Korona uke 1

Det er ikke ofte det er en fordel å være introvert i dagens samfunn, men akkurat nå tror jeg faktisk det er en fordel. I tillegg er jeg vant til å jobbe hjemme, jeg har vanligvis en fast dag hjemme per uke. Ja, det er noe helt annet å sitte hjemme fem dager i uken, men jeg synes det fungerer helt fint. Vi har daglige møter på Teams, lunsjen får jeg spist med verdens kjekkeste mann og aktivitetsnivået holdes oppe, mye takket være den fantastiske Botnemarka som jeg har rett på utsiden av stuedøra. 

Min aktivitetsuke ble slik:

Mandag – Intervaller ute
30 min oppvarming (astmaoppvarming som jeg kaller det)
3,2,1 intervaller
3 min drag, 1 min hurtig gange
2 min drag, 1 min hurtig gange
1 min drag, 2 min hurtig gange
X4 
15 min nedtrapping 



Tirsdag – styrkeøkt hjemme 
A1 3×12 brystpress m/manualer
B1 3×12+12 enarms roing m/manual
C1 3×8+8 bicepscurl m/manualer
C2 3×12 tricepspress m/manual
D1 3×10+10 enarms skulderpress m/manualer
D2 3×12+12 enarms sidehev m/manual
E1 3×12 pushups
F1 3×20 liggende legraises
F2 3×20 russian twist m/manual

Onsdag – styrkeøkt hjemme
A1 3×10 thrusters
B1 3×10+10 utfall fremover
C1 3×10+10 utfall bakover
D1 3×12+12 SLDL
E1 3×12 fronthev
E2 3×15 opptrekk m/strikk
F1 3×12 renegade row
F2 3×10 push ups
G1 3×15+15 sidekick
G2 3×15+15 back kick

Torsdag – løpetur
11 km i Botnemarka t/r Høgås

Fredag – gåtur
8-9 km i Botnemarka (Kentuckyhytta, Liglaner’n og videre til Brannåsen, retur i lysløypa)

Lørdag – gåtur
9 km rundtur til Knappen i Larvik

 

Søndag – styrke + mobilitetstrening hjemme
7 runder med følgende:
7 pullups
7+7 bulgarske splittbøy
7+7 dumbbell snatch
7 frontbøy
7 opptrekk til hake
7 v-ups
7 pushups
2-3 min pause mellom hver runde
Avsluttet med 20-30 min yoga/mobilitet

Ja, jeg savner hverdagen. Venner, familie, kollegaer, Vang, treningssenter osv. Men jeg forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen. Det er viktig at vi alle følger retningslinjer fra myndighetene. Sammen skal vi klare å bekjempe denne dritten og få hverdagen tilbake. 

Ta vare på hverandre, uten å ta på hverandre ❤

 

Jeg velger å være optimist!

Det er lenge siden jeg har skrevet et treningsrelatert blogginnlegg. De som følger meg på Instagram har sannsynligvis fått med seg at jeg ikke bare er på tur, det både løftes og løpes endel. Rett før jul knakk jeg endelig den tresifrede koden i knebøy og satte ny pers på 102,5 kg. Mine andre personlige både løfte,- og løperekorder er fra siste halvdel av 2016, før jeg begynte å slite med pust og allergilignende plager.

De siste tre årene har vært preget av mye frustrasjon på treningsfronten, men selv om fremgangen har uteblitt, har jeg fortsatt å trene. Jeg gir meg nemlig ikke så lett. I mars 2019 kom jeg endelig inn til en lungelege, alle tester viste tydelig astma. Med medisiner ble allmenntilstanden min mye bedre, men fremgangen uteble fremdeles på trening. 2020 startet med besøk hos en ny lege med bred kunnskap om astma og idrett, som forsto hvor viktig trening er for meg. Nye tester viste at lungene mine ikke responderte på medisinene jeg tok i forbindelse med trening. Jeg fikk nye astmamedisiner, så langt ser det ut til å fungere mye bedre.

Om tre måneder er det inn til nye tester, frem til det skal jeg jobbe for å øke oksygenopptaket. Nye styrkemål får komme senere i 2020. Nå er planen to intervalløkter i uken og tre styrkeøkter som alle blir fullkropp. Intervalløktene har min kjære Frank fått mene noe om, heldig som har en så god støttespiller med masse kunnskap på hjemmebane. I tillegg skal jeg bruke naturen, ut på tur så ofte jeg kan. Får jeg ikke til alle treninsøktene en uke, så er det styrkeøktene som ryker først, ikke intervallene.

Evig optimist, der har du meg, jeg har trua på at løpeformen skal komme tilbake. Kanskje jeg ikke kommer helt opp der jeg var, men bortimot hadde vært fantastisk gøy.

“Choose to be optimistic, it feels better.” – Dalai Lama ❤

Randonee – nedturen skal bli oppturen!

Jeg har alltid vært fascinert av å kunne nå fjelltopper vinterstid, utfordringen har vært mine manglende alpinferdigheter. Når jeg sier jeg er nybegynner på randonee, sier de fleste at jaja, men det kommer seg fort når man har stått alpint. Jeg har derimot ALDRI hatt alpinski på beina før ifjor vinter. Skikjøring i store skianlegg har ikke fristet, det er fjelltoppene som frister.

Det ble 3-4 turer i alpinanlegget på Filefjell ifjor, først i barnebakken, 2-3 åringene og Heidi på snart 40 år. Etter en halv dag i barnebakken tok jeg heisen til toppen og fikk kjørt noen runder i «voksenbakken». Jeg har fått mange gode teknikktips, og Frank er en god læremester. Jeg har forstått at jeg må bli litt mindre redd for fart, akkurat som jeg har blitt litt mindre redd for høyder de siste årene, så jeg har trua.

Frank fikk seg en fin randoneeturer med noen av gutta i bygda dagen før lille julaften til Purkeryggen. Jeg innså mine begrensninger, ruta er beskrevet som ekspert. Jeg tok fjellskia i løypene på stølsveien bak hytta og rant ned igjen på traktorveien rett til hytteveggen – herlig.

Det ble derimot to randoneeturer på meg også i jula. Vi har et eldorado av muligheter rett på utsiden av hyttedøra. Lille julaften gikk turen til Hensfjellet. Du finner turbeskrivelse her. Turen starter i bjørkeskogen, lett snø i lufta.

Etterhvert åpner landskapet seg opp, tiltross for noe tåke denne dagen så åpnet det seg tidvis opp med utsikt til vårt vakre Vang.

Det snødde ganske tett på toppen, vi kunne såvidt skimte Mjellknapp i tåka. Fellene ble tatt av og vi kjørte ned igjen til bjørkeskogen for å få litt le til lunsj. Ned fra Hensfjellet og til der bjørkeskogen starter er det fine øveforhold for en nybegynner som meg.

Den siste delen igjennom bjørkeskogen ble det mye ploging og litt utfordrende for meg, god trening for låra når man ploger så mye haha.

Første juledag våknet vi til fantastisk vær. Etter frokost tok vi på oss randoneeutstyret ved Slettefjellbommen (på Vangssida), og fulgte Slettefjellveien till krysset der skiløypene fortsetter innover stølsveien. Her skrådde vi mot venstre ut i terrenget og siktet oss inn på Belgjinøse. Starten på turen er den samme som til Blåe Berge, som du finner turbeskrivelse til her. Det ble mange stopp for å nyte utsikten, vindstille og magisk lys.

Jeg var usikker på om jeg ville orke å gå helt til Belgjinøse, da astmaen hadde kranglet litt vel mye på turen til Hensfjellet, men 1.juledag var det tørrere luft, noe mine lunger liker bedre og kroppen fungerte mye bedre. Jeg er ganske sta, og da jeg skimtet toppen steg motivasjonen betraktelig. Frank tråkket sporene foran hele veien, noe som gjorde det lettere for meg.

Plutselig var vi oppe og ble belønnet med så fantastisk utsikt at tårene trillet. Er det mulig at det kan bli så vakkert. Sola skinte over Vang og vi så Jotunheimens 2000-metere stikke opp i horisonten. Det var magisk vakkert.

Det ble lunsj i sola på toppen før vi rant ned igjen i solnedgangen. Frank valgte noen brattere partier og jeg noen litt slakere på nedkjøringen. Jeg blir aldri mett av denne utsikten.

Denne turen skal vi definitivt ta igjen, supert for nybegynnere som meg. Snøforholdene nå var helt perfekte, masse myk herlig snø, og med alle mine knall og fall var det veldig greit haha.

Jeg liker fremdeles best oppturen, som også er fantastisk bra trening. Men målet er at nedturen skal bli oppturen.

Og ja, som Vangspatriot har jeg selvfølgelig fått kjøpt Vangspannebånd til meg selv og Vangslue til Frank. Love it ❤

 

10 000 følgere!

//Inneholder sponsede produkter//

For ett par uker tilbake nådde jeg 10 000 følgere, at så mange ønsker å følge lille meg, det synes jeg er utrolig stas. Jeg har aldri puttet penger i instagram og sponset innleggene mine, allikevel er det mange som har funnet frem til min konto. Det er gøy.

Da jeg startet bloggen og min offentlige instaprofil var ønsket mitt følgende: Jeg skulle ganske enkelt inspirere til en aktiv livsstil. Selv om det ikke finnes noen garantier her i livet, så er fysisk aktivitet selve grunnlaget vi legger for å bli gamle med god helse. Listen over helsegevinster ved aktivitet er lang. Derfor er det viktig å ta vare på kroppen sin.

Jeg har fått flere tilbud om at å fronte ulike produkter. Jeg har stort sett sagt nei til alt. Det er to unntak:

– Bara Sportswear
– Tufte Wear

Bara Sportswear er et merke jeg har brukt og fremdeles bruker mye selv. Det er ganske enkelt et produkt jeg hele tiden har kunnet stå inne for. Jeg var ambassadør i 2 år før Bara valgte å avvikle ordningen. Jeg bruker derimot fremdeles klærne deres på trening, og på løpeturene er tightsen alltid på, beste løpetightsen.

Tufte Wear: Frank og jeg er mye på tur, og fikk tidlig øynene opp for bambull produktene til Tufte. Ifjor høst søkte vi om å bli ambassadører og ble plukket ut. Ikke bare lager Tufte Wear fantastisk turtøy, de har også joggedresser, t-skjorter og andre produkter som jeg bruker mye til hverdags. Plaggene er supermyke. I tillegg har Tufte fokus på bærekraft og har fokus på miljøvennlige tekstiler.

Jeg håper forsatt å kunne inspirere til fysisk aktivitet og en aktiv hverdag. Det er ikke lenger like viktig for meg hvor mye jeg løfter eller hvor fort jeg løper, for meg er variasjon viktig. Noen uker får jeg inn 4 styrkeøkter og 2 intervalløkter, andre uker kan det bli en styrkeøkt og fem fjellturer. For er det en ting jeg brenner for, så er det at #liveterbestute.

Tusen tusen takk for at dere følger meg ❤ Det gjør meg hoppende glad!

PS! Kjører en giveaway på min instaprofil. Du kan vinne et gavekort på 1000,- kroner hos Tufte Wear.

 

Sing Hallelujah!

Sing Hallelujah! Sing it, yeah! Sing Hallelujah! Noen som husker den hiten fra tidlig 90-tallet? Det var litt sånn jeg følte det da jeg for første gang på snart to år våknet ti minutter før klokka skulle ringe kl 6 og følte meg uthvilt. Jeg hadde glemt hvordan normal pust skal være, fy flate så digg.

Jeg var inne til noen siste tester igår hos lungespesialist, og det er ingen tvil, jeg har astma, også når jeg ikke er i fysisk aktivitet. Jeg har nå fått forebyggende medisiner som skal tas hver dag, i tillegg til anfallsmedisin, som legen sa, dette kommer til å bli kjempe bra. Du skal ta kontroll over astmaen, den skal ikke ha kontroll over deg.

Med min nye vidunderkur innabords, la jeg selvfølgelig ut på løpetur i det fine vårværet, fy flate så digg det er å puste ordentlig. Dette var heller ikke verdens beste løpetur, må bli kjent med medisin og hvordan kroppen responderer. Men jeg har trua, dette skal bli bra. Jeg er tross alt evig optimist, og lener meg til ordrene fra en annen sang jeg gaulet til på jenterommet på slutten av 80 tallet……

Optimist, jeg vet det går bra til sist
Så lenge jeg lever her er jeg en Optimist
Jeg er en Optimist!

God lillelørdag ❤️

 

You may see me struggle, but you will never see me quit.

Dette innlegget skriver jeg kanskje mest for min egen del, fordi det hjelper å få skrevet ting ned. Det siste halvåret har jeg hatt lite energi. Nei, det ser ikke sånn ut i sosiale medier, og innimellom har jeg dager med «trøkk» på trening, men det har vært langt mellom dem i det siste.

Siste halvdel av 2016 var jeg i mitt livs form, jeg løfta tungt, hadde god kondisjon og løp hinderløp så det spruta i søla. Jeg løp 10km på 51:47, 4×4 intervaller på 13,5 km/t, 16x400m på 16 km/t. Jeg løfta 125kg i mark, var på god vei til 100kg i bøy, tok 15 pullups.

2017 bestemte jeg meg for å jobbe mot å komme meg under 50 min på mila, men utover vinteren ble noen av løpeøktene unormalt tunge, pusten ville ikke. Jeg løp min dårligste 10km noensinne. Det ble ikke bedre utover våren, kløe/rennende øyne, kløe/tørrhet i hals, og en pust som til tider absolutt ikke hang med. Allergitester viste at det var «noe» der, men slo ikke ut spesifikt. Jeg ble allikevel satt på allergitabletter, etterhvert også Ventoline (astmamedisin) som jeg skulle ta før kondisjonsøkter.

I gode perioder er det lett å glemme, da er jeg den første til å tenke at det går sikkert over. Jeg løp Navy Race tidlig i august, følte meg ganske bra i formen, men lenger ut på høsten sa kroppen stopp igjen. Jeg valgte å stå over Toughest. Høsten og vinteren 2018 ble tung, lange perioder med fuktig luft gjorde ting verre.Når «anfallene» kommer merker jeg det spesielt i øyne og hals, føles som om jeg skal få influensa, og jeg blir trøtt. Når arbeidsdagen er over er ikke treningsmotivasjonen på topp. Likevel har jeg fremdeles ikke stått over en planlagt treningsøkt. Hvorfor? Fordi jeg «våkner» på trening, det gir meg noe mer energi. Jeg går inn i min egen boble, og jeg løfter fortsatt ganske tungt. Det gir meg mestringsfølelse.

Til tider er det allikevel demotiverende, spesielt konidsjonsmessig, å se hvor langt bak jeg er der jeg var for to år siden. Det gjør at jeg står over å bli med på crossfit, står over hinderløp, melder meg ikke på noen nye 10 kilometer løp, og vil helst ikke trene for harde økter sammen med noen, fordi jeg føler meg ikke så rå lenger.

Treningen ble min greie da mange migreneanfall gjorde at jeg måtte si fra meg ansvar på jobb. Kroppen taklet ikke lange reiser til blant annet Asia med omstilling av døgnet, og det føltes som et nederlag. Jeg fant meg en ny arena jeg kunne mestre; trening. En strukturert hverdag og trening ga meg etterhvert mye bedre helse, og treningen har siden 2014 vært min terapi, den har gitt meg så ufattelig mye.

Jeg hater å snakke om dette. Når noen spør meg hvordan det går, så er jeg mester på å tulle det bort. Svarer jeg ærlig, får jeg dårlig samvittighet etterpå, føler jeg klager. Jeg har egentlig ikke noe å klage over. Heldigvis er jeg sta, jeg gir ikke opp så lett. I februar skal jeg til en allergi og lungespesialist. Jeg håper at det kan gi noen svar. Imellomtiden skal jeg fortsette å trene, og glede meg over øktene som faktisk føles bra, for det er noen av dem.

You may see me struggle, but you will never see me quit.

God søndag ❤

Pepperkaker, maksløft og snart juleferie!

For en salig blanding denne overskriften tilsier, haha.

Lite blogging den siste tiden, som delvis skyldes at jeg ikke har hatt overskudd til å skrive. Ikke noe jeg sier så mye om på min instagramprofil, men jeg plages med allergi,- og astma. Tidvis gjør det meg blant annet veldig trøtt. Enkelte dager har jeg bare lyst til å kjøre hjem fra jobb å sove. Flere vil sikkert hevde at jeg ikke trenger å trene, men selv om ikke alle øktene er like bra, så er det alltid noe bra i hver økt som min beste Hanne sa. Det er også treningen som gir meg energi, godfølelse og mestringsfølelse. Det gjør dagene mine bedre.

Jeg har tatt røntgen av lungene, og heldigvis er det ikke noe galt med dem. I februar skal jeg videre til en spesialist for å forhåpentligvis få flere svar og mer riktig medisinering enn jeg har per idag.

Og apropos godfølelse, jeg makset i knebøy forrige uke, 95kg, 5kg unna målet mitt. Jeg har sagt det før, det er «uvanlig» mange kilo i forskjell fra min maks i bøy (95kg), til min maks i markløft (125kg). Bøy er og blir min hat/elsk øvelse, men nå nærmer jeg meg endelig tresifret. Dersom jeg ikke klarer det på denne siden av året, så er det nye sjanser i 2019.

Noen etterspurte oppskrift på pepperkakene jeg la ut bilder av på instastory. Denne oppskriften har gått i arv i flere generasjoner, en liten familiehemmelighet faktisk.

125 gram margarin
125 gram sukker
125 gram lys sirup
0,5 dl melk
375 gram hvetemel
1/2 ts ingefær
1/2 ts pepper
1 ts bakepulver

Deigen må stå kjølig, gjerne i kjøleskapet over natten. Dagen etter er det bare å sette i gang med kjevlingen 🙂

Stekes på 175 grader i 10-12 minutter

Mine to slag til jul, kjeks og pepperkaker er i boks. Nå er det bare litt over en uke igjen til juleferie i vårt vakre Valdres ❤

God onsdag!