Bilder: Stine Nyjordet

Bedre sent enn aldri. Første helgen i august hadde jeg med meg to venninner til vakre Vang. Det er alltid stas å få vise frem bygda vi har blitt så glad i til venner. Det var ikke lett å velge tur, men valget falt på Rusteggen 1640 moh.

En tur jeg kaller «mye for penga tur». Terrenget er lettgått, ikke veldig bratt stigning, ikke veldig mye stein og ur, passe lang om du vil rekke litt ettermiddagskos på hytteterrassen og et bad i Vangsmjøsa etter tur, sist men ikke minst, sinnsykt rå utsikt til noen av de mange flotte 2000-meterne i Jotunheimen. På en god dag ser du helt til de majestetiske Skagastølstindene.

Turen starter ved Tyinholmen på DNT sti mot Skogadalsbøen. Det var definitivt en god dag. Værmeldinga sa sol fra skyfri himmel og 13-14 grader da vi startet å gå på morningen. Jentene mente jeg var gal som skulle gå i shorts og t-skjorte, men etter 200 meter måtte også mine to venninner kaste inn buksa og bytte til shorts 😉 Sola stekte godt.

Etterhvert kommer du til Jotunheimens sukkenes bro (stor stein som ligger over bekken fra Sløtatjern) og krysser bekken over den store steinen.

Videre går turen opp til stiskillet mellom Skogadalsbøen og Fondsbu/Tyinholmen, du tar av fra stien og deretter rett mot nord og oppover ryggen som ender ved varden på 1640 moh. Veien opp til toppen er godt vardet, cirka 6-7 km en vei. Allikevel klarte guiden (ref meg) og ta turfølget mitt på en liten «detour». Jeg forsøkte å glatte over med at vi fikk ekstra god utsikt rett mot Uranosmassivet…. og den lille omveien tok faktisk ikke lenger tid enn den vardede ruten, sånn er det når man har med spreke jenter på tur.

Mine venninner Anja og Stine var helt over seg, det ble MANGE bildestopp. Jentene forsto godt hvorfor jeg alltid er så blid på bilder fra fjellet, man kan jo ikke annet enn å smile i disse omgivelsene.

Da vi kom til toppen var vi ganske sultne alle tre. Stine tenkte at vi måtte ta bilder før vi spiste, men så kom hun på at all den vakre utsikten ikke kom til å forsvinne. Så vi tok en laaaaang god lunsj på nærmere 1 1/2 time. Det var faktisk vanskelig å få dem med seg ned igjen.

Turen tilbake gikk som en lek og guiden klarte å ta turfølget den riktige veien ned langs vardene. Det ble stopp ved Vangsmjøsa for bad etter turen, fantastisk herlig.

Tilbake på hytta var utsikten og sola på terrassen så deilig at vi vurderte å spise polarbrød til middag, men da klokka nærmet seg ni fikk vi kastet oss rundt og laget laksetaco – yummi.

Søndagen ville jentene ut på tur igjen. Vi tok derfor en kort tur opp til Tjørrobytta (første del av turen til Mjellknapp).

Her ble det både bad (8 grader i vannet) og lunsj. Mat smaker alltid best når man inntar den i vakker natur med godt selskap.

Alle tre var enige om at det ble en fantastisk bra helg, så bra at vi alle måtte sippe litt før vi tørket tårene og begynte på hjemturen. Herlig å ha venninner som vet å sette pris på vakker natur ❤