og mer glad i klærne. Det er ikke så vanskelig å se når du scroller nedover min instafeed, jeg eier ikke annet enn BARA tightser, alt annet er gitt bort eller solgt. Gleder meg til 2019 med BARA teamet.

Frank og jeg har også vært så heldige å bli Tufte Wear ambassadører. Tufte leverer supermyke og varme plagg, vi har begge falt for klærne. Bambull plaggene har jeg brukt i hele høst/vinter på løpeturer og fjellturer. Joggedressen har jeg flyttet inn i – heldigvis har jeg den i to farger.

Årets store begivenhet ble selvfølgelig avslutningen på året, hvor Frank kvalifiserte seg til NM allround på skøyter, og fikk gå 500, 1500 og 5000m. Du kan lese mer om veien dit i dette blogginnlegget.

Året 2018 har vært et år fullt av herlige opplevelser. Jeg gleder meg allerede til et nytt år med mange nye eventyr.

Godt Nytt År ❤

Jeg har fått anbefalte to bøker denne uken, en om stillhet, og en om introvert styrke. Den ene boken jeg bestilte kom i posten fredag; Stillhet i støyens tid. Jeg har allerede lest litt i boken, som omtaler stillhet og det å være utilgjengelig som dagens luksus.  I disse sosiale mediers tid, kan det være vanskelig å «skru av». I ferien klarte jeg ved en feiltagelse å slette både kalender, epost og alle min kontakter, det var så deilig at jeg ventet til ferien var over før jeg fikk fikset det. Jeg har også skrudd av varsler på apper, jeg får ikke beskjed om mottatt snap, epost, meldinger på messenger, likes og kommetarer på instagram osv, jeg må fysisk inn på appen. Skal jeg lese en bok, se en tv-serie osv, så legger jeg telefonen bort. Vekkerklokken på mobilen byttet vi ut for mange år siden med klokkeradio, og nå en ny DAB radio. Telefonen legges igjen på utsiden av soverommet, vi bruker «ikke forstyrr» funksjonen, mellom klokken 22-06 er det bare vår nærmeste familie som kommer igjennom dersom det skulle være viktig.

Som introvert har jeg ekstra stort behov for ro og stillhet. Alle tester viser at jeg er så langt ut på introvert skalaen som du kan komme. Det er kanskje derfor jeg alltid har trivdes så godt ute i naturen, på fjellet, der man ofte er alene og finner stillhet og ro.

Erling Kagge skriver i boken sin at den stillheten han finner i naturen har for han størst verdi, men det er også viktig å kunne finne stillhet når man er omgitt av støy. Jeg finner feks den stillheten når jeg putter musikk på øret, trener og stenger verden ute. På hytta kan jeg bare sitte på terrassen, se på utsikten, trenger egentlig ikke mer, det er den beste stillheten ❤️

Jeg har sagt til Frank at å være sammen med han er som å være alene. Det kan høres slemt ut, men det er et utrolig stort kompliment. Det å kunne være stille sammen, lese hver vår bok, høre på musikk, nyte naturen uten å måtte prate konstant, det er noe jeg setter utrolig stor pris på ❤️

«Å stenge verden ute handler ikke om å snu ryggen til omgivelsene, men det motsatte: Se verden litt tydeligere, holde en retning og forsøke å elske livet» Erling Kagge. 

Igår la min svigerinne Kristine ut noen fine ord på Facebook, og jeg ble inspirert til å skrive et lite blogginnlegg. Kristine skrev som sant er at det er så mye fokus på at man kun viser et glansbilde av sitt liv på sosiale medier. Jeg er også en av dem. Min instaprofil brukes til å inspirere til aktivitet og trening, det skal være gøy. Det betyr ikke at jeg aldri har dårlige dager eller perioder

Jeg tror mange glemmer at Instagram ikke gjenspeiler hele livet til personene bak, det er kun en liten del av det. Min instaprofil sier ingenting om at jeg natt til fredag måtte ta migrenemedisin, lørdag etter fjelltur måtte jeg ta ny pille og legge meg. Natt til mandag, ny pille og utpå dagen mandag måtte jeg dra hjem fra jobb, ny migrenepille og sove.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg ønsker at noen skal synes synd på meg, jeg skriver det for å minne dere på at ingen er supermennesker, vi har alle dårlige dager. De dårlige dagene frontes ikke i like stor grad på min instaprofil, da bildet over ikke akkurat utstråler treningsglede. Jeg ønsker å dele bilder med glede og energi, jeg ønsker å inspirere. Det er tross alt de gode dagene, de gode opplevelsene og de gode minnene som gjør at vi kommer igjennom de dårlige dagene.

God tirsdag !

Idag var det tilbake til hverdagen og jobb, men tror sjelden jeg har følt meg mer uthvilt etter en ferie. Noen synes kanskje det er rart med tanke på alle turene Frank og jeg har gått, syklet osv, men ferien har vært så utrolig innholdsrik med masse gode minner. Føler vi har fått gjort og opplevd så vanvittig mye på tre uker. En ting er iallefall sikkert, det blir tre uker sammenhengende i Valdres neste år også. Heldigvis er det mange fine helger fremover og ikke minst en uke i september som også skal tilbringes på hytta, så fjellturene blir det mange av utover høsten.

I helgen ble det en tur til Hamar, da isen er lagt i Vikingskipet. Frank fikk 5 gode økter på is, jeg fikk shoppet, løpt meg en tur og slappet maksimalt av. Digg å tilbringe siste helgen i ferien på hotell, selv om temperaturen var i overkant høy. Var faktisk deilig å søke dekning i Vikingskipet og ta på meg boblejakke haha. Vi rakk også en tur på Norsk Jernbanemuseum.

De siste ukene har jeg ikke akkurat sittet i ro, vi har gått/syklet cirka 182 km, 8500 høydemeter totalt. Det er MYE god rolig langkjøring, balansetrening (mye gåing i stein/ur) og ikke minst styrke i bein og rompe. Jeg har spist og drukket godt disse tre ukene, godterier midt i uka, og jeg som er så glad i øl har kost meg med gode IPA’er. Men…. alt har bare rast av når man er så aktiv i ferien. Intervaller har det derimot blitt lite av, så idag slo jeg til med en av Jon sine intervalløkter på mølla.

10 min oppvarming/rolig jogg
4x400m 2 min pause mellom hver
4x800m 2 min pause mellom hver
2x1600m 4 min pause mellom hver
10 min nedtrapping/rolig jogg

Det kaller jeg en kickass svettefest start på uka…….

God mandag!