Jeg velger å være optimist!

Det er lenge siden jeg har skrevet et treningsrelatert blogginnlegg. De som følger meg på Instagram har sannsynligvis fått med seg at jeg ikke bare er på tur, det både løftes og løpes endel. Rett før jul knakk jeg endelig den tresifrede koden i knebøy og satte ny pers på 102,5 kg. Mine andre personlige både løfte,- og løperekorder er fra siste halvdel av 2016, før jeg begynte å slite med pust og allergilignende plager.

De siste tre årene har vært preget av mye frustrasjon på treningsfronten, men selv om fremgangen har uteblitt, har jeg fortsatt å trene. Jeg gir meg nemlig ikke så lett. I mars 2019 kom jeg endelig inn til en lungelege, alle tester viste tydelig astma. Med medisiner ble allmenntilstanden min mye bedre, men fremgangen uteble fremdeles på trening. 2020 startet med besøk hos en ny lege med bred kunnskap om astma og idrett, som forsto hvor viktig trening er for meg. Nye tester viste at lungene mine ikke responderte på medisinene jeg tok i forbindelse med trening. Jeg fikk nye astmamedisiner, så langt ser det ut til å fungere mye bedre.

Om tre måneder er det inn til nye tester, frem til det skal jeg jobbe for å øke oksygenopptaket. Nye styrkemål får komme senere i 2020. Nå er planen to intervalløkter i uken og tre styrkeøkter som alle blir fullkropp. Intervalløktene har min kjære Frank fått mene noe om, heldig som har en så god støttespiller med masse kunnskap på hjemmebane. I tillegg skal jeg bruke naturen, ut på tur så ofte jeg kan. Får jeg ikke til alle treninsøktene en uke, så er det styrkeøktene som ryker først, ikke intervallene.

Evig optimist, der har du meg, jeg har trua på at løpeformen skal komme tilbake. Kanskje jeg ikke kommer helt opp der jeg var, men bortimot hadde vært fantastisk gøy.

“Choose to be optimistic, it feels better.” – Dalai Lama ❤

Knappen i Larvik

Bedre sent enn aldri. Søndag for litt over en uke siden var jeg på en utrolig fin tur med min venninne Stine og hennes nydelig Mali. Mali er en belgisk fårehund og smelter ethvert hjerte, hun er bare så god ❤

Vi kjørte mot Kvelde i Larvik, strålende sol fra skyfri blå himmel. Videre over Holmfoss og derfra opp til parkeringen ved Damvann, betalte kr 30 med Vipps på bomveien inn. Målet for dagen var Knappen i Larvik.

Fra Damvann gikk stien oppover en traktorvei, en god motbakke i starten som får opp pulsen. Hele veien opp til Tyskmyr går det oppover, men på flotte stier og utrolig godt med blåmerking hele veien. Vi var aldri i tvil om hvor vi skulle gå. Oppe på Tyskmyr får du fantastisk utsikt.

Fra Tyskmyr flater terrenget ut og blir mer kupert, litt opp og ned, men ingen bratte stigninger. Terrenget herfra til toppen er utrolig flott.

Det varer ikke lenge før du plutselig står på toppen av Knappen. Det sies å være Larviks flotteste utsikt. Det er mange fine plasser for å nyte utsikten og nistepakken.

Vi valgte å gå turen som en rundtur og fortsatte på blåmerket sti ned igjen fra Knappen mot Jeskovannet. Første stykket var det ganske bløtt og noe bratt, men så flatet det ut igjen og man skulle virkelig ikke tro det var januar. Skikkelig vårfølelse i skogen.

Stien fører deg tilslutt inn på traktorveien og du går samme veien ned igjen siste stykket til Damvann. Vi klokka GPS’en vår inn på cirka 10km på hele rundturen. Utrolig flott tur, anbefales virkelig.

Tyriås i Lardal!

// Inneholder sponsede produkter fra Tufte Wear//

Igår fikk jeg startet årets fottursesong med min gode venninne Hege. Hege hadde funnet turen i boka På tur i Vestfold 1. Målet var Tyriås i Lardal. Vi kjørte fra Holmestrand mot Hvittigfoss og videre mot Svarstad, tok av fra Fv 40 mot Gavelstad Gjestegård. Når du har passert Gavelstad tar du første grusvei til venstre og etter en kort stund kommer du til en bom. Her kan du betale 75 kr med vipps. Vi kjørte knappe 1 km før vi fant ut at vi ville parkere i veikanten å gå videre på grusveien som var dekket av endel is. Parkerte ved denne flotte varmestua.

Herfra gikk vi cirka 4 km oppover traktorvei. Helt i enden av veien var det en parkeringsplass, men jeg vil ikke anbefale å kjøre inn her med bil nå, veldig isete og tildels høyt med snø/is på midten av veien, da var det bedre å ta beina fatt. Ved parkeringen smalner veien og det er skiltet mot Tyriåsen.

Herfra er det bare 700 meter til toppen. Det synes vi var litt kort, så vi tok første blåmerkede sti som går krapt til venstre cirka 100 meter etter dette skiltet. Vi er ikke kjent i området, og hadde ikke med oss kart. Det var også varierende dekning på mobilen, men vi fulgte de blå merkene som var godt synlig på trærne.

 

Etterhvert kom vi inn på en bredere vei hvor blå pil viste vei opp til en topp. Her lå det ei hytte som det sto «Kollen» på. Usikker på om den er privat….? Hytta hadde flott utsikt og vi tok oss friheten til å «låne» plassen på utsiden til en matbit og en kopp kaffe før vi gikk videre.

Vi gikk mer eller mindre samme vei tilbake til der hvor stien går opp til Tyriås. Det var tydelig tråkk opp til toppen, selv i snøen. Her ble vi belønnet med ennå flottere utsikt. Det ble Hege’s hjemmebakte sjokoladekake og mer kaffe som smakte helt fortreffelig i sola.

 

Da vi kom tilbake til bilen viste pulsklokka at vi totalt hadde gått 11,8 km. Fantastisk lørdag på tur ❤

Livet er best ute ❤

Topp 3 toppturer 2019!

Godt nytt år! Håper alle har hatt en strålende feiring. 2019 ble ennå ett år med masse flotte naturopplevelser. Jeg har sett igjennom bilder, det er ikke lett å velge, men dette må bli topp 3 naturopplevelser i 2019.

  1. Store Dyrhaugstind 2147 moh – Hurrungane i Luster kommune
  2. Slettmarkpiggen 2163 moh og Slettmarkkampen 2032 moh – grensepunktet mellom Vang og Lom kommune
  3. Belgjinøse 1600moh – Vang kommune (vintertur på randonee)

Store Dyrhaugstind 2147 moh

Her kjente jeg på mestringsfølelse av en annen verden. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme til denne toppen, men jeg stakk høydeskrekken langt ned i sekken og durte på i den luftige klyvingen ut mot toppen. Noe skrekkblandet fryd i det ansiktsuttrykket…

Slettmarkpiggen 2163 moh

Akkurat som Store Dyrhaugstind, var Slettmarkpiggen en real motivasjonsboost for min del. Planen var å gå til Slettmarkkampen, men da vi satt der fikk vi selvfølgelig lyst til å gå videre til Slettmarkpiggen. Været var strålende og klyvepartiet ned fra Slettmarkkampen (hvor det anbefales sikring i vått vær), var tørr og fin. Det mest utfordrende for min del ble derimot siste stykket ut til selve piggen, her var det ikke plass til stort mer enn en fot i tråkket.

Begjinøse 1600 moh

Dette var en av årets siste turer, 1.juledag i strålende vær på topptur i områdene bak hytta vår. Denne turen rykket raskt opp på lista, da lite slår det å gå i urørt snø på ski, tråkke sporene selv for så å nå toppen hvor Jotunheimens tinder stikker opp som ett snødekt fjellmassiv og sola er på vei ned over vakre Vang.

Jeg gleder meg til mange flere vakre naturopplevelser i året som kommer ❤

Ha en herlig 1.nyttårsdag ❤

Randonee – nedturen skal bli oppturen!

Jeg har alltid vært fascinert av å kunne nå fjelltopper vinterstid, utfordringen har vært mine manglende alpinferdigheter. Når jeg sier jeg er nybegynner på randonee, sier de fleste at jaja, men det kommer seg fort når man har stått alpint. Jeg har derimot ALDRI hatt alpinski på beina før ifjor vinter. Skikjøring i store skianlegg har ikke fristet, det er fjelltoppene som frister.

Det ble 3-4 turer i alpinanlegget på Filefjell ifjor, først i barnebakken, 2-3 åringene og Heidi på snart 40 år. Etter en halv dag i barnebakken tok jeg heisen til toppen og fikk kjørt noen runder i «voksenbakken». Jeg har fått mange gode teknikktips, og Frank er en god læremester. Jeg har forstått at jeg må bli litt mindre redd for fart, akkurat som jeg har blitt litt mindre redd for høyder de siste årene, så jeg har trua.

Frank fikk seg en fin randoneeturer med noen av gutta i bygda dagen før lille julaften til Purkeryggen. Jeg innså mine begrensninger, ruta er beskrevet som ekspert. Jeg tok fjellskia i løypene på stølsveien bak hytta og rant ned igjen på traktorveien rett til hytteveggen – herlig.

Det ble derimot to randoneeturer på meg også i jula. Vi har et eldorado av muligheter rett på utsiden av hyttedøra. Lille julaften gikk turen til Hensfjellet. Du finner turbeskrivelse her. Turen starter i bjørkeskogen, lett snø i lufta.

Etterhvert åpner landskapet seg opp, tiltross for noe tåke denne dagen så åpnet det seg tidvis opp med utsikt til vårt vakre Vang.

Det snødde ganske tett på toppen, vi kunne såvidt skimte Mjellknapp i tåka. Fellene ble tatt av og vi kjørte ned igjen til bjørkeskogen for å få litt le til lunsj. Ned fra Hensfjellet og til der bjørkeskogen starter er det fine øveforhold for en nybegynner som meg.

Den siste delen igjennom bjørkeskogen ble det mye ploging og litt utfordrende for meg, god trening for låra når man ploger så mye haha.

Første juledag våknet vi til fantastisk vær. Etter frokost tok vi på oss randoneeutstyret ved Slettefjellbommen (på Vangssida), og fulgte Slettefjellveien till krysset der skiløypene fortsetter innover stølsveien. Her skrådde vi mot venstre ut i terrenget og siktet oss inn på Belgjinøse. Starten på turen er den samme som til Blåe Berge, som du finner turbeskrivelse til her. Det ble mange stopp for å nyte utsikten, vindstille og magisk lys.

Jeg var usikker på om jeg ville orke å gå helt til Belgjinøse, da astmaen hadde kranglet litt vel mye på turen til Hensfjellet, men 1.juledag var det tørrere luft, noe mine lunger liker bedre og kroppen fungerte mye bedre. Jeg er ganske sta, og da jeg skimtet toppen steg motivasjonen betraktelig. Frank tråkket sporene foran hele veien, noe som gjorde det lettere for meg.

Plutselig var vi oppe og ble belønnet med så fantastisk utsikt at tårene trillet. Er det mulig at det kan bli så vakkert. Sola skinte over Vang og vi så Jotunheimens 2000-metere stikke opp i horisonten. Det var magisk vakkert.

Det ble lunsj i sola på toppen før vi rant ned igjen i solnedgangen. Frank valgte noen brattere partier og jeg noen litt slakere på nedkjøringen. Jeg blir aldri mett av denne utsikten.

Denne turen skal vi definitivt ta igjen, supert for nybegynnere som meg. Snøforholdene nå var helt perfekte, masse myk herlig snø, og med alle mine knall og fall var det veldig greit haha.

Jeg liker fremdeles best oppturen, som også er fantastisk bra trening. Men målet er at nedturen skal bli oppturen.

Og ja, som Vangspatriot har jeg selvfølgelig fått kjøpt Vangspannebånd til meg selv og Vangslue til Frank. Love it ❤

 

Rundtur på Hvasser!

// Inneholder sponsede produkter fra Tufte Wear //

Endelig kom det snø, sol og crispy vinterluft. Jeg satt å trippet inne på kontoret fredag, nesten tortur å se det fine været ute, men heldigvis holdt go’været inn i helga også.

For en stund tilbake kjøpte jeg en bok som heter «På tur i Vestfold«, den tok jeg frem fredagskveld for å planlegge lørdagen. Valget falt på en rundtur på Hvasser. 

Jeg kjørte til «sentrum» av Hvasser og svingte til høyre forbi fiskemottaket på brygga og videre  et lite stykke på en smal vei som førte til en stor parkeringsplass med gratis parkering. Fra parkeringen gikk jeg tilbake til sentrum og videre nordover inn på kyststien. Denne delen av turen var godt merket og det er flere små avstikkere langs stien ned til sjøen.

Etter et lite stykke kom jeg til Lilleskagen, som skal være en populær badestrand, men igår hadde jeg stranda helt for meg selv. Jeg kom litt senere igang på tur enn planlagt og det rumlet allerede i magen, lunsjen ble da i sola på stranda. Her ble jeg sittende en god stund og bare nyte. Polarbrød med brunost, kaffe og melkesjokolade, helt nydelig

Etter en god rast gikk jeg videre på stien som førte med inn på Vestegårdsveien. Deretter videre på Hvasserveien, før jeg svingte til venstre inn i Oppegårdsveien. Denne delen av turen var ikke så fin som første del, da du går på asfaltveier, men veldig koselig inne blant bebyggelsen på Hvasser. Jeg fortsatte rett frem til jeg kom til et veiskille hvor det sto Tjønneberg friluftsområde til venstre, til høyre var skiltet iset ned men etter et kjapt søk på googlemaps forsto jeg at veien til høyre ville føre meg til toppen av Tjønneberget hvor det ligger en nedlagt militær radarstasjon. Den ble bygget av russiske krigsfanger og på det meste var det stasjonert 30-40 tyske soldater på Tjønneberget. Utrolig spennende å gå rundt her, og det er fantastisk utsikt til Verdens Ende og Færder fyr. Idag er hovedbygningen gjort om til kystledhytte som kan leies.

Jeg gikk samme veien ned igjen til veikrysset og tok nå av ned mot Tjønneberget friluftsområde og kom ned til sjøen igjen. Her ligger også en nydelig strand, Krøkle.

Videre herfra gikk kyststien helt nede ved vannkanten tilbake til parkeringen ved Sandøsund der jeg hadde bilen. Hele rundturen er cirka 10km står det i boka. Jeg hadde ikke på GPS på pulsklokka, men den sa at jeg hadde gått 15 000 skritt, så det kan nok stemme godt med 10 km.

Det ble en utrolig flott dag ute, med julemusikk i bilen på vei hjem igjen, sola på vei ned og snøen som glitret. Jeg skal definitivt tilbake til Hvasser på tur.

Ha en herlig 1.søndag i advent ❤

 

Kjeks med fjellhonning fra Vang!

Verdens beste honning kommer selvfølgelig fra Vang. Skjønner godt at biene der produserer nydelig honning. Frank og jeg har kjøpt noen glass, kan ikke risikere å gå tom. Vi kjøpte blant annet til svigerfar, og det glasset forsvant på få dager. «Beste honningen jeg har smakt» – sa han, og ja, jeg er helt enig.

Igår brukte jeg honningen i kjeks jeg slengte sammen til kvelds.

2,5 dl havregryn
3 ss fullkornshvetemel eller annet grovt mel (har også brukt havremel)
1 1/2 ts kanel
1 ts vaniljepulver
4 ss honning
1 egg
2 ss flytende smør
1 raspet eple eller 3-4 ts m/eplesyltetøy uten sukker

Bland alle de tørre ingrediensene, tilsett deretter honning, egg, smør og eple. Fordel utover bakepapir, cirka 12 stk og trykk dem flate. Stekes midt i ovnen på 200 grader i cirka 15-20 min. Avkjøl på rist og spis med brunost til kvelds. Yummy ❤

Disse har blitt en ny favoritt her i huset, superenkelt og superraskt!