En uke har gått siden Frank og jeg hadde «høstferie» i Vang. Ni dager i fjellheimen, topptur åtte av dagene. Vi fikk tilogmed en natt i telt ved Tindevegen i Hurrungane med to flotte toppturer. Sol fra skyfri himmel begge dagene, magisk.

Siste dagen i ferien gikk vi det som ble min 2000 meters topp nr 34 og Frank sin nr 35. Vi startet fra Vargebakkan rett før kl åtte på morningen i nydelig høstvær, mål for dagen var Kvassryggen 2071 moh. Dette er også utgangspunktet for turen til feks Knutshøe, derfor lønner det seg å være tidlig ute, da parkeringen fort blir full.

Fra Vargebakken følger du god sti og krysser Leirungsåe på bro. På andre siden av broa fulgte vi tråkk over myra og kom inn på fin sti som førte oss oppover på venstre side av Bukkehåmårbekken, godt med varder oppover.

Rett før Bukkehåmårtjønna krysset vi over, også videre oppover var det godt vardet og fin sti.

Litt morsom småklyving enkelte steder om man ønsker det, det er også flere muligheter for å kjenne på suget i magen, Gjende og Leirungsdalen ligger langt der nede. Besseggen og Knutshøe ser plutselig veldig små ut. På veien opp går du også forbi Jotunheimens svar på Trolltunga.

Fra Bukkehåmåren har du helt magisk utsikt på en go’værs dag.

Frank og jeg hadde planlagt at dagens mål skulle være Kvassryggen 2071 moh, så vi fortsatte videre fra Bukkehåmåren i lettgått steinur. Kvassryggen er absolutt ikke kvass, men skal du gå turen videre til Høgdebrotet så blir turen straks mer kvass.

På Kvassryggen ble det lunsj i sola, og vi så rett opp på den spennende veien videre til Høgdebrotet 2226 moh, som vi gikk til fra en annen kant to uker tilbake. Det lå snø oppover i fjellsidene, men vi bestemte oss for å prøve.

Første del av klyvepartiet var ikke vanskelig, men det var mer utfordrende med snø/is,vi passet ekstra godt på at takene vi hadde var gode. Tåka seig også plutselig innover og vi så ikke veldig langt foran oss. Det snur rimelig fort i fjellet.. Vi holdt først litt ut til venstre, før vi rundet ut til høyre og det ble straks ganske mye mer krevende og luftig. Vi møtte i klyvepartiet på to andre jenter, vi var alle fire litt usikre på om vi skulle gå videre. Da vi kløyv ut til høyre ble det som sagt LANGT! ned til isbreen under oss. Vi måtte rundt en liten «hammer»/stein og med snø/is var det ingen gode tak. Vi ble alle fire enige om at vi ikke tok sjansen.

Det ble retur i snø og tåke, og Frank og jeg som vanligvis liker oss på fjelltur alene synes det var veldig ok å møte på to andre denne dagen. Greit å være fire stykker som tenkte det samme.

Etterhvert som vi kom oss litt lenger ned mot Kvassryggen og Bukkehåmåren lettet været, det sluttet å snø, og sola kom etterhvert helt frem på nesten skyfri blå himmel. Skulle egentlig ikke tro at bildene er tatt på samme turen, men det er de altså.

Nede igjen ved Bukkehåmårtjønna ble det bad på meg og lunsj nummer to før vi gikk nedover mot Leirungsdalen. Istedenfor å krysse myra fulgte vi stien ned til Leirungsåe og fulgte sti oppover langs elva tilbake til broa. Krysset broa igjen og gikk siste stykket tilbake til bilen på Vargebakkan.

Totalt ble turen vår på 22 km og cirka 1400 høydemeter. Perfekt avslutning på ferien.