Langfredag var det ny tur som skulle hukes av på lista, Mørkgonga og Gyrihaugen. Kjør mot Sundvollen og ta av mot Åsa. Langs Åsaveien finner du en parkering på venstre side av veien.

Også her starter turen ganske bratt oppover. Det er hogd mye trær i området og du har hele tiden fantastisk skue utover på store deler av turen. Vi så faktisk Gaustatoppen snødekt og vakker i det fjerne. Er det noe Frank og jeg liker å skue utover så er det snødekte fjell.

Det er to veier opp til Mørkgonga utsiktpunkt, den ene anbefales ikke på denne tiden av året. Jeg hadde forhørt meg litt, og flere sa at det var for mye is opp sprekken, vi valgte derfor å gå den blåmerkede stien rundt og opp til utsiktspunktet. Første del av turen går som sagt med utsikt over hele Ringerrike og fjellene i bakgrunnen.

Flere har spurt hvordan føret var, og det var helt fint. Noe is på stien enkelte steder, men ikke problematisk i det hele tatt.

Etterhvert snor stien seg innover i nydelig skog før du etterhvert tar av stien, hvor det er merket ned til utsiktspunktet. Her lå det endel is ennå, så trå varsomt. Veggene ned i juvet er bratte og stuper nedover, utrolig kult.

Vi fortsatte videre mot Gyrihaugen etter den lille avstikkeren ned til utsiktspunktet. Til toppen er det to blåmerkede stier, vi valgte selvfølgelig den bratte veien opp på nordsiden av Migartjern. Optimisten Heidi hadde badetøy i sekken, men Migartjern var dekket av tykk is, så det fikk holde med litt husking i huska som er hengt opp i et tre. Den bratte veien var bratt, det gikk mer eller mindre rett opp i snøen. Heldigvis hard snø, fint å tråkke oppover.

På toppen har du magisk utsikt, på denne turen får du virkelig litt fjellfølelse. Vi hadde med oss Real Turmat som smakte himmelsk i solsteika. Frank sin påskekake og kaffe til dessert var heller ikke feil, helt nydelig.

Ned igjen fra Gyrihaugen og tilbake til Mørkgonga utsiktspunkt tok vi den noe lengre og mindre bratte veien. Fra utsiktspunktet fulgte vi samme veien ned til parkeringen som vi hadde gått opp. Heldigvis for Frank og jeg så er vi morgenfugler, på veien opp gikk vi kun forbi en familie, men på vei ned igjen var det endel som var på vei oppover. Uansett ikke noen store folkemengder, men for oss som er vant til å vandre alene i fjellheimen så blir det å møte på 10-15 mennesker å anse som «store folkemengder» haha.

Denne turen skal vi definitivt gå igjen senere, og da skal vi gå opp skaret, det blir spennende. Turen Frank og jeg gikk lørdag er cirka 10 kilometer totalt og rett i overkant av 600 høydemeter.

En av fordelene med hjemmepåske, er at jeg får med meg Frank på alle nærturene jeg har hatt på lista mi. Torsdag satte vi kursen mot Bø i Telemark, hvor store deler av slekta mi kommer fra. Turtipset fikk jeg fra mamma og pappa i høst, men turen har nok blitt langt mer populær etter at deltakerne i 71 grader nord kjendis, klatret opp på dette spektakulære platået på Gygrestolen.

Frank og jeg kjørt til Bø sentrum, fra Bø sentrum til parkeringen er det ca 8 km. Følg riksveg 359 mot Lunde fra Bø sentrum. Etter ca 4 km tar du til høyre mot Tveiten ved Tjønnås. Ved parkeringsplassen finner du informasjonstavle og blåmerka sti viser vei. Det var kun 2-3 biler på parkeringen, og vi møtte kun på et par jenter som var på vei ned og hadde overnattet på Gygrestolen.

Jeg innser at betydningen av «tung og bratt» tur har fått en litt annen betydning for Frank og meg etter utallige kilometer og høydemeter i Jotunheimen, men for mange vil nok turen til Gygrestolen fremstå som tung og bratt, og ja, det er bratt. Stien snirkler seg oppover i nydelig skogsterreng.

Har du lyst kan du også ta en liten avstikker bortom Svarttjønn hola, som er en hule i to etasjer. Den ligger rett på oppsiden av Svarttjønn som nå var dekket med is.

Etterhvert kommer du opp på det som ligner mer på svaberg. Her lå det stedvis noe snø, men fint å gå.

Oppe på toppen blåste det godt, og jeg fikk kjent på høydeskrekken. Her stuper fjellveggene bratt og loddrett nedover. Sagnet sier at Gygra satt i rasende sinne over at kristendommen kom til bygda og kastet store steinblokker etter Gårakirka. Sagnet sier også at en dag skal stolen rase ut i Uvdalstjønna og da er det slutt på verden. Hjelpes. Tiltross for mye vind sto stolene støtt og ga oss magiske skue utover.

Platået på toppen er stort og du kan gå rundt for å se «stolene» fra flere vinkler. Vi fant også le bak en stor stein og fikk inntatt lunsj med polarbrød, kaffe og sjokolademuffins til dessert.

Etter lunsj fortsatte vi turen nedover på andre siden, totalt er rundturen ikke mer enn cirka 7 km og i underkant av 400 høydemeter. Anbefales!

God påskeaften ❤