Vang i Valdres – I love you even more!

Årets påske har vært magisk, skulle ønske den aldri tok slutt. Det ble ikke mye langrenn og fjellski, både Frank og jeg er blitt hekta på randonee. Frank elsker både opp- og nedturen. Jeg elsker oppturen, nyter og glemmer helt at jeg faktisk skal ned igjen. På nedturen føler jeg meg litt som Bridget Jones, men øvelse gjør mester sies det.

Det ble fire toppturer og en tur på langrenn. Første toppturen gikk til Skørsnøse, her ble det litt for bratt og isete for min del, jeg valgte derfor å stå igjen 3-400 m fra toppen. Frank gikk siste delen av turen mens jeg koste meg i sola med bolle og kaffe.

Dag 2 ville jeg ut på topptur igjen! Frank var litt bekymret for om jeg hadde mistet lysten etter den isete nedfarten fra Skørsnøse, men neida – jeg gir ikke opp så lett. Vi la derfor ut på tur til Heimdalshøe 1843 moh, den turen kan du lese om her.

Langfredag tok vi frem langrennsskiene og tok turen rundt Nordre Syndin, magisk vakkert og nesten for varmt. Skulle definitivt hatt t-skjorte og ikke ulltrøye. For Frank ødela store gnagsår på begge hælene noe av turopplevelsen, men det hjalp med kebabgryte fra Real Turmat og en kald øl til lunsj!

Lørdag la vi ut på ny topptur, etter tips vi fikk fra Christin og Bjørn. Jeg møtte disse herlige menneskene på en fjelltur ifjor sommer sammen med min bror og nevø. Vi møtte dem igjen nå i påsken og fikk masse supre randoneetips, det aller beste, turene går i områdene rett bak hytta. Frank var usikker på om det ble flere skiturer på han i påska, da gnagsårene var enda verre etter langrennsturen. Men han fikk stukket hull på blemmene, og teipet godt opp igjen. I tillegg varmetilpasset han randoneestøvelen sin, slik at den satt tettere og bedre på foten. Vondt var det uansett, men skigleden trumfet.

Lørdag startet vi turen rett på oppsiden av Slettefjellbommen. Veien over fjellet er fremdeles vinterstengt grunnet snø og is, og selv om det var stedvis bart – måtte vi sette igjen bilen like ovenfor bommen. Vi gikk delvis på ski og delvis på beina (lite snø) opp til der veien svinger inn mot Herredalen. Her gikk vi av bilveien og skrådde oppover fjellsidene mot Belgjinøse 1600 moh.

Oppe i fjellsidene begynte det etter hvert å blåse endel. Så møtte vi jammen på Christin, som tipset oss om en ferdig utgravd «sofa» i le for vinden. Så vi gikk på videre og fant det perfekte lunsjstedet.

Etter en god rast gikk vi videre mot Belgjinøse, men det blåste opp enda mer. Vi fikk vinden rett i trynet, og jeg med astma fikk problemer med å puste. Vi fant le bak en stein da var vi på cirka 1450-1500 moh, og hadde 2-300 meter igjen til toppen av Belgjinøse. Neste gang skal vi gå helt opp, og videre inn til Blåeberget. Helt magisk vakkert innover her på vinteren. Rått å se landskapet vi har trasket så mye i til fots, dekket av snø. Naturen blir liksom ennå mektigere. I delvis le for vinden fikk vi tatt av feller og gjort oss klare for nedkjøring. De første partiene var litt utfordrende med skavler og «hyllepartier», men lenger nede ventet et heng med fin snø. Frank dro på ned henget og fikk noen fine svinger, og ventet på meg i bunn. Siste delen ned til veien derfra var en real lyng-labyrint, hvor vi måtte sikte oss inn på de få partiene med snø mellom lyngen. Det er mindre snø enn normalt i høyfjellet i år, så vi krysser fingrene for mer snø neste år!

Går du turen fra Slettefjellbommen og helt opp til Belgjinøse er det cirka 10 km t/r og 900 høydemeter.

Siste stykket ned til bilen var det helt bart på veien, men magisk lys på himmelen over de vakre fjellene i Vang.

Søndag startet vi turen med samme utgangspunkt som lørdagen, Slettefjellbommen. Målet for dagen var Hensfjellet. Denne turen kan du også gå fra Hensåsen, men grunnet lite snø i området gikk vi fra Slettefjellbommen. Turen starter i lett bjørkeskog, og vi fant fine snøpartier oppover mot toppen. Snøen var også mye bedre på denne siden, mer myk «påskeslush» og enklere for meg som nybegynner når vi skulle ta fatt på nedturen. Det ble mer sammenhengende skikjøring på denne nedturen enn dagen før, og Frank var i ekstase etter flere heng med det han beskrev som «perfekt påskeslush».

Denne turen hadde også veldig åpne fjellsider hvor man i stor grad kan velge linjer ned selv, etter hvilken vanskelighetsgrad man ønsker seg. Frank gleder seg allerede til å kjøre ned her igjen på dager med puddersnø, det gjør forøvrig jeg også, med litt mer erfaring skal det nok bli bra.

Frank forsøkte å vise meg hvordan jeg kunne sette opp perfekte svinger, men det er ikke alltid eleven hører så godt etter, er så mye å tenke på, hofta inn, eller var det ut osv. Jeg må uansett mer i bakken neste vinter for å få mer erfaring til nedturene. Jeg vil helst se ut som Kari Traa, ikke Bridget Jones.

På toppen av Hensfjellet hadde vi magisk utsikt til Mjellknapp, Vennis, Grindane og alle de vakre toppene i Vang. Det er muligheter for å gå videre innover til både Mjellknapp og andre topper i området. Vi har funnet et eldorado av randoneemuligheter rett bak hytta, jeg gleder meg allerede til neste topptur, forhåpentligvis blir det muligheter også i mai.

Etter tidenes påskeferie med nesten 3000!! høydemeter på ski er jeg ennå mer forelsket i Vang. Er det rart vi har lyst til å bo på denne vakre plassen en gang i fremtiden ?

God 2.påskedag ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s