Jeg velger å være optimist!

Det er lenge siden jeg har skrevet et treningsrelatert blogginnlegg. De som følger meg på Instagram har sannsynligvis fått med seg at jeg ikke bare er på tur, det både løftes og løpes endel. Rett før jul knakk jeg endelig den tresifrede koden i knebøy og satte ny pers på 102,5 kg. Mine andre personlige både løfte,- og løperekorder er fra siste halvdel av 2016, før jeg begynte å slite med pust og allergilignende plager.

De siste tre årene har vært preget av mye frustrasjon på treningsfronten, men selv om fremgangen har uteblitt, har jeg fortsatt å trene. Jeg gir meg nemlig ikke så lett. I mars 2019 kom jeg endelig inn til en lungelege, alle tester viste tydelig astma. Med medisiner ble allmenntilstanden min mye bedre, men fremgangen uteble fremdeles på trening. 2020 startet med besøk hos en ny lege med bred kunnskap om astma og idrett, som forsto hvor viktig trening er for meg. Nye tester viste at lungene mine ikke responderte på medisinene jeg tok i forbindelse med trening. Jeg fikk nye astmamedisiner, så langt ser det ut til å fungere mye bedre.

Om tre måneder er det inn til nye tester, frem til det skal jeg jobbe for å øke oksygenopptaket. Nye styrkemål får komme senere i 2020. Nå er planen to intervalløkter i uken og tre styrkeøkter som alle blir fullkropp. Intervalløktene har min kjære Frank fått mene noe om, heldig som har en så god støttespiller med masse kunnskap på hjemmebane. I tillegg skal jeg bruke naturen, ut på tur så ofte jeg kan. Får jeg ikke til alle treninsøktene en uke, så er det styrkeøktene som ryker først, ikke intervallene.

Evig optimist, der har du meg, jeg har trua på at løpeformen skal komme tilbake. Kanskje jeg ikke kommer helt opp der jeg var, men bortimot hadde vært fantastisk gøy.

“Choose to be optimistic, it feels better.” – Dalai Lama ❤

Knappen i Larvik

Bedre sent enn aldri. Søndag for litt over en uke siden var jeg på en utrolig fin tur med min venninne Stine og hennes nydelig Mali. Mali er en belgisk fårehund og smelter ethvert hjerte, hun er bare så god ❤

Vi kjørte mot Kvelde i Larvik, strålende sol fra skyfri blå himmel. Videre over Holmfoss og derfra opp til parkeringen ved Damvann, betalte kr 30 med Vipps på bomveien inn. Målet for dagen var Knappen i Larvik.

Fra Damvann gikk stien oppover en traktorvei, en god motbakke i starten som får opp pulsen. Hele veien opp til Tyskmyr går det oppover, men på flotte stier og utrolig godt med blåmerking hele veien. Vi var aldri i tvil om hvor vi skulle gå. Oppe på Tyskmyr får du fantastisk utsikt.

Fra Tyskmyr flater terrenget ut og blir mer kupert, litt opp og ned, men ingen bratte stigninger. Terrenget herfra til toppen er utrolig flott.

Det varer ikke lenge før du plutselig står på toppen av Knappen. Det sies å være Larviks flotteste utsikt. Det er mange fine plasser for å nyte utsikten og nistepakken.

Vi valgte å gå turen som en rundtur og fortsatte på blåmerket sti ned igjen fra Knappen mot Jeskovannet. Første stykket var det ganske bløtt og noe bratt, men så flatet det ut igjen og man skulle virkelig ikke tro det var januar. Skikkelig vårfølelse i skogen.

Stien fører deg tilslutt inn på traktorveien og du går samme veien ned igjen siste stykket til Damvann. Vi klokka GPS’en vår inn på cirka 10km på hele rundturen. Utrolig flott tur, anbefales virkelig.

Tyriås i Lardal!

// Inneholder sponsede produkter fra Tufte Wear//

Igår fikk jeg startet årets fottursesong med min gode venninne Hege. Hege hadde funnet turen i boka På tur i Vestfold 1. Målet var Tyriås i Lardal. Vi kjørte fra Holmestrand mot Hvittigfoss og videre mot Svarstad, tok av fra Fv 40 mot Gavelstad Gjestegård. Når du har passert Gavelstad tar du første grusvei til venstre og etter en kort stund kommer du til en bom. Her kan du betale 75 kr med vipps. Vi kjørte knappe 1 km før vi fant ut at vi ville parkere i veikanten å gå videre på grusveien som var dekket av endel is. Parkerte ved denne flotte varmestua.

Herfra gikk vi cirka 4 km oppover traktorvei. Helt i enden av veien var det en parkeringsplass, men jeg vil ikke anbefale å kjøre inn her med bil nå, veldig isete og tildels høyt med snø/is på midten av veien, da var det bedre å ta beina fatt. Ved parkeringen smalner veien og det er skiltet mot Tyriåsen.

Herfra er det bare 700 meter til toppen. Det synes vi var litt kort, så vi tok første blåmerkede sti som går krapt til venstre cirka 100 meter etter dette skiltet. Vi er ikke kjent i området, og hadde ikke med oss kart. Det var også varierende dekning på mobilen, men vi fulgte de blå merkene som var godt synlig på trærne.

 

Etterhvert kom vi inn på en bredere vei hvor blå pil viste vei opp til en topp. Her lå det ei hytte som det sto «Kollen» på. Usikker på om den er privat….? Hytta hadde flott utsikt og vi tok oss friheten til å «låne» plassen på utsiden til en matbit og en kopp kaffe før vi gikk videre.

Vi gikk mer eller mindre samme vei tilbake til der hvor stien går opp til Tyriås. Det var tydelig tråkk opp til toppen, selv i snøen. Her ble vi belønnet med ennå flottere utsikt. Det ble Hege’s hjemmebakte sjokoladekake og mer kaffe som smakte helt fortreffelig i sola.

 

Da vi kom tilbake til bilen viste pulsklokka at vi totalt hadde gått 11,8 km. Fantastisk lørdag på tur ❤

Livet er best ute ❤

Topp 3 toppturer 2019!

Godt nytt år! Håper alle har hatt en strålende feiring. 2019 ble ennå ett år med masse flotte naturopplevelser. Jeg har sett igjennom bilder, det er ikke lett å velge, men dette må bli topp 3 naturopplevelser i 2019.

  1. Store Dyrhaugstind 2147 moh – Hurrungane i Luster kommune
  2. Slettmarkpiggen 2163 moh og Slettmarkkampen 2032 moh – grensepunktet mellom Vang og Lom kommune
  3. Belgjinøse 1600moh – Vang kommune (vintertur på randonee)

Store Dyrhaugstind 2147 moh

Her kjente jeg på mestringsfølelse av en annen verden. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme til denne toppen, men jeg stakk høydeskrekken langt ned i sekken og durte på i den luftige klyvingen ut mot toppen. Noe skrekkblandet fryd i det ansiktsuttrykket…

Slettmarkpiggen 2163 moh

Akkurat som Store Dyrhaugstind, var Slettmarkpiggen en real motivasjonsboost for min del. Planen var å gå til Slettmarkkampen, men da vi satt der fikk vi selvfølgelig lyst til å gå videre til Slettmarkpiggen. Været var strålende og klyvepartiet ned fra Slettmarkkampen (hvor det anbefales sikring i vått vær), var tørr og fin. Det mest utfordrende for min del ble derimot siste stykket ut til selve piggen, her var det ikke plass til stort mer enn en fot i tråkket.

Begjinøse 1600 moh

Dette var en av årets siste turer, 1.juledag i strålende vær på topptur i områdene bak hytta vår. Denne turen rykket raskt opp på lista, da lite slår det å gå i urørt snø på ski, tråkke sporene selv for så å nå toppen hvor Jotunheimens tinder stikker opp som ett snødekt fjellmassiv og sola er på vei ned over vakre Vang.

Jeg gleder meg til mange flere vakre naturopplevelser i året som kommer ❤

Ha en herlig 1.nyttårsdag ❤