I helgen som var hadde jeg planlagt å blogge om fjellturene Frank og jeg hadde med Nanook og Akela. Men helgen ble så annerledes enn vi hadde sett for oss. De fleste har fått med seg at vi lørdag etter tur fikk beskjed om at Nanook og Akela skulle avlives mandag denne uken. Eier har utviklet sterk allergi og hadde ikke lyktes med omplassering. Først reagerte vi med sjokk, men Frank fikk heldigvis samlet seg fort og kastet seg rundt. Vi fikk tillatelse til å bruke vårt kontaktnett for å forsøke og finne et nytt hjem til Nanook og Akela. Hadde det ikke vært for Tigris (pusen vår og dronninga i vårt hjem) hadde vi tatt dem selv på flekken. Vi planla at Frank skulle bo hos svigerfar med Nanook og Akela til vi fant et nytt hjem. Å avlive dem var helt uaktuelt for oss.

Frank fikk ut et innlegg på Facebook, det ble delt 500!! ganger i løpet av kort tid. Utover kvelden rant det inn med telefoner og meldinger fra folk som ville hjelpe. Ei venninne av meg kontaktet oppdretter av sin hund, som igjen satte igang sitt kontaktnett. Flere venner av oss sendte meldinger til mennesker de tenkte kanskje kunne ha informasjon eller vite om noen som kunne hjelpe. Responsen var enorm.

Vi fikk god-følelsen på en telefon fra en familie på fire. De hadde erfaring med både huskyer og schæfere fra tidligere. Vi avtalte at de skulle komme til oss på hytta søndag formiddag. Da vi møtte dem var vi ikke i tvil om at disse herlige menneskene ville kunne gi dem et godt hjem. Det ble en tårevåt avskjed, men det aller beste er at vi skal få se dem igjen. Vi skal fremdeles passe Nanook og Akela, de vil fortsatt være endel av vårt liv.

Denne uken har vi fått statusoppdateringer og masse bilder fra turer og kos. Nanook og Akela har funnet seg godt til rette. Det er helt fantastisk å se.

Tiltross for en annerledes helg, som heldigvis fikk en lykkelig slutt, fikk vi også to fine turer. Snøen hadde lagt seg da vi kom oppover i høyden. Det var det to bamser som syntes var helt topp.

Nanook og Akela – to gode venner ❤