Uranostind 2157 moh!

For meg har Uranostind alltid vært dronninga av Tyin. Hun ligger majestetisk til og er ikke til å ta feil av. Jeg har drømt om denne dronninga en god stund. Her står jeg ved Tyin som 8 åring og skuer innover mot Uranostind. Uranostind sies å være en av de vakreste toppene i Jotunheimen med magisk utsikt.

I Vang har vi blitt kjent med fantastiske Ingebjørg, sjekk ut nettstiden hennes her. Hun har blant annet både brekurs og klatrekurs, vi har snakket om å dra på tur sammen tidligere. Vi slang oss rundt og spurte om hun ville være med, og vips var planen lagt, fredag 14 august skulle vi til topps på Uranostind.

Vi møtte Ingebjørg ved Tyinholmen rett før klokken syv på morningen og kjørte sammen inn til innerst i Koldedalen. Utstyret ble sjekket; tau, hjelmer, stegjern, isøkser osv. Rett over halvåtte la vi avgårde i strålende sol på vardet sti oppover mot Urdadalsvannet. Praten gikk lett, det var sang og latter. Ved Urdadalsvannet må du krysse over, her er det lagt ut steiner som er fine å gå på, det ligger også fine pinner her som du kan bruke til å støtte deg på når du går over elva,


Leia gir seg mer eller mindre selv, og varder viser vei nesten opp til foten på Uranosbreen. Her ble det en matbit før vi tok på oss breutstyr. Oppover breen kom dronninga nærmere og nærmere. Hun ropte på oss.

I enden av breen tok vi av oss utstyret og satte kurs oppover i stein og ur.

Tindene stakk frem på rekke og rad, til høyre for oss lå magiske Storen i det fjerne med sin særegne topp, fjellsidene stupte ned i breen.

På toppen av steinura smalner det drastisk ut mot toppunktet. 2000 meters boka har virkelig rett, dette er en SVÆRT luftig toppegg. Ingebjørg gikk med stødige skritt foran, jeg fulgte mer eller mindre på alle fire etter, på et tidspunkt satt jeg med et bein på hver side av eggen. Frank kom bakerst og gikk stødig over eggen. Ute på selve toppunktet er det ikke stor plass, men vi hadde toppen for oss selv. Ingebjørg sang med sin vakre stemme, jeg gråt litt, alle tre kjente vi på en enorm takknemlighet for å kunne være så heldige å få en så fin dag sammen.

Etter en god stund med nytelse snudde vi og gikk (krabbet for min del) tilbake igjen til mer trygg grunn. Nedover steinrøysa og tilbake i breutstyret. Veien ned igjen går samme vei som du kom opp.

Med unntak av brekrysningen, som du ikke må gjøre uten kompetanse, så er ikke selve turen luftig før du skal over selve eggen, eller spesielt krevende dersom du er fjellvant. Det er cirka 20 km t/r, 1000 høydemeter. Dersom du ikke har eller kjenner noen med brekompetanse kan du bestille guidet tur med feks Tyin Aktiv.

Jeg vet iallefall at jeg skal tilbake til dronninga av Tyin.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s