Det sies at turen fra Østerbø til Vassbygdi bør alle oppleve en gang i livet. Frank og jeg valgte derimot å gå motsatt retning, oppover, fra Vassbygdi til Østerbø, et godt tips jeg fikk av en god kollega.

Vi parkerte på parkeringen i Vassbygdi, umulig å kjøre feil om du søker opp Vassbygdi på google maps. Her betalte vi 200 kr for å stå parkert. Alle andre ventet på bussen som skulle ta dem til Østerbø, men Frank og jeg slang sekkene på ryggen og trasket i vei. Vi hadde stien for oss selv, ikke et menneske. Frank sliter med vonde knær igjen og venter på MR svar, vi liker også bedre å gå oppover enn nedover. Derfor var turen oppover helt perfekt for oss.

Det er små historieskilt underveis, fine korte avstikkere til utsiktspunkt, frodig natur, klart fjellvann, bekker, fosser, smale;- bratte stier, helt nydelig.

Vi tok lunsj på Sinjarheim, sol fra skyfri himmel, nydelig beliggenhet. Vi stoppet etterhvert for et bad, da var vi kommet litt over halvveis. Her møtte vi alle dem som var på tur nedover.

Litt over halvveis får du mulighet til å gå om Bjørnstigen, det er lenger og noen ekstra høydemeter, vi tok selvfølgelig denne ruta. Det er bratt og har du problemer med høyder bør du tenke deg om en ekstra gang sier turbeskrivelsen. Jeg har noe høydeskrekk, men synes ikke denne ruta var problematisk. Fra toppen får du fantastisk utsikt utover dalen. Noen få multer fant vi også i høyden.

Stien videre går noe nedover igjen, men ikke bratt, slakt og ganske tett kratt mot slutten før du møter på «normalruta» igjen som tar deg siste stykket til Østerbø.

Jeg er enig, denne turen bør alle oppleve en gang i livet. Turen er cirka 20 km, ifølge strava hadde vi gått 1200 høydemeter, effektiv gangtid 5 timer.

God tur!

Tidligere i uken gikk jeg til en topp jeg aldri har vært på tidligere. Frank og pappa jobbet på huset og jeg stakk til fjells. Toppen ligger i det jeg vil kalle bakgården vår. Jeg har fått mange spørsmål på instagram om denne turen. Du kjører opp ved Slettefjellbommen (Vang sida) og tar innover mot Herredalen/Rysndalen. Kjør veien helt til enden og parker her.

Jeg fulgte DNT-stien mot Tomashelleren oppover mot Rysntjernet. Videre fortsatte jeg innover til to vann som ligger på cirka 1438 moh. Her tok jeg av fra stien og gikk sørover. Det er enkelt terreng å navigere i, lettgått. Det er ikke merket, men jeg fant en naturlig rute til toppen.

Utsiken er helt RÅ! 2000-metere så langt øyet kan se. Det blir definitivt ikke siste gangen jeg går hit. Denne havner definitivt på favoritt lista mi.

Sjønosi ligger i vakre Lærdal. Turen starter like over Helland i Erdal (FV 243 fra Lærdal), parkeringslomme med plass til 2-3 biler. Første del av turen går i fin bjørkeskog som åpner seg opp og du skimter fjord og fjell rundt deg. Dette er en gammel stølsvei som fører deg opp til stølen Glep 850 moh som ligger vakkert til.

Stien fortsetter opp bak stølen og flater ut. Etterhvert dukker fjordarmene opp og landskapet åpner seg foran deg. Turen er godt merket helt ut til toppunket Sjønosi hvor du har formidabel utsikt. Du ser blant annet rett over til Vetanosi som er en annen favorittur i Lærdal.

Totalt er turen cirka 10 km t/r og 900 høydemeter.

Hvis du tror Frank og jeg blir lei av bakevarer fra Tya og Vettisfossen som stuper ned i Utladalen, så tar du feil. Når Frank synes vi har vært litt mange ganger innover til Vettisfossen, eller dronninga som jeg kaller henne, så lokker jeg bare med et lite stopp innom Tya bakeri.

Vettisfossen må sees fra alle kanter, vi har sett fossen både ovenfra og nedenfra men ikke fra andre siden av dalen. Lørdag 5. juni trasket vi derfor i vei igjen innover fra Hjelle til Vetti Gard. Denne gangen var sekkene pakket tyngre, med mye god mat og drikke, soveposer og varme klær.

Fra Vetti Gard fortsatte vi et lite stykke på stien som skal ta deg inn for å se Vettisfossen nedenfra, men før du kommer inn til fossen tar du av fra stien, over ei elegant hengebru og oppover Brendeteigen.

Her går det BRATT oppover og med tunge overnattingssekker så kjentes det godt i lår og rumpemusklene. Det varierer mellom steinur, grus/jord og svaberglignende underlag. Når du lurer på hvorfor du svetter deg oppover, hører du bruset fra dronninga, snur deg rundt og der stuper hun 275m i fritt fall ned fra Vettismorki. Det er magisk.

På cirka 850 moh endrer underlaget seg, det blir mer myrete terreng og flater ut. Deretter går det litt nedover igjen og du skimter DNT-hytta Stølsmaradalen som ligger idyllisk til ved vakre Stølsmaradøla som krysses på bro. Her dukker noen av Hurrunganes mektige tinder opp.

DNT åpnet for booking av hytta denne helgen. Hytta har kun 7 sengeplasser og er ubetjent. Frank og jeg hadde hele plassen for oss selv. Det ble et iskaldt forfriskende bad i elva før vi pakket ut.

Vi koste oss med bakevarer fra Tya, laget middag med geitepølser fra Vang, drakk rødvin, spilte yatzy, spiste potetgull og skravlet. Det er ikke mobildekning her, noe som var helt perfekt.

Etter en god natts søvn, våknet vi til en ny fin dag. Frokost ute med medbrakt hjemmebakt brød før vi pakket sammen.

Vi gikk oppover samme stien som vi kom dagen i forveien, men istedenfor å gå ned igjen Brendeteigen, som absolutt ikke fristet med tunge sekker, gikk vi retning Avdalen. Stien er virkelig elegant lagt i terrenget. Storebekken var blitt mer en foss enn bekk, men vi festet skoene på ryggsekken og vadet over.

Stien går litt opp og ned i nydelig terreng. De andre bekkene bortover var det ikke noe problem å krysse. Etterhvert starter nedstigningen til Avdalen Gård og det blir tettere og tettere skog, som gir deg tropiske vibber.

Fra Avdalen Gård og ned igjen til Hjelle hører du bruset fra vakre Avdalsfossen som ofte byr på en forfriskende gratis dusj.

Hjelle, Vetti Gard til Stølsmaradalen via Brendeteigen er cirka 11-12 km og rett i overkant av 1000 høydemeter. Stølsmaradalen tilbake til Hjelle via Avdalen er også cirka 11-12 km og i overkant av 1000 fallmeter og 300 høydemeter opp. En fantastisk flott tur som byr på fosser, tropisk skog, hvitkledde 2000 metere og GOD trening for rumpe og lårmuskulatur. Anbefales!

❤️❤️

Øvre Årdal, en av nabokommunene til Vang, er og blir en favoritt. Her finner du magiske bakevarer på Tya bakeri som smaker usannsynlig godt på tur. Frank og jeg er stadig innom her før vi skal ut på tur. Turen til Sprekisnosi og videre til Botnanosi krevde en skikkelig kaloribombe.

Vi parkerte på parkeringen som ligger ved siden av Tya bakeri og gikk opp Mjøbakken mot skytebanen. Et stykke opp tar du av mot venstre og inn på sti til Ramneberg, skiltet og merket, lett å finne frem.

Allerede etter noen få høydemeter får du fantastisk utsikt. Stien snirkler seg oppover i vakkert landskap. Etterhvert kommer du til et stiskille, følg merking oppover mot høyre. Trenger du noen pustepauser så er det bare å snu seg rundt og nyte.

På cirka 1000 moh er det nylig satt opp en ny varde som har fått navnet Sprekisnosi.

Utsikten er upåklagelig, men har du lyst på ennå noen høydemeter i beina anbefaler jeg turen videre til Botnanosi. Her får du i tillegg utsikt til hvitkledde 2000 metere på rekke og rad.

Totalt er turen cirka 14 km t/r, og bortimot 1400 høydemeter.

Lærdal byr på vakre Vestlandsfjorder og bratte, varierte turer, det er bare å ta beina fatt, en ting er sikkert det går oppover. Torsstein i Lærdal er intet unntak. Turen starter i boligfeltet ovenfor sykehuset i Lærdal. Herfra venter nesten 1200 høydemeter på godt merket sti. Hele veien oppover er det stedsskilt som sier hvor høyt i terrenget du befinner deg.

Etterhvert tar du av til høyre mot Liastølen, også dette er godt merket. Stien oppover er gammel stølsvei. Stien snirkler seg oppover og snur du deg rundt har du fantastisk utsikt over Lærdal og fjellene rundt. Liastølen ligger ca 900 moh. Stien fortsetter opp bak stølen og flater etterhvert noe mer ut, landskapet åpner seg mer og mer opp. Så er det bare en liten bratt kneik opp til Torssteinen hvor du har magisk utsikt.

Totalt er turen cirka 13-14 km t/r. Nesten 1200 høydemeter.

Det har allerede gått to måneder siden vi flyttet til Vang og ble Vangsgjeldinger. Tiden har gått utrolig fort. Etter 5 uker på hytta overtok vi nytt hus 2 mai på solsiden i Vang, med magisk utsikt til fjellene og kort vei til våre nærmeste venner.

Vi har ikke angret ett sekund på at vi fulgte drømmen og flyttet. Nå har vi lekegrinda rett på utsiden av huset, med uendelige muligheter for randonee, langrenn, fjellski, fotturer og mye annen moro.

En times kjøretur og vi er på Vestlandet, i en av våre to favorittsteder Lærdal og Øvre Årdal med stupbratte fjell og fjorder. To timer og vi er midt i hjertet av Hurrungane med alpine fjelltopper langt over 2000 meter. Ønsker vi ikke kjøre langt, kan vi ta på skia eller fjellstøvlene å gå rett ut husdøra og opp i de vakre Vangsfjellene, som forøvrig også har flere topper over 2000 meter.

Vang tar pusten fra oss hver eneste dag, om tåka ligger tett nedover fjellsidene eller om sola skinner på hvitkledde topper. Jeg må klype meg selv i armen, er vi virkelig så heldige at vi bor her. Da vi 17 mai sto 5 minutters gange fra vårt nye hus, sola skinte over fjellene og korpset spilte «Ja, vi elsker», da toppet det seg for Tindvikene, tror ikke det kan bli mer nasjonalromantisk.

Våg å følge drømmene ❤

Forrige helg tok Frank og jeg ute en feriedag, det var meldt sol fra skyfri himmel. Vi har en god del turer liggende som står på planen, kanskje ikke så overraskende? På feriedagen falt valget på Hjelledalsrunden. En tur hvor du får mange flotte opplevelser i en og samme tur.

 
Kjør til Øvre Årdal og ta av mot Utladalen/Vettisfossen. Parker på stor parkeringsplass ved Hjellefossen. Her går det sti bratt oppover på venstre side av fossen. Stien er ikke merket, men veldig lett å se. Du må ta deg noen pust i bakkene oppover å nyte den flotte utsikten mot Årdal, Avdalen gård osv.

Etterhvert kommer du til stølen Heimre Hjelledalen, her flater turen ut og du fortsetter videre til stølen Fremre Hjelledalen. Her passet det perfekt med lunsj. Stølen var gjort klar for vinteren men sola stekte godt da vi satte oss ned. Deilig.

Fra Fremre Hjelle kan du gå over mot Sletterust, men vi fortsatte rett frem forbi stølen og innover mot Øytjern. Ved Øytjern er det nytt stidele hvor vi fortsatte i retning Morkaskaret/Vettismorki på DNT merket sti. Det tok ikke lang tid før de spisse snødekte tindene i Hurrungane stakk opp rett i mot oss. Ved Morkaskaret ble det en nye rast med hjemmelagde muffins og øl, det var jo tross alt fri og fredag.

Fra Morkaskaret går turen nedover i skogsterreng, her var det engang frodig fjellfuruskog men på 50-60 tallet døde de fleste på grunn av fluorutslipp fra aluminiumsfabrikken i Årdal. Idag står de igjen som grå minner fra tida da man ikke tok disse utslippene på alvor.

Stien er merket med hele veien videre. Stien kommer etterhvert inn på ennå et stidele ved ei bru, her kan du velge å å gå rett til Vetti eller om Vettismorki og til Vettisfossen. Ved Vettismorki ligger også den det som tidligere var DNT hytta Ingjerdbu. Det er vel ikke vanskelig å gjette at vi valgte stien mot dronninga, Vettisfossen. Flott sti videre til du kommer til utsiktpunkt på toppen av Vettisfossen som stuper 275 m i fritt fall ned i vakre Utladalen. Jeg lover, du blir aldri lei av å se på denne vakre fossen.

Videre fra utsiktspunkt forsetter stien bratt ned til Vetti Gard. Fra Vetti Gard går du på grusvei gjennom Utladalen tilbake til parkeringsplassen.

Totalt er rundturen cirka 19 km og rett i overkant av 1000 høydemeter. Anbefales!