Korona uke 1

Det er ikke ofte det er en fordel å være introvert i dagens samfunn, men akkurat nå tror jeg faktisk det er en fordel. I tillegg er jeg vant til å jobbe hjemme, jeg har vanligvis en fast dag hjemme per uke. Ja, det er noe helt annet å sitte hjemme fem dager i uken, men jeg synes det fungerer helt fint. Vi har daglige møter på Teams, lunsjen får jeg spist med verdens kjekkeste mann og aktivitetsnivået holdes oppe, mye takket være den fantastiske Botnemarka som jeg har rett på utsiden av stuedøra. 

Min aktivitetsuke ble slik:

Mandag – Intervaller ute
30 min oppvarming (astmaoppvarming som jeg kaller det)
3,2,1 intervaller
3 min drag, 1 min hurtig gange
2 min drag, 1 min hurtig gange
1 min drag, 2 min hurtig gange
X4 
15 min nedtrapping 



Tirsdag – styrkeøkt hjemme 
A1 3×12 brystpress m/manualer
B1 3×12+12 enarms roing m/manual
C1 3×8+8 bicepscurl m/manualer
C2 3×12 tricepspress m/manual
D1 3×10+10 enarms skulderpress m/manualer
D2 3×12+12 enarms sidehev m/manual
E1 3×12 pushups
F1 3×20 liggende legraises
F2 3×20 russian twist m/manual

Onsdag – styrkeøkt hjemme
A1 3×10 thrusters
B1 3×10+10 utfall fremover
C1 3×10+10 utfall bakover
D1 3×12+12 SLDL
E1 3×12 fronthev
E2 3×15 opptrekk m/strikk
F1 3×12 renegade row
F2 3×10 push ups
G1 3×15+15 sidekick
G2 3×15+15 back kick

Torsdag – løpetur
11 km i Botnemarka t/r Høgås

Fredag – gåtur
8-9 km i Botnemarka (Kentuckyhytta, Liglaner’n og videre til Brannåsen, retur i lysløypa)

Lørdag – gåtur
9 km rundtur til Knappen i Larvik

 

Søndag – styrke + mobilitetstrening hjemme
7 runder med følgende:
7 pullups
7+7 bulgarske splittbøy
7+7 dumbbell snatch
7 frontbøy
7 opptrekk til hake
7 v-ups
7 pushups
2-3 min pause mellom hver runde
Avsluttet med 20-30 min yoga/mobilitet

Ja, jeg savner hverdagen. Venner, familie, kollegaer, Vang, treningssenter osv. Men jeg forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen. Det er viktig at vi alle følger retningslinjer fra myndighetene. Sammen skal vi klare å bekjempe denne dritten og få hverdagen tilbake. 

Ta vare på hverandre, uten å ta på hverandre ❤

 

10 000 følgere!

//Inneholder sponsede produkter//

For ett par uker tilbake nådde jeg 10 000 følgere, at så mange ønsker å følge lille meg, det synes jeg er utrolig stas. Jeg har aldri puttet penger i instagram og sponset innleggene mine, allikevel er det mange som har funnet frem til min konto. Det er gøy.

Da jeg startet bloggen og min offentlige instaprofil var ønsket mitt følgende: Jeg skulle ganske enkelt inspirere til en aktiv livsstil. Selv om det ikke finnes noen garantier her i livet, så er fysisk aktivitet selve grunnlaget vi legger for å bli gamle med god helse. Listen over helsegevinster ved aktivitet er lang. Derfor er det viktig å ta vare på kroppen sin.

Jeg har fått flere tilbud om at å fronte ulike produkter. Jeg har stort sett sagt nei til alt. Det er to unntak:

– Bara Sportswear
– Tufte Wear

Bara Sportswear er et merke jeg har brukt og fremdeles bruker mye selv. Det er ganske enkelt et produkt jeg hele tiden har kunnet stå inne for. Jeg var ambassadør i 2 år før Bara valgte å avvikle ordningen. Jeg bruker derimot fremdeles klærne deres på trening, og på løpeturene er tightsen alltid på, beste løpetightsen.

Tufte Wear: Frank og jeg er mye på tur, og fikk tidlig øynene opp for bambull produktene til Tufte. Ifjor høst søkte vi om å bli ambassadører og ble plukket ut. Ikke bare lager Tufte Wear fantastisk turtøy, de har også joggedresser, t-skjorter og andre produkter som jeg bruker mye til hverdags. Plaggene er supermyke. I tillegg har Tufte fokus på bærekraft og har fokus på miljøvennlige tekstiler.

Jeg håper forsatt å kunne inspirere til fysisk aktivitet og en aktiv hverdag. Det er ikke lenger like viktig for meg hvor mye jeg løfter eller hvor fort jeg løper, for meg er variasjon viktig. Noen uker får jeg inn 4 styrkeøkter og 2 intervalløkter, andre uker kan det bli en styrkeøkt og fem fjellturer. For er det en ting jeg brenner for, så er det at #liveterbestute.

Tusen tusen takk for at dere følger meg ❤ Det gjør meg hoppende glad!

PS! Kjører en giveaway på min instaprofil. Du kan vinne et gavekort på 1000,- kroner hos Tufte Wear.

 

You raise me up, so I can stand on mountains!

When I am down and, oh my soul, so weary
When troubles come and my heart burdened be
Then, I am still and wait here in the silence
Until you come and sit awhile with me

You raise me up, so I can stand on mountains
You raise me up, to walk on stormy seas
I am strong, when I am on your shoulders
You raise me up… To more than I can be

-Josh Groban

2006, vår første fjelltur sammen til Beitostølen og litt senere til Haukeli.

Siden den gang har det blitt utallige fjellturer, både vinter, vår, sommer og høst.

2007

2008

2009

2010

2011 blant annet tur til Indonesia, og Gili øyene.

Mange reiser til varme eksotiske strøk; Indonesia, Singapore, Thailand, Maldivene, bilferier i Europa, storbyweekend i New York, London osv….

 

Men vi returnerer hvert eneste år til fjellet….

2012

2013

2014

2015 – året da vi endelig kjøper vår egen hytte, i vårt paradis, Vang i Valdres.

2016

2017

2018

2019

You raise me up, so I can stand on mountains
You raise me up, to walk on stormy seas
I am strong, when I am on your shoulders
You raise me up… To more than I can be

Gratulerer med 10 års bryllupsdag min elskede, jeg gleder meg til alle nye opplevelser vi skal dele i årene fremover. Jeg elsker deg høyere enn himmelen ❤

Sing Hallelujah!

Sing Hallelujah! Sing it, yeah! Sing Hallelujah! Noen som husker den hiten fra tidlig 90-tallet? Det var litt sånn jeg følte det da jeg for første gang på snart to år våknet ti minutter før klokka skulle ringe kl 6 og følte meg uthvilt. Jeg hadde glemt hvordan normal pust skal være, fy flate så digg.

Jeg var inne til noen siste tester igår hos lungespesialist, og det er ingen tvil, jeg har astma, også når jeg ikke er i fysisk aktivitet. Jeg har nå fått forebyggende medisiner som skal tas hver dag, i tillegg til anfallsmedisin, som legen sa, dette kommer til å bli kjempe bra. Du skal ta kontroll over astmaen, den skal ikke ha kontroll over deg.

Med min nye vidunderkur innabords, la jeg selvfølgelig ut på løpetur i det fine vårværet, fy flate så digg det er å puste ordentlig. Dette var heller ikke verdens beste løpetur, må bli kjent med medisin og hvordan kroppen responderer. Men jeg har trua, dette skal bli bra. Jeg er tross alt evig optimist, og lener meg til ordrene fra en annen sang jeg gaulet til på jenterommet på slutten av 80 tallet……

Optimist, jeg vet det går bra til sist
Så lenge jeg lever her er jeg en Optimist
Jeg er en Optimist!

God lillelørdag ❤️

 

Litt klokere!

// inneholder sponsede klær fra Tufte Wear//

Onsdag var jeg hos Best Helse på Nordstrand for andre gang, denne gangen for løpetest. Etter 1 1/2 uke med lite energi var jeg veldig spent. Jeg fikk ingen astmamedisin før testen. Mølla ble kjørt igang med 5% stigning og 10 km/t, ingen oppvarming, etterhvert økte farten hvert trettiende sekund til jeg trodde jeg ikke skulle klare å puste mer. Rett etter testen kommer hosten, følte meg utrolig sliten. Jeg får astmamedisin og nye pusteprøver gjennomføres. Jeg fikk rundt 12-15 doser astmamedsin, lungefunksjonen min falt så drastisk etter testen at de ikke ville sende meg hjem før de hadde fått den under kontroll igjen. Det var ingen tvil, jeg har astma.

Mest av alt følte jeg bare en enorm lettelse, kanskje fordi jeg også fikk konstatert at jeg har O2 opptak som en 20-åring, og havnet i gruppen «superior» for kvinner i min aldersgruppe, haha. Men mest av alt fordi jeg nå endelig får hjelp, fordi det er en forklaring på for hvorfor jeg har slitt med pusten de siste to årene. Hvorfor jeg har følt meg som en sinke under hinderløp, hvorfor løpingen bare har gått nedover, hvorfor turer i fjellet til tider har vært utrolig tunge, hvorfor jeg føler at jeg ikke har pust nok til knebøy osv. Jeg er ikke i dårlig form, jeg har astma!

I slutten av mars skal jeg inn til flere tester. Mange av symptomene mine kan forklares med astma, men noen av dem kan kanskje ikke det. Det er vanskelig å forklare for omgivelsene at man er helt tom for krefter, bare vil sove. Trøtt? Hvem er det som ikke er trøtt? Du klarer jo å trene?

Zombiefølelsen kommer og går, den kan vare i noen dager, eller over ett par uker. Noen dager er verre enn andre. Mandag og tirsdag denne uken ble det heller ingen trening, det var rett hjem for å sove etter jobb. Men nå er jeg i et system, og skal få hjelp. Jeg vet litt mer og er litt klokere.

Torsdag våknet kroppen til liv igjen, jeg fikk en knallbra økt sammen med min beste Hanne. Fredag ble det intervaller og igår ble det en ny styrkeøkt. På ettermiddagen trengte jeg frisk luft, tanken på skitur i sørpete skispor fristet ikke. Jeg gjorde et kjapt googlesøk og fant en tur rundt Bjerkøya i Sande. Jeg gikk motsatt vei av det som er beskrevet i turbeskrivelsen. Fant meg en fin benk med utsikt over sjøen, kaffe og polarbrød med brunost i sekken – perfekt.

Han søtingen her sto midt på stien 🙂

Det var lite snø på stien, jeg hadde med meg brodder i sekken, men snøen var så myk at det ble ikke nødvendig å ta dem på. Jeg hadde tjuvlånt buksa til Frank, fullt Tufte antrekk fra innerst til ytterst. Utrolig deilig å få en så fin lørdag med både trening og tur i vakre omgivelser.

Nyt de små tingene, for en dag vil du kanskje se tilbake og oppdage at det var de som var de store.

God søndag ❤

Another year older wiser and more grateful !

Eldre, mer takknemlig, og muligens noe klokere 😉 Tusen takk for alle bursdagshilsninger på min 29+10 års dag.

Siden Frank er i Berlin og setter nye skøyterekorder har jeg tilbragt dagen med lang frokost, etterfulgt av tur til Horten med lunsj på stranda i nydelig vårvær.

Og nei, det er ikke synd på meg som er alene på bursdagen min. En hel dag til å gjøre akkurat det jeg vil, det er helt perfekt for en introvert sjel som trives utmerket godt i sitt eget selskap.

Fikk også feiret litt igår med trening og lunsj hos Hanne i Tønsberg, og på kvelden kom Hanne til meg. Det ble taco, opptak av the Voice og godis – perfekt.

Imorgen har jeg fått beskjed om at jeg kan ønske meg hva jeg vil til middag, så da blir det litt feiring etter jobb, Frank skal diske opp som vanlig. Jeg er heldig!

Jeg føler meg uendelig takknemlig for alle de flotte menneskene jeg har i livet mitt.

God søndag!

You may see me struggle, but you will never see me quit.

Dette innlegget skriver jeg kanskje mest for min egen del, fordi det hjelper å få skrevet ting ned. Det siste halvåret har jeg hatt lite energi. Nei, det ser ikke sånn ut i sosiale medier, og innimellom har jeg dager med «trøkk» på trening, men det har vært langt mellom dem i det siste.

Siste halvdel av 2016 var jeg i mitt livs form, jeg løfta tungt, hadde god kondisjon og løp hinderløp så det spruta i søla. Jeg løp 10km på 51:47, 4×4 intervaller på 13,5 km/t, 16x400m på 16 km/t. Jeg løfta 125kg i mark, var på god vei til 100kg i bøy, tok 15 pullups.

2017 bestemte jeg meg for å jobbe mot å komme meg under 50 min på mila, men utover vinteren ble noen av løpeøktene unormalt tunge, pusten ville ikke. Jeg løp min dårligste 10km noensinne. Det ble ikke bedre utover våren, kløe/rennende øyne, kløe/tørrhet i hals, og en pust som til tider absolutt ikke hang med. Allergitester viste at det var «noe» der, men slo ikke ut spesifikt. Jeg ble allikevel satt på allergitabletter, etterhvert også Ventoline (astmamedisin) som jeg skulle ta før kondisjonsøkter.

I gode perioder er det lett å glemme, da er jeg den første til å tenke at det går sikkert over. Jeg løp Navy Race tidlig i august, følte meg ganske bra i formen, men lenger ut på høsten sa kroppen stopp igjen. Jeg valgte å stå over Toughest. Høsten og vinteren 2018 ble tung, lange perioder med fuktig luft gjorde ting verre.Når «anfallene» kommer merker jeg det spesielt i øyne og hals, føles som om jeg skal få influensa, og jeg blir trøtt. Når arbeidsdagen er over er ikke treningsmotivasjonen på topp. Likevel har jeg fremdeles ikke stått over en planlagt treningsøkt. Hvorfor? Fordi jeg «våkner» på trening, det gir meg noe mer energi. Jeg går inn i min egen boble, og jeg løfter fortsatt ganske tungt. Det gir meg mestringsfølelse.

Til tider er det allikevel demotiverende, spesielt konidsjonsmessig, å se hvor langt bak jeg er der jeg var for to år siden. Det gjør at jeg står over å bli med på crossfit, står over hinderløp, melder meg ikke på noen nye 10 kilometer løp, og vil helst ikke trene for harde økter sammen med noen, fordi jeg føler meg ikke så rå lenger.

Treningen ble min greie da mange migreneanfall gjorde at jeg måtte si fra meg ansvar på jobb. Kroppen taklet ikke lange reiser til blant annet Asia med omstilling av døgnet, og det føltes som et nederlag. Jeg fant meg en ny arena jeg kunne mestre; trening. En strukturert hverdag og trening ga meg etterhvert mye bedre helse, og treningen har siden 2014 vært min terapi, den har gitt meg så ufattelig mye.

Jeg hater å snakke om dette. Når noen spør meg hvordan det går, så er jeg mester på å tulle det bort. Svarer jeg ærlig, får jeg dårlig samvittighet etterpå, føler jeg klager. Jeg har egentlig ikke noe å klage over. Heldigvis er jeg sta, jeg gir ikke opp så lett. I februar skal jeg til en allergi og lungespesialist. Jeg håper at det kan gi noen svar. Imellomtiden skal jeg fortsette å trene, og glede meg over øktene som faktisk føles bra, for det er noen av dem.

You may see me struggle, but you will never see me quit.

God søndag ❤