Avdalen Gård i Utladalen!

Utladalen er utrolig spennende. Den har satt sine spor helt fra jeg første gang besøkte dalen som 8 åring. Fra parkeringen ved Hjelle cirka 15-20 min med bil fra Øvre Årdal går det fin grusvei innover i Utladalen. Her kan du blant annet gå til Vettisfossen og se den både ovenfra og nedenfra.

Frank og jeg har gjort det tidligere, vi valgte derfor å ta av og oppover på sti mot Avdalen Gård. Gården ligger like ovenfor en annen spektakulær foss, nemlig Avdalsfossen. Gården er i drift og er betjent i sommersesongen. Turen inn fra Hjelle til Avdalen tar ikke mer enn cirka 45 minutter.

Opp bak Avdalen Gård går stien videre mot blant annet Stølsmaradalen. Frank og jeg hadde planer om å følge stien så langt vi kom før vi møtte på snø. Frank falt stygt på rulleskøyter rett før ferien, og har sydd i albuen. Å tråkke på fin stabil snø var en ting men på cirka 900 meter lå råtten snø i store lag og vi sank godt igjennom. Vi valgte derfor å ta lunsj her og snudde etter lunsjen. Men ved en senere anledning når snøen har gått skal vi definitivt innover her igjen.


Etter lunsj gikk turen ned igjen samme vei som vi kom opp.

Norgesferie? Her kommer noen av mine tips!

De siste ukene har jeg fått endel spørsmål om tips til fotturer. Dessverre har jeg ikke blogget om alle turene våre, men jeg har samlet mange av mine favoritter i dette innlegget. Noen har link til turbeskrivelser jeg har skrevet, andre er linket til peakbook, ut.no eller lignende.

Fra Eidsbugarden/Tyinholmen i Vang

Galdeberget 2075 moh
En av de enkleste 2000-meterstoppen du kan nå fra Eidsbugarden. Turen er ca. 20 km t/r, 1000 høydemeter.

Høgbrotet 1630 moh
Høgbrotet sies å være den «glemte» toppen. På en go’værsdag har du fantastisk utsikt til både Tyin, Gjende og Bygdin – det er rått!

Langeskavltind 2014 moh
Du kan starte turen både fra Fondsbu, Tyinholmen og Koldedalen. Frank og jeg gikk den fra Koldedalen.

Rusteggen 
Går du til Langeskavltind fra Tyinholmen passerer du vakre Rusteggen, som også er en fin tur i seg selv. Denne turen har jeg tatt med venninner på. Jeg synes man får «mye for penga» på denne turen som er akkurat passe lang og med MAGISK utsikt.

Slettmarkkampen og Slettmarkpiggen 
Cirka 23km t/r og 12-1300 høydemeter – helt råååååå tur.

Flere topper i Vang

Kongevegen og Hugakollen

Favorittopper i Vang 
En samling med noen av mine favorittopper under 2000-meter i Vang

Gråskarvet 

Vennisfjellet
Avslutt turen med nydelig rømmegrøt på vakre Sparstadstølen.

Leirholshøgde – budeieveien til fjells
Denne turen anbefaler jeg virkelig, du starter nesten helt nede ved Vangsmjøsa og ender opp på snaufjellet.


På vei over Valdresflya 

Besshøe 2258 moh
Dette var en av de første 2000-meterne Frank og jeg besteg med start fra Bessheim. Toppen ligger ofte i tåka, det gjorde den også den dagen Frank og jeg var på vei opp men etter 10 min toppen åpnet magien seg.

Surtningssue
Båt fra Gjendesheim til Memurubu, men istedenfor å følge toget over Beseggen skrår du en litt annen vei. Surtningssue 2368 moh har rykte på seg for å ha Jotunheimens flotteste utsikt.

Sørlige Slettmarkhøe på 2090 moh og Nordre Svartdalspiggen på 2137 moh 
Disse toppene og mange fler kan du nå ved å ta båten fra Gjendesheim og inn til Gjendebu. En annen topp jeg sikler på fra Gjendebu som vi ikke har gått ennå er Store Knutsholstind. 

Knutshøe
Dette er lillebroren til Besseggen men en vel så fin tur. Den har med årene blitt mer populær, men starter du tidlig eller går litt utenom sesong så kan du være så heldig å få toppen for deg selv. Det har Frank og jeg opplevd ved to anledninger.

Hurrungane
Hurrungane er et alpint fjellparti med mange av de villeste toppene i Norge, blant annet Storen, det er lov å drømme. De fleste må du klatre eller gå på bre for å nå. Men noen kan man nå kun med litt klyving.

Store Dyrhaugstind og Vestre Austbotntind, finner du her

Nordre Skagastølstind og Store Soleibotntind, finner du her

Andre favoritter

Vettisfossen har jeg vært fascinert av fra jeg var 8 år gammel, den må oppleves fra alle kanter;)
Vettisfossen sett nedenfra
Vettisfossen sett ovenfra

Oftedalen Lærdal
Prest – Blåskavlen 1809 moh – Aurlands høyeste fjell
Breiskrednosi
Rimstigen fra Nærøyfjorden og videre til Breiskrednosi. 1500 høydemeter, god trening for lår og rumpe.

Store Smørstabbtind 2208 moh, Veslbreatind 2092 moh og Hurrbreatind 2060 moh – Fra Sognefjellet

Trenger du flere tips anbefaler jeg disse bøkene:

Norges fjelltopper over 2000 meter Bind 1 og 2 – Fjellbibelen ❤
Opptur Jotunheimen
Opptur Sogn og Fjordane
Fotturer i Jotunheimen
Valdres – turguide fra Vassfaret i sør til Jotunheimen i nord

Håper du fikk noen fine turtips. Nå kjenner iallefall jeg at jeg gleder meg helt sinnsykt til sommer i fjellet.

Imorgen tar vi en ukes ferie, turen går selvfølgelig til Vang ❤️

Toppturer for nybegynnere!

Tidligere skrev jeg at målet for randoneeturene var at nedturen skulle bli oppturen. Jeg er ikke helt der ennå, liker fremdeles best oppturen. Elsker å få oppleve snøkledde fjell, og tråkke egne spor mot toppen. Her på vei til Galden, hvor vi fulgte sommerløypa til toppen. Fin tur, men litt mye opp og ned på randonee og lite kjøring.

Før vi gikk til innkjøp av randoutstyr for 1 1/2 år siden, hadde jeg aldri hatt alpinutstyr på beina, aldri stått i en slalåmbakke. Jeg er ikke så glad i steder overfylt med mennesker og alpinanlegg er ofte det. Derfor holdt det lenge med langrenn og fjellski for meg. Randoneeskiene har derimot gitt oss helt nye muligheter, og selv jeg har mye mer kontroll nedover.

Noen av mine favoritturer på randonee med slake fine nedkjøringer og muligheter for Frank til å velge litt brattere partier:

Gilafjellet

Dette er en favoritt på sommeren også, og kan nås fra flere kanter. På randonee har vi gått fra parkeringen rett etter Syndinstøga. 4-5 km til toppen, cirka 600 høydemeter. Ruta gir seg litt selv. Vi bruker alltid Varsom Regobs appen for å planlegge turer. Appen hjelper deg å planlegge trygge turer. Den kan brukes til å forstå terrenget bedre, og gjøre trygge rutevalg på tur.

Hensfjellet

På vinteren kan den gås som beskrevet i dette blogginnlegget. Senere på våren bruker Frank og jeg gå fra Slettefjellbommen og når snøen etterhvert smelter kan du bære skiene på sekken oppover Slettefjellveien og ta dem på deg når du treffer snøen.

Frostdalsnosi

Dette har blitt en favorittur. Den siste turen vi hadde nå i mai var det nydelig slushføre, så gøy at Frank gikk opp igjen den siste bakken for å få litt ekstra nedkjøring.

Skørsnøse

Denne synes jeg har noen bratte partier. Første gang vi gikk til Skørsnøse torte jeg ikke gå helt opp, da det var beinhardt og isete, kjørte på fellene ned igjen. Men senere har jeg «overvunnet» toppen og kommet meg både opp og ned (uten feller haha).

Heimdalshøe
Belgjinøse
Tyinstølsnøse (fin om du vil ha en kort tur en sen ettermiddag)

Med unntak av Heimdalshøe, ligger alle de andre toppene i vakre Vang ❤ Frostdalsnosi ligger på grensa mellom Vang og Lærdal.

Det er snart juni, men vinteren er ikke helt over til fjells ❤

//

Selv om disse turene går for å være «trygge» og under 30 grader, har Frank og jeg alltid skredsøkerne på oss. I sekken; spade og søkestang.

Kongevegen og Hugakollen!

I Vang har vi alt og ennå litt til året rundt, Vang byr på helt unike turmuligheter. Den gamle Kongevegen over Filefjell starter blant annet i Vang. Veien ble bygd på 1790 tallet og var den første veien hvor man kunne kjøre med hest og kjerre mellom Østlandet og Vestlandet. Starter du fra øst, er Kvamskleiva den første strekningen på turen. Det er flott raste/parkeringsplass langs E16 ved Neset. Her finner du infotavle om Kongevegen over Filefjell.

Turen oppover byr på fantastisk utsikt over Vang og Vangsmjøsa. Ikke minst er det imponerende å se hvordan veien fremdeles står intakt og slynger seg oppover fjellsidene.

Etterhvert flater veien ut. Du kan fortsette rett frem på Kongevegen mot Vang sentrum, eller du kan ta en avstikker opp til en flott liten topp i Vang, Hugakollen 1131moh. Skilt viser veg opp til Hugastølen/Hugakollen. Det var selvfølgelig det som var planen til Frank og jeg. Vi kommer etterhvert til snøskille og kunne fint ha gått på fjellstøvlene til toppen, men hadde lyst til å teste de nye trugene våre. Truger er fantastisk, utrolig lette å gå på, og veien opp til toppen gikk som en lek.

Hugakollen bak oss på vei mot toppen.

Det siste stykket til toppen måtte vi av med trugene, nesten snøfritt på stien. Det blåste kraftig, men siden det var dagen før 17.mai måtte finkjolen og Valdreskofta på. Vi fant le i lyngen etter en liten bildeseanse og koste oss med lunsj.

Ned igjen sklei vi lettest på fjellstøvlene, så trugene fikk ligge i sekken. Vi gikk samme veien ned som vi kom opp.

Rett før du er nede ved parkeringsplassen igjen, må du ta en avstikker og nyte utsikten over vakre Vangsmjøsa og fjellene. Det er satt opp en fin benk, og utsikten er som sagt helt perfekt.

Totalt er turen rett i overkant av 10 km t/r, cirka 600 høydemeter. Anbefales ❤

 

Mørkgonga og Gyrihaugen!

Langfredag var det ny tur som skulle hukes av på lista, Mørkgonga og Gyrihaugen. Kjør mot Sundvollen og ta av mot Åsa. Langs Åsaveien finner du en parkering på venstre side av veien.

Også her starter turen ganske bratt oppover. Det er hogd mye trær i området og du har hele tiden fantastisk skue utover på store deler av turen. Vi så faktisk Gaustatoppen snødekt og vakker i det fjerne. Er det noe Frank og jeg liker å skue utover så er det snødekte fjell.

Det er to veier opp til Mørkgonga utsiktpunkt, den ene anbefales ikke på denne tiden av året. Jeg hadde forhørt meg litt, og flere sa at det var for mye is opp sprekken, vi valgte derfor å gå den blåmerkede stien rundt og opp til utsiktspunktet. Første del av turen går som sagt med utsikt over hele Ringerrike og fjellene i bakgrunnen.

Flere har spurt hvordan føret var, og det var helt fint. Noe is på stien enkelte steder, men ikke problematisk i det hele tatt.

Etterhvert snor stien seg innover i nydelig skog før du etterhvert tar av stien, hvor det er merket ned til utsiktspunktet. Her lå det endel is ennå, så trå varsomt. Veggene ned i juvet er bratte og stuper nedover, utrolig kult.

Vi fortsatte videre mot Gyrihaugen etter den lille avstikkeren ned til utsiktspunktet. Til toppen er det to blåmerkede stier, vi valgte selvfølgelig den bratte veien opp på nordsiden av Migartjern. Optimisten Heidi hadde badetøy i sekken, men Migartjern var dekket av tykk is, så det fikk holde med litt husking i huska som er hengt opp i et tre. Den bratte veien var bratt, det gikk mer eller mindre rett opp i snøen. Heldigvis hard snø, fint å tråkke oppover.

På toppen har du magisk utsikt, på denne turen får du virkelig litt fjellfølelse. Vi hadde med oss Real Turmat som smakte himmelsk i solsteika. Frank sin påskekake og kaffe til dessert var heller ikke feil, helt nydelig.

Ned igjen fra Gyrihaugen og tilbake til Mørkgonga utsiktspunkt tok vi den noe lengre og mindre bratte veien. Fra utsiktspunktet fulgte vi samme veien ned til parkeringen som vi hadde gått opp. Heldigvis for Frank og jeg så er vi morgenfugler, på veien opp gikk vi kun forbi en familie, men på vei ned igjen var det endel som var på vei oppover. Uansett ikke noen store folkemengder, men for oss som er vant til å vandre alene i fjellheimen så blir det å møte på 10-15 mennesker å anse som «store folkemengder» haha.

Denne turen skal vi definitivt gå igjen senere, og da skal vi gå opp skaret, det blir spennende. Turen Frank og jeg gikk lørdag er cirka 10 kilometer totalt og rett i overkant av 600 høydemeter.

Gygrestolen i Bø!

En av fordelene med hjemmepåske, er at jeg får med meg Frank på alle nærturene jeg har hatt på lista mi. Torsdag satte vi kursen mot Bø i Telemark, hvor store deler av slekta mi kommer fra. Turtipset fikk jeg fra mamma og pappa i høst, men turen har nok blitt langt mer populær etter at deltakerne i 71 grader nord kjendis, klatret opp på dette spektakulære platået på Gygrestolen.

Frank og jeg kjørt til Bø sentrum, fra Bø sentrum til parkeringen er det ca 8 km. Følg riksveg 359 mot Lunde fra Bø sentrum. Etter ca 4 km tar du til høyre mot Tveiten ved Tjønnås. Ved parkeringsplassen finner du informasjonstavle og blåmerka sti viser vei. Det var kun 2-3 biler på parkeringen, og vi møtte kun på et par jenter som var på vei ned og hadde overnattet på Gygrestolen.

Jeg innser at betydningen av «tung og bratt» tur har fått en litt annen betydning for Frank og meg etter utallige kilometer og høydemeter i Jotunheimen, men for mange vil nok turen til Gygrestolen fremstå som tung og bratt, og ja, det er bratt. Stien snirkler seg oppover i nydelig skogsterreng.


 

Har du lyst kan du også ta en liten avstikker bortom Svarttjønn hola, som er en hule i to etasjer. Den ligger rett på oppsiden av Svarttjønn som nå var dekket med is.

Etterhvert kommer du opp på det som ligner mer på svaberg. Her lå det stedvis noe snø, men fint å gå.

Oppe på toppen blåste det godt, og jeg fikk kjent på høydeskrekken. Her stuper fjellveggene bratt og loddrett nedover. Sagnet sier at Gygra satt i rasende sinne over at kristendommen kom til bygda og kastet store steinblokker etter Gårakirka. Sagnet sier også at en dag skal stolen rase ut i Uvdalstjønna og da er det slutt på verden. Hjelpes. Tiltross for mye vind sto stolene støtt og ga oss magiske skue utover.

Platået på toppen er stort og du kan gå rundt for å se «stolene» fra flere vinkler. Vi fant også le bak en stor stein og fikk inntatt lunsj med polarbrød, kaffe og sjokolademuffins til dessert.

Etter lunsj fortsatte vi turen nedover på andre siden, totalt er rundturen ikke mer enn cirka 7 km og i underkant av 400 høydemeter. Anbefales!

God påskeaften ❤

Frostdalsnosi 1536 moh

I disse  tider vil nok naturen bli et fristed for mange. Heldig er vi som bor i et land som Norge med så mye fri natur.

Forrige helg kjørte Frank og jeg over kommunegrensa fra Vang til Lærdal. Vi parkerte ved brua mellom Øvre og Nedre Smedalsvatnet, her er det stor fin parkering. Det var bitende kaldt -17, men sola skinte fra skyfri himmel. Vi var så ivrige etter å komme igang at vi glemte helt å se både på kart og beskrivelse og fulgte noen spor foran oss i snøen.

Vi som er så turvante burde vite bedre, etter 2km synes jeg det ble litt vel bratt iforhold til det jeg hadde lest om turen. Vi tok frem Norgeskart og jada, vi var helt riktig på helt feil vei, vi var på vei mot en topp som heter Slutenosi. Ned igjen ett par heng ble det litt utfordrende for nybegynner Heidi, men ned kom jeg og siste delen av turen ned til startpunktet gikk i strålende puddersnø – fantastisk.

Vi gir oss selvfølgelig ikke så lett, spiste lunsj i sola, skikkelig påskestemning, før vi tok på fellene igjen og satte kursen i riktig retning mot Frostdalsnosi. Når du har gått over brua fra parkeirngsplassen, skrå av mot nordvest (mot høyre). Herfra går du igjennom litt lett bjørkeskog og følger videre en slags rygg oppover.

Etterhvert kommer varden på toppen til synet og da stiger alltid motivasjonen betraktelig for min del. Selv om du føler du henger som et slips etter en topptrent skøyteløper haha. På toppen ble siste del av nista inntatt med magisk utsikt.

Fellene ble tatt av på nytt og vi suste, iallefall en av oss, ned fjellsidene. Selv jeg synes det var utrolig morsomt, gjør ingenting å tryne når du cruiser i puddersnø.

Det blir noen hundremeter i slakt terreng tilbake til bilen, så vi valgte å ta på fellene igjen siste stykket til parkeringen. Dette var en super nybegynner tur. Denne skal definitivt gjentas. Hvis du går riktig fra starten av er det cirka 9 km t/r og 590 høydemeter. Vi la på noen ekstra og fikk cirka 1000 høydemeter, ekstra god trening i banken.

 

Randonee – nedturen skal bli oppturen!

Jeg har alltid vært fascinert av å kunne nå fjelltopper vinterstid, utfordringen har vært mine manglende alpinferdigheter. Når jeg sier jeg er nybegynner på randonee, sier de fleste at jaja, men det kommer seg fort når man har stått alpint. Jeg har derimot ALDRI hatt alpinski på beina før ifjor vinter. Skikjøring i store skianlegg har ikke fristet, det er fjelltoppene som frister.

Det ble 3-4 turer i alpinanlegget på Filefjell ifjor, først i barnebakken, 2-3 åringene og Heidi på snart 40 år. Etter en halv dag i barnebakken tok jeg heisen til toppen og fikk kjørt noen runder i «voksenbakken». Jeg har fått mange gode teknikktips, og Frank er en god læremester. Jeg har forstått at jeg må bli litt mindre redd for fart, akkurat som jeg har blitt litt mindre redd for høyder de siste årene, så jeg har trua.

Frank fikk seg en fin randoneeturer med noen av gutta i bygda dagen før lille julaften til Purkeryggen. Jeg innså mine begrensninger, ruta er beskrevet som ekspert. Jeg tok fjellskia i løypene på stølsveien bak hytta og rant ned igjen på traktorveien rett til hytteveggen – herlig.

Det ble derimot to randoneeturer på meg også i jula. Vi har et eldorado av muligheter rett på utsiden av hyttedøra. Lille julaften gikk turen til Hensfjellet. Du finner turbeskrivelse her. Turen starter i bjørkeskogen, lett snø i lufta.

Etterhvert åpner landskapet seg opp, tiltross for noe tåke denne dagen så åpnet det seg tidvis opp med utsikt til vårt vakre Vang.

Det snødde ganske tett på toppen, vi kunne såvidt skimte Mjellknapp i tåka. Fellene ble tatt av og vi kjørte ned igjen til bjørkeskogen for å få litt le til lunsj. Ned fra Hensfjellet og til der bjørkeskogen starter er det fine øveforhold for en nybegynner som meg.

Den siste delen igjennom bjørkeskogen ble det mye ploging og litt utfordrende for meg, god trening for låra når man ploger så mye haha.

Første juledag våknet vi til fantastisk vær. Etter frokost tok vi på oss randoneeutstyret ved Slettefjellbommen (på Vangssida), og fulgte Slettefjellveien till krysset der skiløypene fortsetter innover stølsveien. Her skrådde vi mot venstre ut i terrenget og siktet oss inn på Belgjinøse. Starten på turen er den samme som til Blåe Berge, som du finner turbeskrivelse til her. Det ble mange stopp for å nyte utsikten, vindstille og magisk lys.

Jeg var usikker på om jeg ville orke å gå helt til Belgjinøse, da astmaen hadde kranglet litt vel mye på turen til Hensfjellet, men 1.juledag var det tørrere luft, noe mine lunger liker bedre og kroppen fungerte mye bedre. Jeg er ganske sta, og da jeg skimtet toppen steg motivasjonen betraktelig. Frank tråkket sporene foran hele veien, noe som gjorde det lettere for meg.

Plutselig var vi oppe og ble belønnet med så fantastisk utsikt at tårene trillet. Er det mulig at det kan bli så vakkert. Sola skinte over Vang og vi så Jotunheimens 2000-metere stikke opp i horisonten. Det var magisk vakkert.

Det ble lunsj i sola på toppen før vi rant ned igjen i solnedgangen. Frank valgte noen brattere partier og jeg noen litt slakere på nedkjøringen. Jeg blir aldri mett av denne utsikten.

Denne turen skal vi definitivt ta igjen, supert for nybegynnere som meg. Snøforholdene nå var helt perfekte, masse myk herlig snø, og med alle mine knall og fall var det veldig greit haha.

Jeg liker fremdeles best oppturen, som også er fantastisk bra trening. Men målet er at nedturen skal bli oppturen.

Og ja, som Vangspatriot har jeg selvfølgelig fått kjøpt Vangspannebånd til meg selv og Vangslue til Frank. Love it ❤

 

Tur til Hundersnosi i Lærdal!

En av mange ting Frank og jeg elsker ved Vang, er at du har nærhet til så fantastisk mye rå natur. Du kan strekke sesongene i alle retninger, det er så herlig. Lørdag strakk vi ut fottursesongen ved å kjøre en time ned til nabokommunen Lærdal.

Det ble noe sent på poker kvelden i forveien, og selv om jeg var sjåfør hadde vi begge behov for litt ekstra søvn lørdag morgen, vi kom derfor igang litt sent. Det er ulikt Tindvikene, vi bruker ikke å dra oss på morningen.

Uansett, vi hadde egentlig tenkt til å gå opp til Torsteinen, det er 6,6 km en vei, og rundt 11-1200 høydemeter toppen. Turen starter rett bak sykehuset i Lærdal og går oppover vakre Oftedalen.

Turen går bratt oppover og kan minne litt om Rimstigen. Første delen av turen var det bart og fint, men etterhvert var det ikke snø som ble utfordringen, men store partier med speilblank is. Noe som kanskje er greit for en som er vant til å balansere på en skøyteegg som er 1mm bred i nesten 60 km/t. For meg ble det derimot litt mer utfordrende, men vi kom oss oppover, i noe saktere driv en vanlig for min del.

Turen er utrolig godt merket, og flere steder er det skilt som forteller hvor høyt i terrenget du har kommet, og hvor langt det er igjen til topps.

Etterhvert skal du ta til høyre mot Liastølen, også dette er godt merket. Stien oppover er gammel stølsvei, stølene er fremdeles i drift. Stien snirkler seg oppover og snur du deg rundt har du fantastisk utsikt over Lærdal og fjellene rundt.

Desto høyere vi kom, jo mer snø ble det i terrenget, men ikke mer enn at det gikk helt fint å gå.

Jeg tipper vi hadde 1/2 time igjen å gå til Torsteinen, kanskje noe mindre, da vi var oppe ved Hundersnosi 1070 moh og hadde magisk utsikt over Lærdal. Klokka var da nesten halv tre, vi bestemte oss for å ta lunsj her. Kan ikke akkurat klage på utsikten.

Etter lunsj og bilder snudde vi og startet på nedturen. Vi ville komme ned før det ble mørkt, på hytta ventet pinnekjøtt som skulle dampes.

Vi kom oss ned i skumringen og det ble pinnekjøttmiddag 21.15 på hytta, litt sent, men det smakte himmelsk etter 12 km og i overkant av 1000 høydemeter på tur. Vi skal definitivt tilbake å gå denne turen helt opp til Torsteinen. Imponerende lesning om denne karen som går halvparten og noen ganger hele turen opptil 400 ganger i året, vi møtte han faktisk på veien opp. Helt rått.

Lærdal, the Tindviks will be back ❤

Ha en nydelig kveld ❤

10 000 følgere!

//Inneholder sponsede produkter//

For ett par uker tilbake nådde jeg 10 000 følgere, at så mange ønsker å følge lille meg, det synes jeg er utrolig stas. Jeg har aldri puttet penger i instagram og sponset innleggene mine, allikevel er det mange som har funnet frem til min konto. Det er gøy.

Da jeg startet bloggen og min offentlige instaprofil var ønsket mitt følgende: Jeg skulle ganske enkelt inspirere til en aktiv livsstil. Selv om det ikke finnes noen garantier her i livet, så er fysisk aktivitet selve grunnlaget vi legger for å bli gamle med god helse. Listen over helsegevinster ved aktivitet er lang. Derfor er det viktig å ta vare på kroppen sin.

Jeg har fått flere tilbud om at å fronte ulike produkter. Jeg har stort sett sagt nei til alt. Det er to unntak:

– Bara Sportswear
– Tufte Wear

Bara Sportswear er et merke jeg har brukt og fremdeles bruker mye selv. Det er ganske enkelt et produkt jeg hele tiden har kunnet stå inne for. Jeg var ambassadør i 2 år før Bara valgte å avvikle ordningen. Jeg bruker derimot fremdeles klærne deres på trening, og på løpeturene er tightsen alltid på, beste løpetightsen.

Tufte Wear: Frank og jeg er mye på tur, og fikk tidlig øynene opp for bambull produktene til Tufte. Ifjor høst søkte vi om å bli ambassadører og ble plukket ut. Ikke bare lager Tufte Wear fantastisk turtøy, de har også joggedresser, t-skjorter og andre produkter som jeg bruker mye til hverdags. Plaggene er supermyke. I tillegg har Tufte fokus på bærekraft og har fokus på miljøvennlige tekstiler.

Jeg håper forsatt å kunne inspirere til fysisk aktivitet og en aktiv hverdag. Det er ikke lenger like viktig for meg hvor mye jeg løfter eller hvor fort jeg løper, for meg er variasjon viktig. Noen uker får jeg inn 4 styrkeøkter og 2 intervalløkter, andre uker kan det bli en styrkeøkt og fem fjellturer. For er det en ting jeg brenner for, så er det at #liveterbestute.

Tusen tusen takk for at dere følger meg ❤ Det gjør meg hoppende glad!

PS! Kjører en giveaway på min instaprofil. Du kan vinne et gavekort på 1000,- kroner hos Tufte Wear.