Norgesferie? Her kommer noen av mine tips!

De siste ukene har jeg fått endel spørsmål om tips til fotturer. Dessverre har jeg ikke blogget om alle turene våre, men jeg har samlet mange av mine favoritter i dette innlegget. Noen har link til turbeskrivelser jeg har skrevet, andre er linket til peakbook, ut.no eller lignende.

Fra Eidsbugarden/Tyinholmen i Vang

Galdeberget 2075 moh
En av de enkleste 2000-meterstoppen du kan nå fra Eidsbugarden. Turen er ca. 20 km t/r, 1000 høydemeter.

Høgbrotet 1630 moh
Høgbrotet sies å være den «glemte» toppen. På en go’værsdag har du fantastisk utsikt til både Tyin, Gjende og Bygdin – det er rått!

Langeskavltind 2014 moh
Du kan starte turen både fra Fondsbu, Tyinholmen og Koldedalen. Frank og jeg gikk den fra Koldedalen.

Rusteggen 
Går du til Langeskavltind fra Tyinholmen passerer du vakre Rusteggen, som også er en fin tur i seg selv. Denne turen har jeg tatt med venninner på. Jeg synes man får «mye for penga» på denne turen som er akkurat passe lang og med MAGISK utsikt.

Slettmarkkampen og Slettmarkpiggen 
Cirka 23km t/r og 12-1300 høydemeter – helt råååååå tur.

Flere topper i Vang

Kongevegen og Hugakollen

Favorittopper i Vang 
En samling med noen av mine favorittopper under 2000-meter i Vang

Gråskarvet 

Vennisfjellet
Avslutt turen med nydelig rømmegrøt på vakre Sparstadstølen.

Leirholshøgde – budeieveien til fjells
Denne turen anbefaler jeg virkelig, du starter nesten helt nede ved Vangsmjøsa og ender opp på snaufjellet.


På vei over Valdresflya 

Besshøe 2258 moh
Dette var en av de første 2000-meterne Frank og jeg besteg med start fra Bessheim. Toppen ligger ofte i tåka, det gjorde den også den dagen Frank og jeg var på vei opp men etter 10 min toppen åpnet magien seg.

Surtningssue
Båt fra Gjendesheim til Memurubu, men istedenfor å følge toget over Beseggen skrår du en litt annen vei. Surtningssue 2368 moh har rykte på seg for å ha Jotunheimens flotteste utsikt.

Sørlige Slettmarkhøe på 2090 moh og Nordre Svartdalspiggen på 2137 moh 
Disse toppene og mange fler kan du nå ved å ta båten fra Gjendesheim og inn til Gjendebu. En annen topp jeg sikler på fra Gjendebu som vi ikke har gått ennå er Store Knutsholstind. 

Knutshøe
Dette er lillebroren til Besseggen men en vel så fin tur. Den har med årene blitt mer populær, men starter du tidlig eller går litt utenom sesong så kan du være så heldig å få toppen for deg selv. Det har Frank og jeg opplevd ved to anledninger.

Hurrungane
Hurrungane er et alpint fjellparti med mange av de villeste toppene i Norge, blant annet Storen, det er lov å drømme. De fleste må du klatre eller gå på bre for å nå. Men noen kan man nå kun med litt klyving.

Store Dyrhaugstind og Vestre Austbotntind, finner du her

Nordre Skagastølstind og Store Soleibotntind, finner du her

Andre favoritter

Vettisfossen har jeg vært fascinert av fra jeg var 8 år gammel, den må oppleves fra alle kanter;)
Vettisfossen sett nedenfra
Vettisfossen sett ovenfra

Oftedalen Lærdal
Prest – Blåskavlen 1809 moh – Aurlands høyeste fjell
Breiskrednosi
Rimstigen fra Nærøyfjorden og videre til Breiskrednosi. 1500 høydemeter, god trening for lår og rumpe.

Store Smørstabbtind 2208 moh, Veslbreatind 2092 moh og Hurrbreatind 2060 moh – Fra Sognefjellet

Trenger du flere tips anbefaler jeg disse bøkene:

Norges fjelltopper over 2000 meter Bind 1 og 2 – Fjellbibelen ❤
Opptur Jotunheimen
Opptur Sogn og Fjordane
Fotturer i Jotunheimen
Valdres – turguide fra Vassfaret i sør til Jotunheimen i nord

Håper du fikk noen fine turtips. Nå kjenner iallefall jeg at jeg gleder meg helt sinnsykt til sommer i fjellet.

Imorgen tar vi en ukes ferie, turen går selvfølgelig til Vang ❤️

Toppturer for nybegynnere!

Tidligere skrev jeg at målet for randoneeturene var at nedturen skulle bli oppturen. Jeg er ikke helt der ennå, liker fremdeles best oppturen. Elsker å få oppleve snøkledde fjell, og tråkke egne spor mot toppen. Her på vei til Galden, hvor vi fulgte sommerløypa til toppen. Fin tur, men litt mye opp og ned på randonee og lite kjøring.

Før vi gikk til innkjøp av randoutstyr for 1 1/2 år siden, hadde jeg aldri hatt alpinutstyr på beina, aldri stått i en slalåmbakke. Jeg er ikke så glad i steder overfylt med mennesker og alpinanlegg er ofte det. Derfor holdt det lenge med langrenn og fjellski for meg. Randoneeskiene har derimot gitt oss helt nye muligheter, og selv jeg har mye mer kontroll nedover.

Noen av mine favoritturer på randonee med slake fine nedkjøringer og muligheter for Frank til å velge litt brattere partier:

Gilafjellet

Dette er en favoritt på sommeren også, og kan nås fra flere kanter. På randonee har vi gått fra parkeringen rett etter Syndinstøga. 4-5 km til toppen, cirka 600 høydemeter. Ruta gir seg litt selv. Vi bruker alltid Varsom Regobs appen for å planlegge turer. Appen hjelper deg å planlegge trygge turer. Den kan brukes til å forstå terrenget bedre, og gjøre trygge rutevalg på tur.

Hensfjellet

På vinteren kan den gås som beskrevet i dette blogginnlegget. Senere på våren bruker Frank og jeg gå fra Slettefjellbommen og når snøen etterhvert smelter kan du bære skiene på sekken oppover Slettefjellveien og ta dem på deg når du treffer snøen.

Frostdalsnosi

Dette har blitt en favorittur. Den siste turen vi hadde nå i mai var det nydelig slushføre, så gøy at Frank gikk opp igjen den siste bakken for å få litt ekstra nedkjøring.

Skørsnøse

Denne synes jeg har noen bratte partier. Første gang vi gikk til Skørsnøse torte jeg ikke gå helt opp, da det var beinhardt og isete, kjørte på fellene ned igjen. Men senere har jeg «overvunnet» toppen og kommet meg både opp og ned (uten feller haha).

Heimdalshøe
Belgjinøse
Tyinstølsnøse (fin om du vil ha en kort tur en sen ettermiddag)

Med unntak av Heimdalshøe, ligger alle de andre toppene i vakre Vang ❤ Frostdalsnosi ligger på grensa mellom Vang og Lærdal.

Det er snart juni, men vinteren er ikke helt over til fjells ❤

//

Selv om disse turene går for å være «trygge» og under 30 grader, har Frank og jeg alltid skredsøkerne på oss. I sekken; spade og søkestang.

Kongevegen og Hugakollen!

I Vang har vi alt og ennå litt til året rundt, Vang byr på helt unike turmuligheter. Den gamle Kongevegen over Filefjell starter blant annet i Vang. Veien ble bygd på 1790 tallet og var den første veien hvor man kunne kjøre med hest og kjerre mellom Østlandet og Vestlandet. Starter du fra øst, er Kvamskleiva den første strekningen på turen. Det er flott raste/parkeringsplass langs E16 ved Neset. Her finner du infotavle om Kongevegen over Filefjell.

Turen oppover byr på fantastisk utsikt over Vang og Vangsmjøsa. Ikke minst er det imponerende å se hvordan veien fremdeles står intakt og slynger seg oppover fjellsidene.

Etterhvert flater veien ut. Du kan fortsette rett frem på Kongevegen mot Vang sentrum, eller du kan ta en avstikker opp til en flott liten topp i Vang, Hugakollen 1131moh. Skilt viser veg opp til Hugastølen/Hugakollen. Det var selvfølgelig det som var planen til Frank og jeg. Vi kommer etterhvert til snøskille og kunne fint ha gått på fjellstøvlene til toppen, men hadde lyst til å teste de nye trugene våre. Truger er fantastisk, utrolig lette å gå på, og veien opp til toppen gikk som en lek.

Hugakollen bak oss på vei mot toppen.

Det siste stykket til toppen måtte vi av med trugene, nesten snøfritt på stien. Det blåste kraftig, men siden det var dagen før 17.mai måtte finkjolen og Valdreskofta på. Vi fant le i lyngen etter en liten bildeseanse og koste oss med lunsj.

Ned igjen sklei vi lettest på fjellstøvlene, så trugene fikk ligge i sekken. Vi gikk samme veien ned som vi kom opp.

Rett før du er nede ved parkeringsplassen igjen, må du ta en avstikker og nyte utsikten over vakre Vangsmjøsa og fjellene. Det er satt opp en fin benk, og utsikten er som sagt helt perfekt.

Totalt er turen rett i overkant av 10 km t/r, cirka 600 høydemeter. Anbefales ❤

 

Middag på Liglanern i Holmestrand!

//Inneholder sponsede klær fra Tufte Wear//

Formen var ikke helt på topp forrige uke, migrene og pottetett i systemet av pollen. Det som skulle være en rolig løpetur i begynnelsen av uka resulterte i veldig mange minutter i sone 5, kroppen jobbet på høygir. Heldigvis var jeg så heldig å få kontakt med lungelegen, hun har lagt til ennå en astmamedisin i medisinering min, så får vi se om det hjelper.

Igår søndag var hodepinen mye bedre og etter å ha tilbrakt nesten hele helga inne i det fine været var det godt å komme ut på ettermiddagen. Frank hadde allerede hatt en fire timers sykkeltur, men ble kona på tur, jeg er heldig. Frank stekte hamburgere som vi pakket inn i folie, ett par øl stakk vi også ned i sekken, sammen med tilbehør til burgerne og litt kaffe. Turen starter rett på utsiden av døra vår, det kaller jeg nærtur. Det er flere veier til Liglanern, du kan blant annet gå fra Botnestua.

Det var strålende sol og vi møtte kun på ett menneske i skogen. Fuglene kvitret, blåveis og hvitveis tett i tett, utrolig vakkert.

Det er ikke veldig lang tur inn til selve Liglanern, mener det er cirka 3,5-4 km fra Botnestua. På «toppen» har du fantastisk utsikt over fjorden, og ettermiddagssola steker godt på dager som igår.

Middagen smakte himmelsk, det er rart hvordan mat alltid smaker bedre når man spiser den ute i naturen. Det synes iallefall jeg. Det var vanskelig å løsrive seg, men etterhvert pakket vi ned i sekkene og trasket hjem igjen. Vi gikk det som en rundtur.

Perfekt avslutning på uka ❤

PS! Koden TUFTEHEIDI gir deg 25% rabatt på alle ordinære varer ut mandag 20 april!

Redd for å bli syk?

«Er du redd for å bli syk med koronaviruset?» Jeg har fått det spørsmålet flere ganger. Frank og jeg har kjørt en strikt linje, og gjør det vi kan for å holde oss unna smitte. Vi har nesten ikke møtt noen de siste fire ukene. Vi møtte mamma og pappa ute på tur 1.påskedag, men de har ikke møtt noen andre enn oss på flere uker. På spøk bruker jeg å si at for mamma er ikke korona-krisen noe unntak i forhold til hygienerutiner, for henne er det nesten «normalen», og i disse tider bør vi alle gjøre vårt for å bidra til smittespredning.

Selv vasker vi alt av matvarer før vi tar det inn i huset. Noen vil sikkert mene dette er hysteri og at man overdriver, men det er et enkelt, forebyggende tiltak som kun koster litt tid. Viruset overlever visstnok lenge på ulike materialer, og mange kan ha tatt på varene i butikken før du tar de deg hjem – og potensielt lagt igjen smitte. Frank er i butikken en gang i uken, på tidspunkter hvor det er lite andre mennesker, med engangshansker som han vrenger av seg og kaster før han setter seg inn i bilen. Ratt og håndtak vaskes av med antibac.

Det er kanskje lett å tenke at koronaviruset «ikke er så farlig for de fleste av oss», men vi vet lite om senskader av sykdommen. I tillegg til å unngå at sårbare grupper blir smittet, bør det være en god grunn for oss alle til å forebygge der vi kan. Sitter du der og føler deg litt smårar som vasker matvarer og ikke møter andre, så er du altså ikke alene. Jeg savner selvfølgelig venner og familie, men hvis man «bare» skal møte en, som igjen møter 3-4 andre, som igjen har møtt noen, så blir det plutselig veldig mange kontaktflater og vanskelig å holde oversikt.

Som astmatiker er jeg i «risikogruppen» for koronaviruset, og ja – jeg er faktisk redd for å bli smittet. Spesielt fordi risikoen for alvorlige komplikasjoner er større når man har en kronisk luftveissykdom, og fordi pusten min allerede er ekstra belastet nå med pollensesongen som har satt inn for fullt. Fremgangen jeg har hatt på løpeøktene inne på mølla i vinter er helt borte, og det føles som om noen har «skrudd av» kondisjonen min. Det bør være lov for oss alle å kjenne på usikkerhet og redsel i disse tider, og forhåpentligvis bidrar det til at vi tar noen gode valg – på vegne av oss selv og andre.

PS: Har du kronisk lungesykdom så har Norges Astma og Allergiforbund laget en fin oversikt over hva du bør tenke på, du finner den her.

Heidi ❤

Mørkgonga og Gyrihaugen!

Langfredag var det ny tur som skulle hukes av på lista, Mørkgonga og Gyrihaugen. Kjør mot Sundvollen og ta av mot Åsa. Langs Åsaveien finner du en parkering på venstre side av veien.

Også her starter turen ganske bratt oppover. Det er hogd mye trær i området og du har hele tiden fantastisk skue utover på store deler av turen. Vi så faktisk Gaustatoppen snødekt og vakker i det fjerne. Er det noe Frank og jeg liker å skue utover så er det snødekte fjell.

Det er to veier opp til Mørkgonga utsiktpunkt, den ene anbefales ikke på denne tiden av året. Jeg hadde forhørt meg litt, og flere sa at det var for mye is opp sprekken, vi valgte derfor å gå den blåmerkede stien rundt og opp til utsiktspunktet. Første del av turen går som sagt med utsikt over hele Ringerrike og fjellene i bakgrunnen.

Flere har spurt hvordan føret var, og det var helt fint. Noe is på stien enkelte steder, men ikke problematisk i det hele tatt.

Etterhvert snor stien seg innover i nydelig skog før du etterhvert tar av stien, hvor det er merket ned til utsiktspunktet. Her lå det endel is ennå, så trå varsomt. Veggene ned i juvet er bratte og stuper nedover, utrolig kult.

Vi fortsatte videre mot Gyrihaugen etter den lille avstikkeren ned til utsiktspunktet. Til toppen er det to blåmerkede stier, vi valgte selvfølgelig den bratte veien opp på nordsiden av Migartjern. Optimisten Heidi hadde badetøy i sekken, men Migartjern var dekket av tykk is, så det fikk holde med litt husking i huska som er hengt opp i et tre. Den bratte veien var bratt, det gikk mer eller mindre rett opp i snøen. Heldigvis hard snø, fint å tråkke oppover.

På toppen har du magisk utsikt, på denne turen får du virkelig litt fjellfølelse. Vi hadde med oss Real Turmat som smakte himmelsk i solsteika. Frank sin påskekake og kaffe til dessert var heller ikke feil, helt nydelig.

Ned igjen fra Gyrihaugen og tilbake til Mørkgonga utsiktspunkt tok vi den noe lengre og mindre bratte veien. Fra utsiktspunktet fulgte vi samme veien ned til parkeringen som vi hadde gått opp. Heldigvis for Frank og jeg så er vi morgenfugler, på veien opp gikk vi kun forbi en familie, men på vei ned igjen var det endel som var på vei oppover. Uansett ikke noen store folkemengder, men for oss som er vant til å vandre alene i fjellheimen så blir det å møte på 10-15 mennesker å anse som «store folkemengder» haha.

Denne turen skal vi definitivt gå igjen senere, og da skal vi gå opp skaret, det blir spennende. Turen Frank og jeg gikk lørdag er cirka 10 kilometer totalt og rett i overkant av 600 høydemeter.

Gygrestolen i Bø!

En av fordelene med hjemmepåske, er at jeg får med meg Frank på alle nærturene jeg har hatt på lista mi. Torsdag satte vi kursen mot Bø i Telemark, hvor store deler av slekta mi kommer fra. Turtipset fikk jeg fra mamma og pappa i høst, men turen har nok blitt langt mer populær etter at deltakerne i 71 grader nord kjendis, klatret opp på dette spektakulære platået på Gygrestolen.

Frank og jeg kjørt til Bø sentrum, fra Bø sentrum til parkeringen er det ca 8 km. Følg riksveg 359 mot Lunde fra Bø sentrum. Etter ca 4 km tar du til høyre mot Tveiten ved Tjønnås. Ved parkeringsplassen finner du informasjonstavle og blåmerka sti viser vei. Det var kun 2-3 biler på parkeringen, og vi møtte kun på et par jenter som var på vei ned og hadde overnattet på Gygrestolen.

Jeg innser at betydningen av «tung og bratt» tur har fått en litt annen betydning for Frank og meg etter utallige kilometer og høydemeter i Jotunheimen, men for mange vil nok turen til Gygrestolen fremstå som tung og bratt, og ja, det er bratt. Stien snirkler seg oppover i nydelig skogsterreng.


 

Har du lyst kan du også ta en liten avstikker bortom Svarttjønn hola, som er en hule i to etasjer. Den ligger rett på oppsiden av Svarttjønn som nå var dekket med is.

Etterhvert kommer du opp på det som ligner mer på svaberg. Her lå det stedvis noe snø, men fint å gå.

Oppe på toppen blåste det godt, og jeg fikk kjent på høydeskrekken. Her stuper fjellveggene bratt og loddrett nedover. Sagnet sier at Gygra satt i rasende sinne over at kristendommen kom til bygda og kastet store steinblokker etter Gårakirka. Sagnet sier også at en dag skal stolen rase ut i Uvdalstjønna og da er det slutt på verden. Hjelpes. Tiltross for mye vind sto stolene støtt og ga oss magiske skue utover.

Platået på toppen er stort og du kan gå rundt for å se «stolene» fra flere vinkler. Vi fant også le bak en stor stein og fikk inntatt lunsj med polarbrød, kaffe og sjokolademuffins til dessert.

Etter lunsj fortsatte vi turen nedover på andre siden, totalt er rundturen ikke mer enn cirka 7 km og i underkant av 400 høydemeter. Anbefales!

God påskeaften ❤