Jeg har vokst opp med bilferier i Norge, og NAF boka er fremdeles en av mine beste venner. På alle disse bilturene var det alltid innlagte gåturer, til fjell, isbreer, fosser osv. Bilturene og stedene jeg var som barn er noe av det jeg husker best. En av turene jeg har snakket varmt om siden jeg møtte Frank, er turen inn til Vettisfossen. Den turen gikk mamma, pappa, mormor, beppe, broren min og jeg i 1988. Da var min bror akkurat fylt 5 år og jeg var 8 år. Allikevel husker jeg veien inn, mormor som synes det var litt skummelt i et parti der man måtte holde seg fast i et tau. Beppe (kalte min bestefar Beppe) og broren min som gikk i front hele turen, i gummistøvler, som var datidens goretex sko. Den magiske Vettisfossen, Norges og Nord-Europas høyeste uregulerte foss, med fritt fall på 275m. Detaljene pappa fortalte på turen husker jeg fremdeles.

Idag, 31 år senere, gikk jeg turen med Frank. Så mye som jeg har snakket om Vettisfossen, forventningene var skrudd opp rimelig høyt. I 1988 gikk vi for å se fossen fra bunn. Siden Frank og jeg er over gjennomsnittet glad i toppturer, gikk vi selvfølgelig veien til topps for å se fossen ovenfra.

Turen fra Hjelle og inn til Vetti Gard går på fin grusvei, det er flere flotte fossefall på veien inn. Fra Hjelle til Vetti er det nesten flatt, i underkant av 200 høydemeter, cirka 5 km.

Ved Vetti Gard går turen videre på sti. Du kan velge å gå oppover for å se fossen ovenfra. Det er endel flere høydemeter (350 ekstra høydemeter) og lenger til topps, cirka en time fra Vetti Gard. Eller du kan gå videre innover i dalen, da kommer du i bunn av fossen.

Totalt tar turen fra Hjelle til toppen av Vettisfossen cirka 2 timer. Å stå på toppen og se nedover de bratte fjellsidene der fossen stuper ned i dalen var helt magisk.

På turen ned stoppet vi på Vetti Gard, kaffe, is og vaffel – nam nam.

Har du lyst på en forfriskende dukkert på turen, finnes det mange muligheter.

I boka «Under Storen» kaller forfatter og fotograf Jan Schwarzott; Vettisfossen for «dronninga»; «Vinn dronninga fyrst fram til deg, forlet ho aldri eit hjarta.»

Det er vel det som som har skjedd i mitt tilfelle. Gjensynet med dronninga ble spektakulært, fosser og fjell har alltid hatt en magnetisk tiltrekningskraft på meg.