Frank og jeg finner stadig nye perler i Vang, rundturen fra innerst i Rødalen ble ennå en favoritt på Vanglista vår.

Kommer du sørfra kommer du til Øye ikke lenge etter Vang sentrum. Ta av fra E16 til venstre, skiltet til Rødalen. Rett etter du har svingt av betaler du 40 kr i bomavgift for å kjøre videre. Vi kjørte til vi kom helt innerst i Rødalen, forbi grinda til Steindestølen som du får på venstre side. Parker cirka 5-600 meter lenger inn rett før et gammelt stølshus.  Herfra følger du de hvite merkene oppover i frodig bjørkeskog mot Brekkastølen som det står på kartet, men ifølge lokalkjente heter det egentlig Brekkudn. Hele veien opp til stølen er det bratt, men god sti. Etterhvert ser du en stor varde som står fint til oppe i fjellsidene. Fra den store varden har du vakkert skue utover Vang og Vangsmjøsa.

Videre blir turen slakere, du kommer til Røtjern og en gammel fiskehytte. Her slutter hvitmerkingen, stien blir utydelig og noen steder helt fraværende i terrenget, her kan det ikke være mange som går. Vi gikk til enden av Røtjernet og videre retning Filefjell til vi kom til Tenlehytta.

Videre i retning mot Varhøvdflæane og Varhovdtinden går du på fin sti, gammel nedlagt DNT-sti, noen merker viser fremdeles vei.

Vi passerte Tenlefjorden og rundet rundt Varhovdtinden. Nei, utrolig nok gikk vi ikke opp på Varhovdtinden, men det skal vi gjøre en annen gang når sikten er bedre. Dette var nemlig turen da vi sannsynligvis tok av og på regntøy 10-15 ganger.

Lenger ned tar du av fra den nedlagte DNT-stien og følger stien som går på venstre side av Listølåne.

Denne stien følger du helt til du kommer ned til Steindestølen. Fra Steindestølen og tilbake til der parkeringen følger du grusveien. Totalt er rundturen cirka 16 km og rett i overkant av 700 høydemeter.

Denne turen skal vi definitivt gå igjen. Vang byr på uendelige muligheter året rundt ❤

Tre uker i Vang gikk så altfor fort. Det var mye «vær» i høydene med snø, tåke og sterk vind, derfor ble ikke alle 2000-meterne som var planlagt gjennomført. Vi fikk allikevel 15 flotte toppturer og cirka 12 000 høydemeter i beina i løpet av ferien. En av turene ble ekstra lang med 8 stk nye 2000 metere i banken.

Vi kjørte til Valdresflya og parkerte på nyåpnede Flye 1389. Fra flya fulgte vi stien mot Rasletind et stykke, vi var tidlig ute før alle som skulle gå til Rasletind. Etterhvert tok vi av fra stien oppover Steindalen, mellom punkt 1854 moh og Øystre Rasletind 2010 moh. Det er ikke merket, men noen spredte varder her og der. Det lå fremdeles endel snø, men snøen var stort sett fin å gå på. Innimellom snøpartiene går du i stein og ur, men den er lettgått.

Videre gikk turen mot Raslet og et stort tjern som ligger 1798 moh, tjernet var som du ser delvis islagt fremdeles.

Fra tjernet skrådde vi oppover mot høyre og fulgte snøfonnene til første 2000 meter, Kalvehøgde Ø2 2088 moh. Rett før toppen tok vi dagens første lunsj, matvrak på tur, da er det viktig å fylle på så ikke blodsukkeret blir for lavt.

Etter lunsj vandret vi videre til Mugna 2159 moh. Her så vi rett ned i Leirungsbreen og hadde hele resten av det mektige Kalvehøgdemassivet til venstre for oss. Veggene stuper 5-700 meter ned mot breen.

Vi fortsatte videre til Sørvest for Mugna 2140 moh, deretter Austre Kalvehøgde 2178 moh. Fra Mugna og over til Austre Kalvehøgde står det beskrevet i bibelen Norges fjelltopper over 2000 meter som en smalere passasje mellom stupkanten mot Leirungsbrean og den østligste av Kalvehøgdbreane. Det er her jeg skjønner at høydeskrekken min har blitt mye bedre, for dette føltes absolutt ikke ut som noen smal passasje. Snøen var fin å gå på, men jeg kan se for meg at om dette partiet er isete, så kan det nok oppleves som litt ekkelt.

Fra Austre Kalvehøgde er turen videre lettgått dersom du er vant til å gå i mye stein og ur. Vi kjørte på og rasket med oss Midtre Kalvehøgde 2122 moh, Vest for midtre Kalvehøgde 2114 moh, videre til dagens høydepunkt Vestre Kalvehøgde 2208 moh.

På Vestre Kalvehøgde 2208 moh, den høyeste toppen i Vang, ble vi belønnet med magisk utsikt i alle retninger. Torfinnstindene kom plutselig veldig nært på oss ned mot Bygdin, mektige tinder. Leirungsbreen så vi mange hundre meter ned under oss. Det var bare å plukke ut 2000 metere på rekke og rad. Her ble det dagens andre lunsj inntatt, med en liten topptur øl. Sola skinte, rett og slett helt nydelig.

Etter en god rast var det fristende å gå de cirka 400 meterne videre ned til Vestraste Kalvehøgde 2150 moh, så vi gjorde det. Det ble dagens åttende 2000-meter. Her så vi Leirungskampen rett imot og innover Svartdalen til Store Knutsholstind, den toppen skal vi ta om ikke så altfor lenge.

Deretter gikk turen tilbake igjen samme vei som vi kom fra, rett før Austre Kalvehøgde møtte vi på ett par, det var de eneste menneskene vi møtte på hele turen.

På oppsiden av tjernet på 1798 moh ble det en ny rast med Real Turmat. Smakte himmelsk med varm mat før vi tok fatt på siste delen av turen tilbake til Valdresflya.

Totalt er turen 26-27 km. I luftlinje cirka 1000 høydemeter, men man går naturlig nok endel opp og ned imellom toppene. Usikker på hva effektiv gangtid var. Frank og jeg er ikke så opptatt av tida, når vi er på tur tar vi oss god tid til matpauser, bildestopp og nyter naturen. Vi var ute i nesten 14 timer inkl alle pauser. Ruta så cirka slik ut.

🏔 Kalvehøgde Ø2 2088 moh

🏔 Mugna 2159 moh

🏔 Sørvest for Mugna 2140 moh

🏔 Austre Kalvehøgde 2178 moh

🏔 Midtre Kalvehøgde 2122 moh

🏔 Vest for midtre Kalvehøgde 2114 moh

🏔 Vestre Kalvehøgde 2208 moh (høyeste toppen i Valdres)

🏔 Vestraste Kalvehøgde 2150 moh

Livet er definitivt best ute ❤

Forrige uke gikk Frank og jeg en utrolig flott tur. Vi gikk den samme turen 2 år tilbake, men denne rundturen tror jeg aldri man bli lei. Vi startet ved Ole (ved demningen), og gikk opp til Marabotthornet (1378 moh).

På vei opp hit kommer du inn på DNT stien som går fra Bygdin til Yksendalsbu. Turen går opp og ned topper som Oleberge og Skjeldrehornet – med utsikt over vakre Bygdin og ruvende 2000meterstinder som blant annet Torfinnstindene og Kalvehølotindene, Store Knutsholstind raget også i det fjerne. Sist vi gikk her møtte vi ikke på et menneske, det gjorde vi ikke denne gangen heller. Utrolig at en så flott DNT sti er så lite gått.

Etter en lang strekke opp og ned med denne magiske utsikten går stien nedover mot Skamdalen. Her var det ganske bløtt og bratt og litt utfordrende med tunge sekker, men vi ungikk å skli i gjørma og holdt oss på beina.

Nede i Skamdalen går du over et parti hvor det er endel myr, du må også krysse en bekk hvor det var ganske kraftig vannføring grunnet stor snøsmelting, men vi kom oss over. Stien går oppover igjen mot Yksendalsbue og etterhvert kommer du til et stiskille.

Her gikk vi av stien til Yksendalsbue og fulgte DNT-sti mot Tomashelleren ned mot Yksnin og Skjetnin, en arm av Olefjorden. Innerst i Skjetnin – på et halvøy som skiller Olefjorden og Yksnin, etter cirka 15-16 km, og 800 høydemeter hadde vi bestemt oss for å sette opp camp. Da vi kom frem kom det regnvær og vi søkte ly i et gammelt båthus hvor vi spiste middag og ventet til det verste regnværet ga seg.

Vi fikk opp telt og sola kom frem. Det ble melkesjokolade og øl til dessert i solnedgang før vi krøp inn i teltet.

Dagen etter våknet vi til strålende sol på bursdagen til Frank. Jeg tok meg et morgenbad. Det ble frokost og kaffe, deilig å bare nyte stillheten i fjellet. Frank kunne ikke ønsket seg en bedre start på bursdagen.

Turen tilbake gikk langs Olefjorden. Du fortsetter ikke mot Tomashelleren men tar av mot Olefjorden rett etter en liten trebro. Her er det delvis vardet til Kvithaug.

Fra Kvithaug og tilbake til bilen er det hvitmerket V-sti. Dag to går i ganske flatt og lettgått terreng, noe myr/bløtt langs denne ruta. Cirka 8-9 km tilbake til Oledemningen der bilen sto parkert. Sola skinte fra mer og mer skyfrihimmel. For en nydelig tur.

Har fått endel spørsmål om «stolene» våre. Det er Sea to summit liggerundelag som brettes sammen og legges inn i et trekk som dette. Veier nesten ingenting, og du sitter som i en god lenestol og bare nyter fjellet ❤

Frank og jeg har mange turfavoritter i Vang, forrige uke kom det til ennå en på lista vår. Uksestigen er en tur vi har hatt på blokka lenge. Du kjører forbi Vang sentrum og tar opp til venstre (dersom du kommer fra Fagernes) ved Vang Autoservice, på skiltet står det Skakadalen 10. Ikke langt etter at du har betalt bompenger ligger det en gammel støl, Vårheim, her går det traktorvei innover og det er plass til å parkere bilen før ei grind hvor turen starter.

Følg traktorveien noen hundre meter til du kommer til et stikryss, her er turen merket med hvite markører i trærne oppover. Turen starter i fin bjørkeskog med flott utsyn over Vang. Du ser rett på vakre Grindane, dronninga av Vang. Det er bratt oppover.

Over tregrensa er turen merket med hvite v-er på steiner. Her kommer du til Ukseporten, nyyyyyyt utsikten og ta en pust i bakken før turen går videre.

På oppsiden av Ukseporten dreier stien mot nordøst. Utsiktspunktet ligger på 1422 moh. Her har du fantastisk utsikt over Vang og Vangsmjøsa. Her spiste vi lunsj i sola.

Etter en god rast gikk vi videre langs stupkanten, mot en liten «tutt» som stikker ut som så veldig spennende ut, måtte derfor ta en sving bortom. Fy flate, helt rått!

Veien ned igjen gikk samme vei som vi kom opp.

Nok en favoritt til turlista i Vang ❤ Her finner du link til noen av våre andre favoritter i Vang.

Igår var en magisk dag i Vang, det var frost på bakken da vi våknet, men sola varmer godt når den får tak.

Vi kjørte inn til Eidsbugarden, som ligger cirka en time fra hytta. Eidsbugarden ligger vakkert til inne ved Bygdin, på cirka 1000 meters høyde. Herfra er det mange flotte turmuligheter, du kan blant annet gå den kjente DNT strekka til Gjendebu.

Vi hadde derimot som mål å komme oss til Galdebergtinden 2075 moh. Vi har vært der en gang tidligere, det var i 2016.

Turen starter med 4-5 km langs Bygdin, du følger DNT stien. Etterhvert kommer du til et stiskille hvor en sti fortsetter rett frem til Torfinnsbu eller du kan skrå oppover mot Gjendebu. Vi tok av mot Gjendebu, det er en kort bratt kneik til du kommer til en hengebro ved Høystakka. Gå over hengebroen og ta av fra stien mot høyre, her viser varder veien videre.

Fremdeles går du på fin sti over et flatt parti før det går oppover igjen til en elv (Tolorma), varder viser vei over der det er enkelt å krysse elva. Utrolig nok var det lav vannføring i elva nå.

Videre oppover ligger det som regel snøpartier, nå lå det store snøpartier. Frank og jeg valgte å ikke følge vardene, men gikk mer rett på Galdeberget. Det skulle bli 400 tunge høydemeter i snø for min del. Grunnet en vond fot har det blitt lite kondisjonstrening de siste to månedene, det merkes, og syra kom fort i låra når du skal henge på en topptrent skøyteløper oppover bakkene haha.

De siste 200 høyemeterne mot toppen var det bare stedvis snø innimellom steinura. Men ura oppover her er lettgått, store fine steiner. Det er lett å se vardene helt til toppen.

Været igår var helt spinnvilt. Bildene blir nesten litt kjedelige når det ikke er en sky på himmelen, men sikten var magisk. Vi kunne peke ut 2000-meterne på rekke og rad. Storen raget høyest i det fjerne, det er lov å drømme. Slettmarkkampen og Slettmarkpiggen som vi besøkte ifjor raget rett imot oss. Vi satt i to timer med polarbrød, kaffe, kanelboller og øl, viktig med påfyll, før vi startet på nedturen.

Ned igjen fulgte vi vardene for å få en mindre bratt nedstigning som gikk lekende lett. Det var bare å ta frem sitteunderlaget og skli nedover, effektivt og sinnsykt gøy. Det skyet noe mer til og vi fikk et nydelig lys over Bygdin.

Nesten fremme ved Eidsbugarden sprakk det opp igjen og sola skinte over blikkstille vann. Vi vrengte av oss svett tøy og stupte uti. Forfriskende iskaldt fjellvann, beste som finnes etter en lang fjelltur. Tørket oss med ulltrøye vi hadde i sekken og fikk på nye sokker før vi tuslet siste stykket til bilen.

Dager som dette glemmer man sent. Totalt er  turen 20 km t/r, og rett i overkant av 1000 høydemeter.

Anbefales ❤