//Sponset innhold//
Long time, no blogging 😉 Bloggen har ligget stille en stund, har liksom ikke funnet tid, men idag har jeg vært på tur igjen alene og det er verdt et innlegg. Planen var egentlig en løpetur i Botnemarka, men med nydelig vintervær fikk jeg lyst til å dra på tur isteden. Hvor kan man få litt fjellfølelse i nærheten av Holmestrand? Valget falt på Skrim. Jeg har ikke vært der på mange år, sikkert 7-8 år siden Frank og jeg var der på en langrennstur. Etter noen kjappe googlesøk og litt scrolling på Instagram fant jeg ut at det fortsatt var mulig å gå til fots, valget falt på Skrimtoppen 859 moh.
Nydelig lys på himmelen idag morges.
Siden jeg ikke er kjent og heller ikke hadde kart over området, fulgte jeg en utrolig god turbeskrivelse jeg fant på nettmagasinet 3600.no. Ble bare en bomtur før jeg fant parkeringen, det var ikke beskrivelsen sin skyld, det var nok sjåføren sin skyld;) I artikkelen er det beskrevet tre ulike alternativer til toppen, og jeg valgte alternativ C.
Det var god merking på parkeringen, og det første stykket var det lett å finne frem. Det skumleste var nok denne hengebrua som var helt skjev og knirket godt da jeg gikk over… men den holdt heldigvis.
Da jeg kom til Grønli som er beskrevet i artikkelen, skulle jeg finne skilt ved nordenden av seterstulen mot Skrimtoppen. Nordenden….. hvilken vei er det, ikke min sterkeste side, heldigvis har jeg kompass på mobilen, men når du kommer opp på traktorveien og ser Grønliseteren, ta til venstre, ikke oppover til høyre på traktorveien. Ganske riktig som beskrevet, i nordenden av seterstulen sto det skilt videre til Skrimtoppen. Turen er blåmerket, og tiltross for snø på stien var merkingen grei å se.
Det er bratt oppover, overraskende bratt, nesten Jotunheimen bratt faktisk;) Så bratt at jeg måtte ta av meg bamulljakka mi, og lua. Jeg er heller ikke noen frysepinne, jeg blir fort varm. Uansett, etter en bratt, og noe isete oppstigning, kommer du til ei myr, her gikk jeg feil. Så jeg tok opp turbeskrivelsen og ganske riktig, der sto det; «her er det lett å ta feil, hold til høyre over myra». Snudde og gikk de 50 meterne jeg hadde gått feil, tilbake til myra og fant stien til toppen.
Vel oppe hadde jeg makaløs utsikt, tok frem polarbrød med brunost, kaffe og sjokolade. Ingen tur uten sjokkis.
Ned igjen gikk turen greit, følte jeg slang meg fra tre til tre, for ja, det var glatt. Holdt meg litt på utsiden av stien i de bratteste partiene, der var det ikke så isete. Jammen fant jeg veien både opp og ned, kanskje mest til min egen store overraskelse 😉
Hele turen holdt jeg meg varm og god (nesten litt for varm mot toppen) med Bambull® plagg fra Tufte Wear. Denne helgen kjører de 25-70% på hele butikken, siste sjanse nå ikveld Jeg har forelsket meg i Bambull® plaggene, supermyke, varme og ikke minst produsert på den mest miljøvennlige måten Tufte Wear kjenner til.
Jakken jeg har på meg finner du her.
Tufte Women TrekNeck finner du her. Kanskje det smarteste plagget jeg har hatt, jeg elsker at den har en hals som kan dras over hodet og da fungerer som hette, dersom du blir for varm.
Olaf Tufte var også meget fornøyd med valget mitt av turtøy 🙂
Nå blir det avslapning resten av kvelden, før Frank kommer hjem fra Norgescup i Stavanger ❤
God søndag!