Pepperkaker, maksløft og snart juleferie!

For en salig blanding denne overskriften tilsier, haha.

Lite blogging den siste tiden, som delvis skyldes at jeg ikke har hatt overskudd til å skrive. Ikke noe jeg sier så mye om på min instagramprofil, men jeg plages med allergi,- og astma. Tidvis gjør det meg blant annet veldig trøtt. Enkelte dager har jeg bare lyst til å kjøre hjem fra jobb å sove. Flere vil sikkert hevde at jeg ikke trenger å trene, men selv om ikke alle øktene er like bra, så er det alltid noe bra i hver økt som min beste Hanne sa. Det er også treningen som gir meg energi, godfølelse og mestringsfølelse. Det gjør dagene mine bedre.

Jeg har tatt røntgen av lungene, og heldigvis er det ikke noe galt med dem. I februar skal jeg videre til en spesialist for å forhåpentligvis få flere svar og mer riktig medisinering enn jeg har per idag.

Og apropos godfølelse, jeg makset i knebøy forrige uke, 95kg, 5kg unna målet mitt. Jeg har sagt det før, det er «uvanlig» mange kilo i forskjell fra min maks i bøy (95kg), til min maks i markløft (125kg). Bøy er og blir min hat/elsk øvelse, men nå nærmer jeg meg endelig tresifret. Dersom jeg ikke klarer det på denne siden av året, så er det nye sjanser i 2019.

Noen etterspurte oppskrift på pepperkakene jeg la ut bilder av på instastory. Denne oppskriften har gått i arv i flere generasjoner, en liten familiehemmelighet faktisk.

125 gram margarin
125 gram sukker
125 gram lys sirup
0,5 dl melk
375 gram hvetemel
1/2 ts ingefær
1/2 ts pepper
1 ts bakepulver

Deigen må stå kjølig, gjerne i kjøleskapet over natten. Dagen etter er det bare å sette i gang med kjevlingen 🙂

Stekes på 175 grader i 10-12 minutter

Mine to slag til jul, kjeks og pepperkaker er i boks. Nå er det bare litt over en uke igjen til juleferie i vårt vakre Valdres ❤

God onsdag!

Reklamer

Tufte: Det er alltid mulig å bli bedre!

Forrige uke fikk Frank og jeg beskjed om at vi var plukket ut som ambassadører for Tufte Wear. Det var utrolig moro å bli plukket ut i en så stor haug med søkere. Tufte Wear ble grunnlagt av Olaf Tufte; den doble olympiske mesteren, bonden, brannmannen fra Vestfold. Han er en av Franks største forbilder, og mantraet til Olaf og Tufte Wear; «Det er alltid mulig å bli bedre», har sannsynligvis gått igjennom hodet til Frank tusenvis av ganger på trening.

Tufte Wear er ikke bare norsk, men er altså grunnlagt av en av Norges råeste idrettsutøver gjennom alle tider, som på toppen av det hele er fra vårt hjemfylke Vestfold – det er ganske så kult! Tufte Wear har et stort fokus på å produsere sine produkter på den mest miljøvennlige måten de kjenner til. Flere av plaggene inneholder bambus. Bambus vokser fort, behøver ingen ekstra  vanning foruten regnvann, heller ingen kjemikalier eller sprøytemidler. I tillegg er bambusviskose allergivennlig. Du kan lese mer om bambus på hjemmesiden til Tufte Wear her. Med denne bakgrunnen, er Tufte Wear et klesmerke vi med hånden på hjertet kan si vi er stolte å være ambassadører for.

Fredag kom vår første pakke med klær fra Tufte Wear i posten, det var litt som julaften hos Tindvikene. De fleste har vel fått med seg at vi er over gjennomsnittet glad i fjellturer, året rundt. I velkomstpakken var det sokker, undertøy, t-skjorter, bambull stilongs og genser, hettegenser, luer og Tufte Unisex Bambull® Blend jakke/genser. Alle plaggene er supermyke, klør ikke og har en utrolig fin passform. Flere av plaggene er dessuten supre til hverdagsaktiviteter av ulike slag, enten på vei til trening eller for avslapning hjemme i sofaen.

Frank og jeg gleder oss allerede til å bruke plaggene på tur, vi hører nemlig rykter om skiføre i nærheten av hytta.

God søndag!

//Sponset innhold/reklame//

 

«Topptur» til Hvittingen!

Etter 12 år i Holmestrand, var det på tide at jeg besøkte byens høyeste topp. Iallefall gikk jeg med god tro om at jeg var på vei til Holmestrands høyeste topp. Et googlesøk fortalte meg derimot at etter sammenslåingen med Hof 1.1.2018, er det Vestfjellet 634 moh som er Holmestrands høyeste topp. Den får jeg ta en annen helg.

Hvittingen 404 moh, kan du gå til fra flere steder. En mulighet er fra Botnestua, da er turen cirka 20km t/r. Jeg løper mye fra Botnestua og innover til Brannåsen eller Høgås, så idag bestemte jeg meg for et annet utgangspunkt.

Jeg var ikke helt sikker på hvor stien startet, men fant en turbeskrivelse hvor parkering på en rasteplass langs Hanekleivveien fra Eplerød til Sande var anbefalt. Det var lett å finne, på rasteplassen er det også et infoskilt, med kart over området. Jeg parkerte der, og gikk cirka 200m tilbake langs Hanekleivveien retning Sande, til jeg kom innpå en traktorvei. Etter et stykke delte traktorveien seg i to, her var det satt opp skilt over Botnemarka, og jeg tok stien som var merket med blått oppover til Hvittingen.

Herfra går det oppover på bred sti et godt stykke, i ganske tett skog. Jeg har alltid vært mest glad i fjellet, men om høsten synes jeg skogen også kan være magisk vakker. Idag var den definitivt det.

Jeg var ganske tidlig ute, og møtte ikke på et eneste menneske. Det var helt stille, bare fuglekvitter og vind i tretoppene.

Blåmerkingen på stien var godt synlig hele veien, og etter å ha gått cirka 2 km kom jeg også til et skilt som viste veien videre.

Etterhvert åpner det også mer opp, og du kommer til et flott utsiktspunkt. Her er det mulig å ta seg en liten rast og nyte utsikten.

Jeg stoppet og tok ett par kjappe bilder før jeg fortsatte videre mot toppen. Det blir litt tettere skog igjen, smalere men fortsatt god sti. Stien går litt ned rett etter utsiktspunket, før den igjen går oppover og ender på en grusvei som fører deg siste stykket til toppen. På toppen er det bygget et ganske høyt utsiktstårn, med flott skue over Holmestrandsfjorden og over til Østfold. Man kan visstnok se helt til Gaustatoppen. Jeg skrev meg inn i turboka som du finner i toppen av tårnet.

Det er satt opp rastebord og benker på toppen, jeg fant meg derimot en stein i sola med utsikt over fjorden. Hadde med meg hjemmebakt bananbrød og selvfølgelig kaffe. Jeg er tross alt gift med en «kaffekjerring», og det er Frank sine ord, man går ikke på tur uten kaffe. Eller hva Frank? Den fancy koppen er også Frank sin, fra tiden da han jobbet i Politiet.

Etter en god pause i høstsola tuslet jeg nedover til bilen igjen. Fikk gjort noen pullups i et tre på veien…. så da ble det både cardio og styrke på turen. Totalt er turen cirka 9km t/r.

På turen ned møtte jeg flere som var på vei mot toppen, og jeg ble enig med meg selv om å bli flinkere til å bruke turmulighetene i nærmiljøet når jeg har mulighet. Det må ikke alltid være en topptur på 2000 meter, noenganger er det deilig med en skogstur til en fin liten topp 404 moh. Hvittingen, jeg kommer garantert tilbake ❤

God søndag!

Hvor er kofta fra?

Min mest likte instapost noensinne, er et bilde som er tatt med selvutløseren på min Iphone X. Jeg har på meg Bara olive signature tights og en nydelig Gretekofte. Jeg er utrolig glad i kofta mi, og det var det veldig mange andre som ble også. Jeg har lenge ønsket meg en kofte, men kan ikke strikke. Tidlig i våres ble det snakk om strikking i lunsjen, og jeg kom til å nevne at jeg ønsket meg kofte. «Det kan ho mor strikke», sa min snille gode kollega Else. «Er du sikker på det», sier jeg. «Ja, ikke noe problem».

Ikke lenge etter var kofta klar. Jeg har valgt fargene selv, sterk garn grønn 812 er hovedfargen, i tillegg er det en gul, naturhvit og brun tråd. Synes fargene sammen ble superfine. Jeg hadde valgt ut en mer sennepsgul farge, men ho mor til Else fant en gulfarge som ble ennå finere. Superfornøyd ❤ Garnet er utrolig mykt, ikke tungt og klør ikke. Kofta skal få mange fine høstkvelder, med en god bok og rødvin i glasset. Jeg elsker høsten.

//Sponset innhold//

Du finner olive signature tights på salg hos Bara Sportswear! 

Sommerkroppen!

Idag da jeg løp mine grusomt slitsomme intervaller, hadde jeg spillelisten sommerhits 2018 på øret. Plutselig kommer denne sangen på…..

Deler av teksten…

Tenk at jeg har driti meg ut med styrketrening og intervaller i så mange år
Men du ser jo ut som en helt annen person da, du ligner jo ikke på deg sjøl lenger

Sol, øl, smiler til kamera

Loff, smør, chillern og slapper av
Lever som aldri før
Gidder ikke trene, når jeg kan operere…..

Jeg trodde jeg skulle dødd av latter der jeg løp rundt og rundt i varmen. Var rett før jeg hoppet av intervallene, shit, trenger jo ikke trene, haha 😉

Men dere, jeg foretrekker faktisk intervaller og styrketrening. Jeg jobber heller ikke for sommerkroppen 2018, jeg jobber for en helårskropp som er sterk og utholden. Jeg trener ikke for å bli ung, men for å bli gammel med god helse. Så jeg gjennomførte mine grusomt slitsomme intervaller.

5 min mobilitetstrening
5 min oppvarming, rolig jogg
4x400m (2 min pause/gange mellom hver)
4x800m (2 min pause/gange mellom hver)
2x1600m (4 min pause/gange mellom hver)
5 min nedtrapping, rolig jogg

God helg ❤

Jubileum igjen!

Igår var det ikke 35 års jubileum, men 9 års jubileum. Frank og jeg har vært gift i 9 år. Det er kanskje litt ille, men vi hadde begge glemt det, og ingen av oss kom på det før langt utpå dagen da vi tilfeldigvis tittet på kalenderen. I tillegg sendte mamma en gratulasjonsmelding, hun husker på alt ❤

Vi feiret med en bra styrkeøkt, inkludert synkronbøy og greier, hvis ikke det er romantisk så vet ikke jeg.

Frank planlegger middagsukene våre på søndager, og på planen sto sei og poteter. Vi kan ikke ha sei og poteter på bryllupsdagen sa Frank, jeg lager pizza. Så da gjorde han det, mens jeg tok meg en IPA. Grei arbeidsfordeling i dette ekteskapet ❤ I tillegg hadde han klart å skrive kort, og kjøpe inn flere gode øl i gave til meg. Jeg sto der og følte meg litt lite omtenksom, som ikke hadde rukket å planlegge gave, siden dagen kom litt overraskende fort på meg.

Uansett, I love you to the moon and back Frank. Livet med deg er aldri kjedelig. Dagen avsluttes som regel alltid mens vi begge står på badet og pusser tenner, mens du tuller så jeg knekker sammen av latter. You rock my world, all day, every day ❤

You&Me ❤

Livet er best ute!

I helgen tok jeg med meg mine spreke foreldre til Valdres. Jeg kan takke mamma og pappa for at jeg har blitt så glad i å være ute. De har alltid tatt med broren min og meg ut på tur fra vi var små. De første fjellturene mine satt jeg i bæremeis, for ut skulle vi. Det er ikke første gangen jeg nevner det, men å fortsatt kunne dele gleden av å være ute på tur med dem, det betyr mye.

På lørdag tittet sola frem, det var en skikkelig bonus, da det egentlig var meldt snøvær. Vi fikk 15 fine kilometer på ski, med rast i vintersola. Brødskiver, kvikk lunsj og kaffe – deilig. Det var så vakkert ute at jeg nesten glemte at jeg verken hadde feste eller gli…. hadde nemlig tatt Frank sine ski…. jada 😉

Uansett ble det en utrolig koselig helg. Jeg skal være like sprek som mamma og pappa når jeg passerer 60 år. Da vi kom til bilen etter tur, var verken mamma eller pappa slitne, de kunne tenkt seg en lenger tur. Det kunne for øvrig jeg også, om jeg ikke hadde gått like mye bakover som fremover på ski haha.

Ikke bare er mamma og pappa spreke, de er også like glad i musikk som meg. Hele turen hjem fra Valdres, var det Guns n roses som dundret ut fra høyttalerne i bilen.

Takk for en super helg mamma og pappa ❤ Og gratulerer med morsdagen mamma ❤