Fjellturer har alltid vært det jeg trives best med, topper med fantastisk utsikt. Fjellet har alltid fascinert meg, man blir så uendelig liten i den mektige naturen. Det er magisk.

Men, det er ille å ha så flotte turområder som Botnemarka rett på utsiden av husdøra og ikke bli litt bedre kjent.

I 12 år har jeg stort sett brukt Botnemarka til løpeturene mine, da enten til Brannåshytta (ca 8 km t/r) eller Høgås (ca 11 km t/r). De tre siste søndagene har jeg derimot latt løpeskoa stå igjen hjemme, pakket niste og kaffe og dratt på skogstur. Idag ble det igjen en ny søndagstur, denne gangen til Orebergvannet.

Det er flere alternativ inn til Orebergvannet, jeg gikk fra Botnestua, samme utgangspunkt som løpeturene mine. Fulgte grusveien helt inn til bunn av bakken der man går opp til Brannåsen, her tok jeg av til venstre, blåmerket løype mot Orebergvann. Det er gode stier innover og godt merket. Etterhvert kom jeg frem til Nordre Løkenseter, da hadde jeg gått cirka 7 km.

Jeg fortsatte videre på den blåmerka stien og fikk etter ytterligere en kilometer, Orebergvann på venstre side. Nede på plassen ved brygga hadde en gruppe med ungdommer satt opp camp og hadde sannsynligvis tilbrakt natten ute, det var hengekøyer i flere trær og grilling av pølser på bål, herlig. Jeg fant meg en plass i sola litt lenger borte fra selve campen, drakk kaffe og spiste polarbrød med brunost – nydelig.

Deretter snudde jeg nesa hjemover, tok en litt annen vei tilbake til Brannåshytta, forbi Tyriåsen, samt en liten ekstra avstikker på slutten av turen. Totalt ble det 15,7 kilometer og 390 høydemeter ifølge pulsklokka.

Frank har kjøpt kart over Botnemarka til meg, så hvis snøen ikke kommer på en stund, skal jeg få til flere nye turer. Det er uendelig med muligheter rett på utsiden av husdøra vår, og livet er så definitivt best ute ❤

God søndag!