Tufte: Det er alltid mulig å bli bedre!

Forrige uke fikk Frank og jeg beskjed om at vi var plukket ut som ambassadører for Tufte Wear. Det var utrolig moro å bli plukket ut i en så stor haug med søkere. Tufte Wear ble grunnlagt av Olaf Tufte; den doble olympiske mesteren, bonden, brannmannen fra Vestfold. Han er en av Franks største forbilder, og mantraet til Olaf og Tufte Wear; «Det er alltid mulig å bli bedre», har sannsynligvis gått igjennom hodet til Frank tusenvis av ganger på trening.

Tufte Wear er ikke bare norsk, men er altså grunnlagt av en av Norges råeste idrettsutøver gjennom alle tider, som på toppen av det hele er fra vårt hjemfylke Vestfold – det er ganske så kult! Tufte Wear har et stort fokus på å produsere sine produkter på den mest miljøvennlige måten de kjenner til. Flere av plaggene inneholder bambus. Bambus vokser fort, behøver ingen ekstra  vanning foruten regnvann, heller ingen kjemikalier eller sprøytemidler. I tillegg er bambusviskose allergivennlig. Du kan lese mer om bambus på hjemmesiden til Tufte Wear her. Med denne bakgrunnen, er Tufte Wear et klesmerke vi med hånden på hjertet kan si vi er stolte å være ambassadører for.

Fredag kom vår første pakke med klær fra Tufte Wear i posten, det var litt som julaften hos Tindvikene. De fleste har vel fått med seg at vi er over gjennomsnittet glad i fjellturer, året rundt. I velkomstpakken var det sokker, undertøy, t-skjorter, bambull stilongs og genser, hettegenser, luer og Tufte Unisex Bambull® Blend jakke/genser. Alle plaggene er supermyke, klør ikke og har en utrolig fin passform. Flere av plaggene er dessuten supre til hverdagsaktiviteter av ulike slag, enten på vei til trening eller for avslapning hjemme i sofaen.

Frank og jeg gleder oss allerede til å bruke plaggene på tur, vi hører nemlig rykter om skiføre i nærheten av hytta.

God søndag!

//Sponset innhold/reklame//

 

Reklamer

16km i Botnemarka!

Fjellturer har alltid vært det jeg trives best med, topper med fantastisk utsikt. Fjellet har alltid fascinert meg, man blir så uendelig liten i den mektige naturen. Det er magisk.

Men, det er ille å ha så flotte turområder som Botnemarka rett på utsiden av husdøra og ikke bli litt bedre kjent.

I 12 år har jeg stort sett brukt Botnemarka til løpeturene mine, da enten til Brannåshytta (ca 8 km t/r) eller Høgås (ca 11 km t/r). De tre siste søndagene har jeg derimot latt løpeskoa stå igjen hjemme, pakket niste og kaffe og dratt på skogstur. Idag ble det igjen en ny søndagstur, denne gangen til Orebergvannet.

Det er flere alternativ inn til Orebergvannet, jeg gikk fra Botnestua, samme utgangspunkt som løpeturene mine. Fulgte grusveien helt inn til bunn av bakken der man går opp til Brannåsen, her tok jeg av til venstre, blåmerket løype mot Orebergvann. Det er gode stier innover og godt merket. Etterhvert kom jeg frem til Nordre Løkenseter, da hadde jeg gått cirka 7 km.

Jeg fortsatte videre på den blåmerka stien og fikk etter ytterligere en kilometer, Orebergvann på venstre side. Nede på plassen ved brygga hadde en gruppe med ungdommer satt opp camp og hadde sannsynligvis tilbrakt natten ute, det var hengekøyer i flere trær og grilling av pølser på bål, herlig. Jeg fant meg en plass i sola litt lenger borte fra selve campen, drakk kaffe og spiste polarbrød med brunost – nydelig.

Deretter snudde jeg nesa hjemover, tok en litt annen vei tilbake til Brannåshytta, forbi Tyriåsen, samt en liten ekstra avstikker på slutten av turen. Totalt ble det 15,7 kilometer og 390 høydemeter ifølge pulsklokka.

Frank har kjøpt kart over Botnemarka til meg, så hvis snøen ikke kommer på en stund, skal jeg få til flere nye turer. Det er uendelig med muligheter rett på utsiden av husdøra vår, og livet er så definitivt best ute ❤

God søndag!