Søndag kjørte Frank og jeg fra hytta vår i Vang til Vestlandet, knappe to timers biltur. Ifjor hadde vi en magisk tur til Breiskrednosi, og vi hadde lyst på en tilsvarende tur. Valget falt på Prest (passende tur på en søndag) og videre til Aurlands høyeste fjell Blåskavlen 1809 moh.

Området rundt Aurlandsfjorden er en del av Nærøyfjordens landskapsvernområde og befinner seg på UNESCOS verdensarvliste. Aurlandsfjorden er en fjordarm til Sognefjorden. I fjellsidene rundt Aurlandsfjorden finnes det mange flotte og spektakulære turer, en av dem er turen til Prest (1478 moh). Vi parkerte rett på oppsiden av Bjørgo, her er det tilrettelagt med flott parkeringsplass. Det sto derimot ingen skilt på parkeringen, men vi så en markert sti innerst på parkeringen, som vi forsto var starten på turen til Prest.

Utsiktspunktet og en stor varde står på 1363 moh, turen opp hit er rimelig bratt, men går hele tiden på flott markert sti. Det kan se litt luftig ut, men det er absolutt ikke en luftig tur. Turen opp til selve varden tar i underkant av en time litt avhengig av gangtempo, (vi bruke cirka 45 minutter). Selv om det sies å være en av de mest gåtte turene i området, møtte vi kun på to flokker med geiter som var veldig nysgjerrige og kosete. Fra utsiktspunktet har du panoramautsikt over magisk vakre Aurlandsfjorden.

Har du lyst på en lengre tur, noe Frank og jeg så absolutt ville ha, anbefaler jeg turen videre fra Prest til Blåskavlen. Turen videre går ikke på merket sti, men i mye stein og ur. Det er derimot godt med varder, iallefall første del av turen – og steinura er lettgått. Du ser hele tiden Blåskavlene foran deg skrått til venstre. Landskapet skiftet brått fra sommer til vinter, og mot toppen ble vi gående i snø.

Frank og jeg rasket med oss begge toppene, Blåskavlen 1778 moh og den høyeste Blåskavlen 1809 moh, det er cirka en kilometer mellom toppene. Totalt er turen cirka 7-8 km en vei, 11-1200 høydemeter.

Vi hadde ikke kart over området, og det er så som så med dekning. Vi hadde derfor tatt et skjermbilde fra Norgeskart-appen for å ha en viss kontroll med anbefalt rutevalg, selv om det langt på vei gir seg selv. Fra toppen ser du helt til Hurrungane, fantastisk rått.

Vi gikk samme rute ned som opp. På nedturen stoppet vi cirka 100 høydemeter over utsiktspunktet til Prest, og fant vår egen «spot» med magisk utsikt. Her ble siste rest av kaffe og niste inntatt. Vanskelig å rive seg løs fra et slikt skue, når sola skinner fra skyfri himmel ned i de stupbratte fjellsidene og fjorden under oss.

Vel nede i Aurland ble det nydelig pizza (og øl på meg som ikke skulle kjøre bil) på Vangsgården. Her satt vi ute i kveldssola med utsikt over Aurlandsfjorden. Kan absolutt ikke klage verken på maten, servicen eller skue fra denne plassen.

Det ble nok en fantastisk tur på Vestlandet.