Hvis du tror Frank og jeg blir lei av bakevarer fra Tya og Vettisfossen som stuper ned i Utladalen, så tar du feil. Når Frank synes vi har vært litt mange ganger innover til Vettisfossen, eller dronninga som jeg kaller henne, så lokker jeg bare med et lite stopp innom Tya bakeri.

Vettisfossen må sees fra alle kanter, vi har sett fossen både ovenfra og nedenfra men ikke fra andre siden av dalen. Lørdag 5. juni trasket vi derfor i vei igjen innover fra Hjelle til Vetti Gard. Denne gangen var sekkene pakket tyngre, med mye god mat og drikke, soveposer og varme klær.

Fra Vetti Gard fortsatte vi et lite stykke på stien som skal ta deg inn for å se Vettisfossen nedenfra, men før du kommer inn til fossen tar du av fra stien, over ei elegant hengebru og oppover Brendeteigen.



Her går det BRATT oppover og med tunge overnattingssekker så kjentes det godt i lår og rumpemusklene. Det varierer mellom steinur, grus/jord og svaberglignende underlag. Når du lurer på hvorfor du svetter deg oppover, hører du bruset fra dronninga, snur deg rundt og der stuper hun 275m i fritt fall ned fra Vettismorki. Det er magisk.

På cirka 850 moh endrer underlaget seg, det blir mer myrete terreng og flater ut. Deretter går det litt nedover igjen og du skimter DNT-hytta Stølsmaradalen som ligger idyllisk til ved vakre Stølsmaradøla som krysses på bro. Her dukker noen av Hurrunganes mektige tinder opp.


DNT åpnet for booking av hytta denne helgen. Hytta har kun 7 sengeplasser og er ubetjent. Frank og jeg hadde hele plassen for oss selv. Det ble et iskaldt forfriskende bad i elva før vi pakket ut.

Vi koste oss med bakevarer fra Tya, laget middag med geitepølser fra Vang, drakk rødvin, spilte yatzy, spiste potetgull og skravlet. Det er ikke mobildekning her, noe som var helt perfekt.




Etter en god natts søvn, våknet vi til en ny fin dag. Frokost ute med medbrakt hjemmebakt brød før vi pakket sammen.

Vi gikk oppover samme stien som vi kom dagen i forveien, men istedenfor å gå ned igjen Brendeteigen, som absolutt ikke fristet med tunge sekker, gikk vi retning Avdalen. Stien er virkelig elegant lagt i terrenget. Storebekken var blitt mer en foss enn bekk, men vi festet skoene på ryggsekken og vadet over.


Stien går litt opp og ned i nydelig terreng. De andre bekkene bortover var det ikke noe problem å krysse. Etterhvert starter nedstigningen til Avdalen Gård og det blir tettere og tettere skog, som gir deg tropiske vibber.

Fra Avdalen Gård og ned igjen til Hjelle hører du bruset fra vakre Avdalsfossen som ofte byr på en forfriskende gratis dusj.
Hjelle, Vetti Gard til Stølsmaradalen via Brendeteigen er cirka 11-12 km og rett i overkant av 1000 høydemeter. Stølsmaradalen tilbake til Hjelle via Avdalen er også cirka 11-12 km og i overkant av 1000 fallmeter og 300 høydemeter opp. En fantastisk flott tur som byr på fosser, tropisk skog, hvitkledde 2000 metere og GOD trening for rumpe og lårmuskulatur. Anbefales!

❤️❤️