Litt klokere!

// inneholder sponsede klær fra Tufte Wear//

Onsdag var jeg hos Best Helse på Nordstrand for andre gang, denne gangen for løpetest. Etter 1 1/2 uke med lite energi var jeg veldig spent. Jeg fikk ingen astmamedisin før testen. Mølla ble kjørt igang med 5% stigning og 10 km/t, ingen oppvarming, etterhvert økte farten hvert trettiende sekund til jeg trodde jeg ikke skulle klare å puste mer. Rett etter testen kommer hosten, følte meg utrolig sliten. Jeg får astmamedisin og nye pusteprøver gjennomføres. Jeg fikk rundt 12-15 doser astmamedsin, lungefunksjonen min falt så drastisk etter testen at de ikke ville sende meg hjem før de hadde fått den under kontroll igjen. Det var ingen tvil, jeg har astma.

Mest av alt følte jeg bare en enorm lettelse, kanskje fordi jeg også fikk konstatert at jeg har O2 opptak som en 20-åring, og havnet i gruppen «superior» for kvinner i min aldersgruppe, haha. Men mest av alt fordi jeg nå endelig får hjelp, fordi det er en forklaring på for hvorfor jeg har slitt med pusten de siste to årene. Hvorfor jeg har følt meg som en sinke under hinderløp, hvorfor løpingen bare har gått nedover, hvorfor turer i fjellet til tider har vært utrolig tunge, hvorfor jeg føler at jeg ikke har pust nok til knebøy osv. Jeg er ikke i dårlig form, jeg har astma!

I slutten av mars skal jeg inn til flere tester. Mange av symptomene mine kan forklares med astma, men noen av dem kan kanskje ikke det. Det er vanskelig å forklare for omgivelsene at man er helt tom for krefter, bare vil sove. Trøtt? Hvem er det som ikke er trøtt? Du klarer jo å trene?

Zombiefølelsen kommer og går, den kan vare i noen dager, eller over ett par uker. Noen dager er verre enn andre. Mandag og tirsdag denne uken ble det heller ingen trening, det var rett hjem for å sove etter jobb. Men nå er jeg i et system, og skal få hjelp. Jeg vet litt mer og er litt klokere.

Torsdag våknet kroppen til liv igjen, jeg fikk en knallbra økt sammen med min beste Hanne. Fredag ble det intervaller og igår ble det en ny styrkeøkt. På ettermiddagen trengte jeg frisk luft, tanken på skitur i sørpete skispor fristet ikke. Jeg gjorde et kjapt googlesøk og fant en tur rundt Bjerkøya i Sande. Jeg gikk motsatt vei av det som er beskrevet i turbeskrivelsen. Fant meg en fin benk med utsikt over sjøen, kaffe og polarbrød med brunost i sekken – perfekt.

Han søtingen her sto midt på stien 🙂

Det var lite snø på stien, jeg hadde med meg brodder i sekken, men snøen var så myk at det ble ikke nødvendig å ta dem på. Jeg hadde tjuvlånt buksa til Frank, fullt Tufte antrekk fra innerst til ytterst. Utrolig deilig å få en så fin lørdag med både trening og tur i vakre omgivelser.

Nyt de små tingene, for en dag vil du kanskje se tilbake og oppdage at det var de som var de store.

God søndag ❤

Reklamer

Brannåsen!

//Inneholder sponsede klær fra Tufte Wear//

Idag la jeg ut på tur med hodelykt, ute av døra cirka klokken åtte. Sekken var pakket med polarbrød, kaffe, vann og selvfølgelig litt sjokolade. Himmelen sto i brann. Målet for turen var Brannåsen, eller det jeg kaller «min lille topp».

Jeg så på Facebooksiden til Holmestrand og Omegn turistforening at forholdene i Botnemarka var dårlige både på ski og til fots, men med brodder så burde det gå bra. Da jeg gikk innover i skogen ble jeg overrasket over hvor lite snø det faktisk var. Den første kilometeren er det fortsatt mulig å gå på ski, jeg holdt meg derfor hele veien helt i kanten for ikke å ødelegge  løypene. Underlaget er hardt, så det var ikke noe problem å gå med brodder.

Lenger innover i skogen var dessverre skiføret helt borte, bare barnåler, kvist og grus .

Sist jeg var på Brannåsen var 1 desember, da med løpesko på føttene. Utrolig heldig som har så fine turområder rett på utsiden av døra. Da jeg kom opp, dro jeg frem sittunderlag, kaffe, polarbrød med brunost og sjokolade. Det var ikke veldig kaldt ute idag, og jeg hadde godt med klær på meg, så ble sittende en god halvtime å se sola stå opp.

Det er rett i underkant av 4 km fra Botnestua til Brannåsen, det ble en fin tur på 8 km t/r. En utrolig deilig start på søndagen ❤

God søndag ❤

Tufte: Det er alltid mulig å bli bedre!

Forrige uke fikk Frank og jeg beskjed om at vi var plukket ut som ambassadører for Tufte Wear. Det var utrolig moro å bli plukket ut i en så stor haug med søkere. Tufte Wear ble grunnlagt av Olaf Tufte; den doble olympiske mesteren, bonden, brannmannen fra Vestfold. Han er en av Franks største forbilder, og mantraet til Olaf og Tufte Wear; «Det er alltid mulig å bli bedre», har sannsynligvis gått igjennom hodet til Frank tusenvis av ganger på trening.

Tufte Wear er ikke bare norsk, men er altså grunnlagt av en av Norges råeste idrettsutøver gjennom alle tider, som på toppen av det hele er fra vårt hjemfylke Vestfold – det er ganske så kult! Tufte Wear har et stort fokus på å produsere sine produkter på den mest miljøvennlige måten de kjenner til. Flere av plaggene inneholder bambus. Bambus vokser fort, behøver ingen ekstra  vanning foruten regnvann, heller ingen kjemikalier eller sprøytemidler. I tillegg er bambusviskose allergivennlig. Du kan lese mer om bambus på hjemmesiden til Tufte Wear her. Med denne bakgrunnen, er Tufte Wear et klesmerke vi med hånden på hjertet kan si vi er stolte å være ambassadører for.

Fredag kom vår første pakke med klær fra Tufte Wear i posten, det var litt som julaften hos Tindvikene. De fleste har vel fått med seg at vi er over gjennomsnittet glad i fjellturer, året rundt. I velkomstpakken var det sokker, undertøy, t-skjorter, bambull stilongs og genser, hettegenser, luer og Tufte Unisex Bambull® Blend jakke/genser. Alle plaggene er supermyke, klør ikke og har en utrolig fin passform. Flere av plaggene er dessuten supre til hverdagsaktiviteter av ulike slag, enten på vei til trening eller for avslapning hjemme i sofaen.

Frank og jeg gleder oss allerede til å bruke plaggene på tur, vi hører nemlig rykter om skiføre i nærheten av hytta.

God søndag!

//Sponset innhold/reklame//

 

16km i Botnemarka!

Fjellturer har alltid vært det jeg trives best med, topper med fantastisk utsikt. Fjellet har alltid fascinert meg, man blir så uendelig liten i den mektige naturen. Det er magisk.

Men, det er ille å ha så flotte turområder som Botnemarka rett på utsiden av husdøra og ikke bli litt bedre kjent.

I 12 år har jeg stort sett brukt Botnemarka til løpeturene mine, da enten til Brannåshytta (ca 8 km t/r) eller Høgås (ca 11 km t/r). De tre siste søndagene har jeg derimot latt løpeskoa stå igjen hjemme, pakket niste og kaffe og dratt på skogstur. Idag ble det igjen en ny søndagstur, denne gangen til Orebergvannet.

Det er flere alternativ inn til Orebergvannet, jeg gikk fra Botnestua, samme utgangspunkt som løpeturene mine. Fulgte grusveien helt inn til bunn av bakken der man går opp til Brannåsen, her tok jeg av til venstre, blåmerket løype mot Orebergvann. Det er gode stier innover og godt merket. Etterhvert kom jeg frem til Nordre Løkenseter, da hadde jeg gått cirka 7 km.

Jeg fortsatte videre på den blåmerka stien og fikk etter ytterligere en kilometer, Orebergvann på venstre side. Nede på plassen ved brygga hadde en gruppe med ungdommer satt opp camp og hadde sannsynligvis tilbrakt natten ute, det var hengekøyer i flere trær og grilling av pølser på bål, herlig. Jeg fant meg en plass i sola litt lenger borte fra selve campen, drakk kaffe og spiste polarbrød med brunost – nydelig.

Deretter snudde jeg nesa hjemover, tok en litt annen vei tilbake til Brannåshytta, forbi Tyriåsen, samt en liten ekstra avstikker på slutten av turen. Totalt ble det 15,7 kilometer og 390 høydemeter ifølge pulsklokka.

Frank har kjøpt kart over Botnemarka til meg, så hvis snøen ikke kommer på en stund, skal jeg få til flere nye turer. Det er uendelig med muligheter rett på utsiden av husdøra vår, og livet er så definitivt best ute ❤

God søndag!