Sing Hallelujah!

Sing Hallelujah! Sing it, yeah! Sing Hallelujah! Noen som husker den hiten fra tidlig 90-tallet? Det var litt sånn jeg følte det da jeg for første gang på snart to år våknet ti minutter før klokka skulle ringe kl 6 og følte meg uthvilt. Jeg hadde glemt hvordan normal pust skal være, fy flate så digg.

Jeg var inne til noen siste tester igår hos lungespesialist, og det er ingen tvil, jeg har astma, også når jeg ikke er i fysisk aktivitet. Jeg har nå fått forebyggende medisiner som skal tas hver dag, i tillegg til anfallsmedisin, som legen sa, dette kommer til å bli kjempe bra. Du skal ta kontroll over astmaen, den skal ikke ha kontroll over deg.

Med min nye vidunderkur innabords, la jeg selvfølgelig ut på løpetur i det fine vårværet, fy flate så digg det er å puste ordentlig. Dette var heller ikke verdens beste løpetur, må bli kjent med medisin og hvordan kroppen responderer. Men jeg har trua, dette skal bli bra. Jeg er tross alt evig optimist, og lener meg til ordrene fra en annen sang jeg gaulet til på jenterommet på slutten av 80 tallet……

Optimist, jeg vet det går bra til sist
Så lenge jeg lever her er jeg en Optimist
Jeg er en Optimist!

God lillelørdag ❤️

 

Reklamer

Litt klokere!

// inneholder sponsede klær fra Tufte Wear//

Onsdag var jeg hos Best Helse på Nordstrand for andre gang, denne gangen for løpetest. Etter 1 1/2 uke med lite energi var jeg veldig spent. Jeg fikk ingen astmamedisin før testen. Mølla ble kjørt igang med 5% stigning og 10 km/t, ingen oppvarming, etterhvert økte farten hvert trettiende sekund til jeg trodde jeg ikke skulle klare å puste mer. Rett etter testen kommer hosten, følte meg utrolig sliten. Jeg får astmamedisin og nye pusteprøver gjennomføres. Jeg fikk rundt 12-15 doser astmamedsin, lungefunksjonen min falt så drastisk etter testen at de ikke ville sende meg hjem før de hadde fått den under kontroll igjen. Det var ingen tvil, jeg har astma.

Mest av alt følte jeg bare en enorm lettelse, kanskje fordi jeg også fikk konstatert at jeg har O2 opptak som en 20-åring, og havnet i gruppen «superior» for kvinner i min aldersgruppe, haha. Men mest av alt fordi jeg nå endelig får hjelp, fordi det er en forklaring på for hvorfor jeg har slitt med pusten de siste to årene. Hvorfor jeg har følt meg som en sinke under hinderløp, hvorfor løpingen bare har gått nedover, hvorfor turer i fjellet til tider har vært utrolig tunge, hvorfor jeg føler at jeg ikke har pust nok til knebøy osv. Jeg er ikke i dårlig form, jeg har astma!

I slutten av mars skal jeg inn til flere tester. Mange av symptomene mine kan forklares med astma, men noen av dem kan kanskje ikke det. Det er vanskelig å forklare for omgivelsene at man er helt tom for krefter, bare vil sove. Trøtt? Hvem er det som ikke er trøtt? Du klarer jo å trene?

Zombiefølelsen kommer og går, den kan vare i noen dager, eller over ett par uker. Noen dager er verre enn andre. Mandag og tirsdag denne uken ble det heller ingen trening, det var rett hjem for å sove etter jobb. Men nå er jeg i et system, og skal få hjelp. Jeg vet litt mer og er litt klokere.

Torsdag våknet kroppen til liv igjen, jeg fikk en knallbra økt sammen med min beste Hanne. Fredag ble det intervaller og igår ble det en ny styrkeøkt. På ettermiddagen trengte jeg frisk luft, tanken på skitur i sørpete skispor fristet ikke. Jeg gjorde et kjapt googlesøk og fant en tur rundt Bjerkøya i Sande. Jeg gikk motsatt vei av det som er beskrevet i turbeskrivelsen. Fant meg en fin benk med utsikt over sjøen, kaffe og polarbrød med brunost i sekken – perfekt.

Han søtingen her sto midt på stien 🙂

Det var lite snø på stien, jeg hadde med meg brodder i sekken, men snøen var så myk at det ble ikke nødvendig å ta dem på. Jeg hadde tjuvlånt buksa til Frank, fullt Tufte antrekk fra innerst til ytterst. Utrolig deilig å få en så fin lørdag med både trening og tur i vakre omgivelser.

Nyt de små tingene, for en dag vil du kanskje se tilbake og oppdage at det var de som var de store.

God søndag ❤