You may see me struggle, but you will never see me quit.

Dette innlegget skriver jeg kanskje mest for min egen del, fordi det hjelper å få skrevet ting ned. Det siste halvåret har jeg hatt lite energi. Nei, det ser ikke sånn ut i sosiale medier, og innimellom har jeg dager med «trøkk» på trening, men det har vært langt mellom dem i det siste.

Siste halvdel av 2016 var jeg i mitt livs form, jeg løfta tungt, hadde god kondisjon og løp hinderløp så det spruta i søla. Jeg løp 10km på 51:47, 4×4 intervaller på 13,5 km/t, 16x400m på 16 km/t. Jeg løfta 125kg i mark, var på god vei til 100kg i bøy, tok 15 pullups.

2017 bestemte jeg meg for å jobbe mot å komme meg under 50 min på mila, men utover vinteren ble noen av løpeøktene unormalt tunge, pusten ville ikke. Jeg løp min dårligste 10km noensinne. Det ble ikke bedre utover våren, kløe/rennende øyne, kløe/tørrhet i hals, og en pust som til tider absolutt ikke hang med. Allergitester viste at det var «noe» der, men slo ikke ut spesifikt. Jeg ble allikevel satt på allergitabletter, etterhvert også Ventoline (astmamedisin) som jeg skulle ta før kondisjonsøkter.

I gode perioder er det lett å glemme, da er jeg den første til å tenke at det går sikkert over. Jeg løp Navy Race tidlig i august, følte meg ganske bra i formen, men lenger ut på høsten sa kroppen stopp igjen. Jeg valgte å stå over Toughest. Høsten og vinteren 2018 ble tung, lange perioder med fuktig luft gjorde ting verre.Når «anfallene» kommer merker jeg det spesielt i øyne og hals, føles som om jeg skal få influensa, og jeg blir trøtt. Når arbeidsdagen er over er ikke treningsmotivasjonen på topp. Likevel har jeg fremdeles ikke stått over en planlagt treningsøkt. Hvorfor? Fordi jeg «våkner» på trening, det gir meg noe mer energi. Jeg går inn i min egen boble, og jeg løfter fortsatt ganske tungt. Det gir meg mestringsfølelse.

Til tider er det allikevel demotiverende, spesielt konidsjonsmessig, å se hvor langt bak jeg er der jeg var for to år siden. Det gjør at jeg står over å bli med på crossfit, står over hinderløp, melder meg ikke på noen nye 10 kilometer løp, og vil helst ikke trene for harde økter sammen med noen, fordi jeg føler meg ikke så rå lenger.

Treningen ble min greie da mange migreneanfall gjorde at jeg måtte si fra meg ansvar på jobb. Kroppen taklet ikke lange reiser til blant annet Asia med omstilling av døgnet, og det føltes som et nederlag. Jeg fant meg en ny arena jeg kunne mestre; trening. En strukturert hverdag og trening ga meg etterhvert mye bedre helse, og treningen har siden 2014 vært min terapi, den har gitt meg så ufattelig mye.

Jeg hater å snakke om dette. Når noen spør meg hvordan det går, så er jeg mester på å tulle det bort. Svarer jeg ærlig, får jeg dårlig samvittighet etterpå, føler jeg klager. Jeg har egentlig ikke noe å klage over. Heldigvis er jeg sta, jeg gir ikke opp så lett. I februar skal jeg til en allergi og lungespesialist. Jeg håper at det kan gi noen svar. Imellomtiden skal jeg fortsette å trene, og glede meg over øktene som faktisk føles bra, for det er noen av dem.

You may see me struggle, but you will never see me quit.

God søndag ❤

Reklamer

En hyllest til min mann!

//Så ingen er i tvil, klærne Frank har på seg fra Tufte Wear er sponset//

Jeg har sagt det tidligere, jeg er egentlig ikke så veldig romantisk av meg, Frank er mye flinkere enn meg til å gjøre små ting i hverdagen, det er stadig vekk lapper i matboksen min, og ja, han smører frokostmatpakke til meg hver dag. Derfor er det på tide med en liten hyllest til min mann, et skikkelig klissete innlegg, garantert sippefaktor.

Dagene våre starter alltid klokken seks, og vi er begge på jobb klokken syv. De dagene Frank har skøyetrening på is, er han ikke hjemme før nærmere halv ni på kvelden. I tillegg til fulltidsjobb og trening på nivå med en toppidrettsutøver så tar Frank ganske mange tak hjemme også. Han planlegger middagsuken på søndag og handler inn til uka hver mandag. De dagene Frank er hjemme veldig sent, så lager jeg middag, men resten av uka er det stort sett Frank som kokkelerer. Han ordner også alle mulig praktiske ting, jeg lurer noen ganger på hvor han henter alt overskuddet fra.

B2CD2A2A-9762-4CA4-AFC6-6E6D48BD5429.jpeg

Jeg tror ikke jeg kjenner noen som har stå på vilje og fighterevner som Frank. Han gir seg aldri. Frank har jobbet mot å få delta i NM på skøyter i 7 år. Det har vært mye stang ut. Han har falt fra NM-plass, vært den som akkurat ikke kom med, i fjor bestemte han seg egentlig for å legge skøytene på hylla og var 5 måneder uten skøyerelatert trening. I tillegg er skadehistorikken til Frank meget lang og omfattende. Hvis jeg bare hadde hatt halvparten av skadene Frank har vært igjennom, så hadde jeg sannsynligvis gitt opp for lengst. Frank har litt sånn «Donald uflaks» når det kommer til skader. Han har røket akillessenen, brukket ryggen, hatt tre prolapser og flere skiveutglidninger i ryggen, operert menisk tre ganger, skade i nakken som ikke kan gjøres noe med, han er operert for tennisalbue +++++ listen er lang. Senest ifjor høst fikk han en ny meniskskade, men unngikk foreløpig operasjon med målrettet opptrening. Også denne skøytesesongen startet med 5 ukers skadeavbrekk, men det skulle heller ikke stoppe han. Frank har gjort alle de «kjedelige» opptreningstingene for å komme tilbake, det har han gjort etter alle skadene han har hatt. Ikke en gang har han satt deg ned.

Før helgas Norgescup på Hamar fikk Frank en veldig kjedelig sak slengt i fanget. Dette var oppslaget i Tønsbergs Blad fredag, og de påfølgende dagene sto den på trykk i nesten alle Vestfolds aviser.

De kunne valgt å lage liknende eksempel ut av andre, mye større og profilerte profiler, men de valgte Frank, med 900 følgere og noen svært få reklameinnlegg for Tuftewear på det tidspunktet. De aller fleste innleggene med reklame var merket, men ting var ikke satt i riktig rekkefølge. Dette var jo ikke en bevisst handling, Frank trodde rett og slett det var godt nok. De kunne fint tatt meg også, jeg har lest reglene fra Forbrukertilsynet flere ganger og trodd merkingen av mine innlegg på Instagram var god nok, men det var det altså ikke. Jeg er heller ikke den eneste, det er andre STORE profiler på Instagram som ikke gjør dette riktig, profiler med titusenvis av følgere. Jeg ser svært få som faktisk gjør dette helt riktig i forhold til hvordan Forbrukertilsynet ønsker at innleggene skal merkes. Frank tok kontakt med Forbrukertilsynet umiddelbart etter journalisten ringte første gang, for å bli 100 % sikker på hvordan slike innlegg skulle merkes. To timer senere var alle innleggene merket iht regelverket. Det er rart pressen ikke har viktigere saker å skrive om.

Selv med den starten på helga, som selvsagt har stjålet mye energi, klarte Frank å riste av seg frustrasjonen og leverte så til de grader på isen, så bra at han har kvalifisert til NM Allround på skøyter. Fy flate, jeg har egentlig ikke ord. I en alder av 37 år, med krevende fulltidsjobb og skader har du kjempet deg inn blant Norgestoppen på skøyter. Du stiller til start med eliteløpere som Håvard Bøkko, Simen Spieler Nilsen, Allan Dahl Johansson, Sverre Lunde Pedersen osv. Du har det råeste vinnerhodet jeg vet om! Har ikke ord for hvor stolt jeg er. Min verdens sterkeste, råeste fighter Frank. Du er min store inspirasjon. Drømmer kan bli virkelighet, når du aldri slutter å drømme, og kjemper for drømmene dine. Gratulerer med NM kvalifisering Frank. Jeg er din største fan ❤

Pepperkaker, maksløft og snart juleferie!

For en salig blanding denne overskriften tilsier, haha.

Lite blogging den siste tiden, som delvis skyldes at jeg ikke har hatt overskudd til å skrive. Ikke noe jeg sier så mye om på min instagramprofil, men jeg plages med allergi,- og astma. Tidvis gjør det meg blant annet veldig trøtt. Enkelte dager har jeg bare lyst til å kjøre hjem fra jobb å sove. Flere vil sikkert hevde at jeg ikke trenger å trene, men selv om ikke alle øktene er like bra, så er det alltid noe bra i hver økt som min beste Hanne sa. Det er også treningen som gir meg energi, godfølelse og mestringsfølelse. Det gjør dagene mine bedre.

Jeg har tatt røntgen av lungene, og heldigvis er det ikke noe galt med dem. I februar skal jeg videre til en spesialist for å forhåpentligvis få flere svar og mer riktig medisinering enn jeg har per idag.

Og apropos godfølelse, jeg makset i knebøy forrige uke, 95kg, 5kg unna målet mitt. Jeg har sagt det før, det er «uvanlig» mange kilo i forskjell fra min maks i bøy (95kg), til min maks i markløft (125kg). Bøy er og blir min hat/elsk øvelse, men nå nærmer jeg meg endelig tresifret. Dersom jeg ikke klarer det på denne siden av året, så er det nye sjanser i 2019.

Noen etterspurte oppskrift på pepperkakene jeg la ut bilder av på instastory. Denne oppskriften har gått i arv i flere generasjoner, en liten familiehemmelighet faktisk.

125 gram margarin
125 gram sukker
125 gram lys sirup
0,5 dl melk
375 gram hvetemel
1/2 ts ingefær
1/2 ts pepper
1 ts bakepulver

Deigen må stå kjølig, gjerne i kjøleskapet over natten. Dagen etter er det bare å sette i gang med kjevlingen 🙂

Stekes på 175 grader i 10-12 minutter

Mine to slag til jul, kjeks og pepperkaker er i boks. Nå er det bare litt over en uke igjen til juleferie i vårt vakre Valdres ❤

God onsdag!

Tufte: Det er alltid mulig å bli bedre!

Forrige uke fikk Frank og jeg beskjed om at vi var plukket ut som ambassadører for Tufte Wear. Det var utrolig moro å bli plukket ut i en så stor haug med søkere. Tufte Wear ble grunnlagt av Olaf Tufte; den doble olympiske mesteren, bonden, brannmannen fra Vestfold. Han er en av Franks største forbilder, og mantraet til Olaf og Tufte Wear; «Det er alltid mulig å bli bedre», har sannsynligvis gått igjennom hodet til Frank tusenvis av ganger på trening.

Tufte Wear er ikke bare norsk, men er altså grunnlagt av en av Norges råeste idrettsutøver gjennom alle tider, som på toppen av det hele er fra vårt hjemfylke Vestfold – det er ganske så kult! Tufte Wear har et stort fokus på å produsere sine produkter på den mest miljøvennlige måten de kjenner til. Flere av plaggene inneholder bambus. Bambus vokser fort, behøver ingen ekstra  vanning foruten regnvann, heller ingen kjemikalier eller sprøytemidler. I tillegg er bambusviskose allergivennlig. Du kan lese mer om bambus på hjemmesiden til Tufte Wear her. Med denne bakgrunnen, er Tufte Wear et klesmerke vi med hånden på hjertet kan si vi er stolte å være ambassadører for.

Fredag kom vår første pakke med klær fra Tufte Wear i posten, det var litt som julaften hos Tindvikene. De fleste har vel fått med seg at vi er over gjennomsnittet glad i fjellturer, året rundt. I velkomstpakken var det sokker, undertøy, t-skjorter, bambull stilongs og genser, hettegenser, luer og Tufte Unisex Bambull® Blend jakke/genser. Alle plaggene er supermyke, klør ikke og har en utrolig fin passform. Flere av plaggene er dessuten supre til hverdagsaktiviteter av ulike slag, enten på vei til trening eller for avslapning hjemme i sofaen.

Frank og jeg gleder oss allerede til å bruke plaggene på tur, vi hører nemlig rykter om skiføre i nærheten av hytta.

God søndag!

//Sponset innhold/reklame//

 

«Topptur» til Hvittingen!

Etter 12 år i Holmestrand, var det på tide at jeg besøkte byens høyeste topp. Iallefall gikk jeg med god tro om at jeg var på vei til Holmestrands høyeste topp. Et googlesøk fortalte meg derimot at etter sammenslåingen med Hof 1.1.2018, er det Vestfjellet 634 moh som er Holmestrands høyeste topp. Den får jeg ta en annen helg.

Hvittingen 404 moh, kan du gå til fra flere steder. En mulighet er fra Botnestua, da er turen cirka 20km t/r. Jeg løper mye fra Botnestua og innover til Brannåsen eller Høgås, så idag bestemte jeg meg for et annet utgangspunkt.

Jeg var ikke helt sikker på hvor stien startet, men fant en turbeskrivelse hvor parkering på en rasteplass langs Hanekleivveien fra Eplerød til Sande var anbefalt. Det var lett å finne, på rasteplassen er det også et infoskilt, med kart over området. Jeg parkerte der, og gikk cirka 200m tilbake langs Hanekleivveien retning Sande, til jeg kom innpå en traktorvei. Etter et stykke delte traktorveien seg i to, her var det satt opp skilt over Botnemarka, og jeg tok stien som var merket med blått oppover til Hvittingen.

Herfra går det oppover på bred sti et godt stykke, i ganske tett skog. Jeg har alltid vært mest glad i fjellet, men om høsten synes jeg skogen også kan være magisk vakker. Idag var den definitivt det.

Jeg var ganske tidlig ute, og møtte ikke på et eneste menneske. Det var helt stille, bare fuglekvitter og vind i tretoppene.

Blåmerkingen på stien var godt synlig hele veien, og etter å ha gått cirka 2 km kom jeg også til et skilt som viste veien videre.

Etterhvert åpner det også mer opp, og du kommer til et flott utsiktspunkt. Her er det mulig å ta seg en liten rast og nyte utsikten.

Jeg stoppet og tok ett par kjappe bilder før jeg fortsatte videre mot toppen. Det blir litt tettere skog igjen, smalere men fortsatt god sti. Stien går litt ned rett etter utsiktspunket, før den igjen går oppover og ender på en grusvei som fører deg siste stykket til toppen. På toppen er det bygget et ganske høyt utsiktstårn, med flott skue over Holmestrandsfjorden og over til Østfold. Man kan visstnok se helt til Gaustatoppen. Jeg skrev meg inn i turboka som du finner i toppen av tårnet.

Det er satt opp rastebord og benker på toppen, jeg fant meg derimot en stein i sola med utsikt over fjorden. Hadde med meg hjemmebakt bananbrød og selvfølgelig kaffe. Jeg er tross alt gift med en «kaffekjerring», og det er Frank sine ord, man går ikke på tur uten kaffe. Eller hva Frank? Den fancy koppen er også Frank sin, fra tiden da han jobbet i Politiet.

Etter en god pause i høstsola tuslet jeg nedover til bilen igjen. Fikk gjort noen pullups i et tre på veien…. så da ble det både cardio og styrke på turen. Totalt er turen cirka 9km t/r.

På turen ned møtte jeg flere som var på vei mot toppen, og jeg ble enig med meg selv om å bli flinkere til å bruke turmulighetene i nærmiljøet når jeg har mulighet. Det må ikke alltid være en topptur på 2000 meter, noenganger er det deilig med en skogstur til en fin liten topp 404 moh. Hvittingen, jeg kommer garantert tilbake ❤

God søndag!

Hvor er kofta fra?

Min mest likte instapost noensinne, er et bilde som er tatt med selvutløseren på min Iphone X. Jeg har på meg Bara olive signature tights og en nydelig Gretekofte. Jeg er utrolig glad i kofta mi, og det var det veldig mange andre som ble også. Jeg har lenge ønsket meg en kofte, men kan ikke strikke. Tidlig i våres ble det snakk om strikking i lunsjen, og jeg kom til å nevne at jeg ønsket meg kofte. «Det kan ho mor strikke», sa min snille gode kollega Else. «Er du sikker på det», sier jeg. «Ja, ikke noe problem».

Ikke lenge etter var kofta klar. Jeg har valgt fargene selv, sterk garn grønn 812 er hovedfargen, i tillegg er det en gul, naturhvit og brun tråd. Synes fargene sammen ble superfine. Jeg hadde valgt ut en mer sennepsgul farge, men ho mor til Else fant en gulfarge som ble ennå finere. Superfornøyd ❤ Garnet er utrolig mykt, ikke tungt og klør ikke. Kofta skal få mange fine høstkvelder, med en god bok og rødvin i glasset. Jeg elsker høsten.

//Sponset innhold//

Du finner olive signature tights på salg hos Bara Sportswear! 

Sommerkroppen!

Idag da jeg løp mine grusomt slitsomme intervaller, hadde jeg spillelisten sommerhits 2018 på øret. Plutselig kommer denne sangen på…..

Deler av teksten…

Tenk at jeg har driti meg ut med styrketrening og intervaller i så mange år
Men du ser jo ut som en helt annen person da, du ligner jo ikke på deg sjøl lenger

Sol, øl, smiler til kamera

Loff, smør, chillern og slapper av
Lever som aldri før
Gidder ikke trene, når jeg kan operere…..

Jeg trodde jeg skulle dødd av latter der jeg løp rundt og rundt i varmen. Var rett før jeg hoppet av intervallene, shit, trenger jo ikke trene, haha 😉

Men dere, jeg foretrekker faktisk intervaller og styrketrening. Jeg jobber heller ikke for sommerkroppen 2018, jeg jobber for en helårskropp som er sterk og utholden. Jeg trener ikke for å bli ung, men for å bli gammel med god helse. Så jeg gjennomførte mine grusomt slitsomme intervaller.

5 min mobilitetstrening
5 min oppvarming, rolig jogg
4x400m (2 min pause/gange mellom hver)
4x800m (2 min pause/gange mellom hver)
2x1600m (4 min pause/gange mellom hver)
5 min nedtrapping, rolig jogg

God helg ❤