Det er lenge siden jeg har skrevet et treningsrelatert blogginnlegg. De som følger meg på Instagram har sannsynligvis fått med seg at jeg ikke bare er på tur, det både løftes og løpes endel. Rett før jul knakk jeg endelig den tresifrede koden i knebøy og satte ny pers på 102,5 kg. Mine andre personlige både løfte,- og løperekorder er fra siste halvdel av 2016, før jeg begynte å slite med pust og allergilignende plager.

De siste tre årene har vært preget av mye frustrasjon på treningsfronten, men selv om fremgangen har uteblitt, har jeg fortsatt å trene. Jeg gir meg nemlig ikke så lett. I mars 2019 kom jeg endelig inn til en lungelege, alle tester viste tydelig astma. Med medisiner ble allmenntilstanden min mye bedre, men fremgangen uteble fremdeles på trening. 2020 startet med besøk hos en ny lege med bred kunnskap om astma og idrett, som forsto hvor viktig trening er for meg. Nye tester viste at lungene mine ikke responderte på medisinene jeg tok i forbindelse med trening. Jeg fikk nye astmamedisiner, så langt ser det ut til å fungere mye bedre.

Om tre måneder er det inn til nye tester, frem til det skal jeg jobbe for å øke oksygenopptaket. Nye styrkemål får komme senere i 2020. Nå er planen to intervalløkter i uken og tre styrkeøkter som alle blir fullkropp. Intervalløktene har min kjære Frank fått mene noe om, heldig som har en så god støttespiller med masse kunnskap på hjemmebane. I tillegg skal jeg bruke naturen, ut på tur så ofte jeg kan. Får jeg ikke til alle treninsøktene en uke, så er det styrkeøktene som ryker først, ikke intervallene.

Evig optimist, der har du meg, jeg har trua på at løpeformen skal komme tilbake. Kanskje jeg ikke kommer helt opp der jeg var, men bortimot hadde vært fantastisk gøy.

“Choose to be optimistic, it feels better.” – Dalai Lama ❤