Opptur på topptur til Heimdalshøe 1843 moh

//Inneholder sponsede klær fra Tufte Wear//

Jeg er høy på livet, naturen og litt meg selv! Gårsdagen tar jeg gjerne i reprise, sol fra skyfri himmel, blikkstille, 2000 metere på rekke og rad, sikten var magisk.

Frank og jeg kjørte over Valdresflya og parkerte på Maurvangen camping, de snille driverne av stedet sa det ikke var noe problem å stå parkert hos dem. Rett bak campingen fikk vi på oss randonee utstyret og trasket oppover i bjørkeskogen. Etter 100 meter var det av med både lue, jakke og hals. Armene ble brettet opp på bambull-genserne fra Tufte Wear, svetten rant nedover i panna, så varmt var det. Målet for dagen var Heimdalshøe 1843 moh.

Dagen i forveien gikk vi til Skørsnøse 1453 moh, der stoppet jeg 500 meter før toppen, synes det var for bratt. Jeg hadde en magefølelse på at Heimdalsøe var bedre tur for meg. Turen er mer enn dobbelt så langt som Skørsnøse, men så er ikke høydemeter oppover problemet for min del. Det er nedturen, og mangel på erfaring fra nedkjøring på ski. To dager i alpinbakkene på Tyin/Filefjell skisenter har ikke gjort meg til noen rå alpinkjører, men øvelse gjør mester – og jeg må nok investere mer tid i løypene neste vinter for å bli  mer trygg i nedkjøringene.

Ute av bjørkeskogen åpner fjellene seg, badet i sol, Heimdalshøe ser vi foran oss og ruta mot toppen gir seg litt selv. Ruta som er beskrevet i boka «Trygge Toppturer», går opp på «baksiden», vi valgte å gå opp mer rett frem og opp i skaret mellom Heimdalshøe og topp 1732 moh. Vel oppe på «platået» skrådde vi oppover til venstre mot toppen av Heimdalshøe 1843 moh. Det var da jeg forsto at jeg kom til å nå dagens mål, og da vi sto på toppen badet i sol, etter 850 høydemeter på randonee utstyr, var jeg sykt stolt av meg selv. Klokka var blitt nesten halv tre, vi tok oss god tid på veien opp, det ble mye bilder og stopp for bare å nyte.  Totalt brukte vi tre timer til toppen. Pulsklokkene var litt uenig om hvor langt vi hadde gått, min sa 6 km, Frank sin sa 6,7 km.

Det er sjelden man opplever så god sikt i fjellet, vi så Glittertind, Besshøe, Surtninssuemassivet, Store Knutsholdstind, Høgdebrotet, Tjønnholstind, Rasletind, Kalvehøgdene osv osv. Det var bare helt magisk. Vi tok av fellene og brukte god tid på å nyte utsikten, før vi sklei ned noen få meter til et perfekt lunsjsted med rå utsikt over tinderekkene. Her ble det kaffe, brødskiver og hjemmebakte boller med vaniljekrem før vi noe motvillig pakket ned sekkene og forberedte oss på nedkjøringen. På slike dager vil man ikke hjem, man får bare lyst til å sitte ute i fjellheimen.

Frank kjørte først og stoppet innimellom for å la meg ta han igjen, det gikk noe saktere med meg nedover fjellsidene for å si det sånn, men for en mestringsfølelse! Vi tok sammen veien ned, som vi kom opp. Det var hardt og stedvis isete underlag med mye skavler, men allikevel fikk jeg satt opp noen svinger. Jeg gikk på trynet noen ganger også, men det var bare gøy. Litt lenger ned var det noe mer slush, og litt lettere å kjøre for en newbie på randonee. Uansett vil jeg si at dette er en super nybegynnertur, i alle fall om du ikke synes det blir for langt å gå i starten.

Nedkjøringen er slak, selv de bratteste partiene var helt innafor. Hele turen går i skredsikkert terreng og har helning under 30 grader. Siste partiet gjennom skogen var artig, og jeg traff ingen trær 😉 Vel nede var jeg et stort smil og skravla gikk i ett, syyyyyykt høy på livet. Liten tvil, jeg er hekta. Topptur på ski er vanvittig bra trening, jeg forbrant nærmere 2000 kcal på gårsdagens tur og selv om jeg er vant til tunge løft gjennom styrketreningen, så kjenner jeg godt i beina i dag at jeg har vært på tur. Love it!

Ha en herlig ny påskedag ❤

Reklamer

Påskeboller med vaniljekrem!

Påsken er igang for mange, Frank og jeg skal jobbe til uka, men setter kursen mot Valdres så fort arbeidsdagen er over på tirsdag. Det er litt vondt å se alle de fine bildene fra påskefjellet denne helgen, men håper go’været holder langt inn i neste uke også.

Det er viktig å ha noe godt i sekken når man skal på tur i påska, jeg har laget påskeboller med vaniljekrem som vi skal ha med oss. Det ble selvfølgelig en liten tjuvsmak idag, og bollene er definitivt godkjent av kakemomsen Frank.

Kesamboller (20-25 stk)
1 pk gjær
50 g margarin
5 dl melk
1 boks mager kesam
1,5 dl sukker
1 ss vaniljesukker
17 dl hvetemel

Smuldre gjæren, smelt smør, tilsett melk (37 grader). Rør ut gjær i væsken. Tilsett kesam, sukker og det meste av melet. Elt deigen og la den heve i 30 minutter.

Mens deigen hevet laget jeg vaniljekrem. Jeg brukte Linda Stuhaug sin oppskrift, den har jeg laget tidligere også, utrolig god.

Vaniljekrem
5 dl valgfri melk
3 eggeplommer (ta vare på eggehviten og bruk til pensling av bollene)
40 g sukrin gold
2 ts vaniljepulver (brukte vaniljepulver istedenfor vaniljestenger)
30 g maisenna

1. Ha melk i en kjele sammen med søtning og vaniljepulver. Kok opp på svak varme.

2. Miks sammen eggeplommer og maisenna klumpfritt i en bolle. Pisk inn 1/3 av den varme melka i bollen, før du heller alt tilbake i kjelen.

3. Varm opp melkeblandinga til kokepunktet på svak varme. Rør ofte, når den koker opp vil den tykne, da trekker du kjelen til side. Avkjøl.

Når bolledeigen har hevet ferdig, deles den opp i 20-25 emner. Jeg klemte hvert emne flatt i hånden, fylte på med 1 god ts vaniljekrem og lukket deigen rundt kremen. Rullet forsiktig i hånda, og la bollene på bakepapir med «skjøten» ned. Etterhev 30 minutter.

Pensle bollene med eggehviten. Stekes på 225 grader, i cirka 10-12 min.

Hvis du vil ha litt ekstra påskekos, kan du skvise saft fra en appelsin, blande med melis og ha oppå bollene, Strø litt revet appelsinskall på toppen.

God påske ❤

Vang i Valdres!

Jeg har alltid vært ekstremt fascinert av naturen. Helt fra jeg var liten har jeg elsket fjorder, fosser, fjell og daler. Andre dro til «syden», men for meg var bilferie i Norge med Naf boka toppen av lykke. Jeg ville aller helst stoppe ved alle fosser og fjell og skrev dagbok fra alle de fantastiske turene pappa planla for oss hver sommer. Da skolen begynte etter sommeren hadde jeg med bilder fra ferien på skolen, men det var ikke mange på min egen alder som forsto min forkjærlighet for norsk natur. Heldigvis skulle jeg som 26 åring møte en som følte det akkurat som meg, Frank.

Allerede etter en måned sammen dro vi på fjelltur til Haukeli. Etter to måneder dro vi på nok en fjelltur. I alle årene vi har vært sammen, har vi vært på fjellet hver eneste høst/sommer. Vi fantaserte tidlig om å eie vår egen hytte, men at drømmen skulle bli til vikelighet allerede i 2015 hadde vi aldri trodd.

Nå har vi vært hytteeiere i snart fire år, og vi blir aldri lei av å sitte på terrassen og bare se på fjellene. Det er den beste investeringen i livskvalitet vi noensinne har gjort. En plass for oss selv, vårt eget paradis, stille og rolig.

Vi har begge forelsket oss i Vang. Jeg blir alltid lei meg når vi skal dra fra hytta, det føles aldri som om vi har «nok» tid. Mulighetene er mangfoldige året rundt.

Denne helgen har vi hatt vår første tur på fjellski, på fjellet som ligger rett bak oss, Slettefjell. Det ble en helt magisk dag. Fjellskiene tok oss ut av løypene i urørt vinterterreng, med magisk utsikt til 2000-metere på den ene siden og Vangsfjella på den andre.

En dag skal vi nok bo her, det er drømmen på sikt. Fjellene har alltid hatt, og kommer alltid til å ha en magisk tiltrekningskraft på oss.

«De som har følt hva livet blant tinderne er,
eller kan være for et menneske,
behøver ikke lese om det, og de som aldri har følt det, vil så likevel ikke forstå»

~ Carl Wilhelm Rubenson

 God søndag ❤️