Etter 12 år i Holmestrand, var det på tide at jeg besøkte byens høyeste topp. Iallefall gikk jeg med god tro om at jeg var på vei til Holmestrands høyeste topp. Et googlesøk fortalte meg derimot at etter sammenslåingen med Hof 1.1.2018, er det Vestfjellet 634 moh som er Holmestrands høyeste topp. Den får jeg ta en annen helg.

Hvittingen 404 moh, kan du gå til fra flere steder. En mulighet er fra Botnestua, da er turen cirka 20km t/r. Jeg løper mye fra Botnestua og innover til Brannåsen eller Høgås, så idag bestemte jeg meg for et annet utgangspunkt.

Jeg var ikke helt sikker på hvor stien startet, men fant en turbeskrivelse hvor parkering på en rasteplass langs Hanekleivveien fra Eplerød til Sande var anbefalt. Det var lett å finne, på rasteplassen er det også et infoskilt, med kart over området. Jeg parkerte der, og gikk cirka 200m tilbake langs Hanekleivveien retning Sande, til jeg kom innpå en traktorvei. Etter et stykke delte traktorveien seg i to, her var det satt opp skilt over Botnemarka, og jeg tok stien som var merket med blått oppover til Hvittingen.

Herfra går det oppover på bred sti et godt stykke, i ganske tett skog. Jeg har alltid vært mest glad i fjellet, men om høsten synes jeg skogen også kan være magisk vakker. Idag var den definitivt det.

Jeg var ganske tidlig ute, og møtte ikke på et eneste menneske. Det var helt stille, bare fuglekvitter og vind i tretoppene.

Blåmerkingen på stien var godt synlig hele veien, og etter å ha gått cirka 2 km kom jeg også til et skilt som viste veien videre.

Etterhvert åpner det også mer opp, og du kommer til et flott utsiktspunkt. Her er det mulig å ta seg en liten rast og nyte utsikten.

Jeg stoppet og tok ett par kjappe bilder før jeg fortsatte videre mot toppen. Det blir litt tettere skog igjen, smalere men fortsatt god sti. Stien går litt ned rett etter utsiktspunket, før den igjen går oppover og ender på en grusvei som fører deg siste stykket til toppen. På toppen er det bygget et ganske høyt utsiktstårn, med flott skue over Holmestrandsfjorden og over til Østfold. Man kan visstnok se helt til Gaustatoppen. Jeg skrev meg inn i turboka som du finner i toppen av tårnet.

Det er satt opp rastebord og benker på toppen, jeg fant meg derimot en stein i sola med utsikt over fjorden. Hadde med meg hjemmebakt bananbrød og selvfølgelig kaffe. Jeg er tross alt gift med en «kaffekjerring», og det er Frank sine ord, man går ikke på tur uten kaffe. Eller hva Frank? Den fancy koppen er også Frank sin, fra tiden da han jobbet i Politiet.

Etter en god pause i høstsola tuslet jeg nedover til bilen igjen. Fikk gjort noen pullups i et tre på veien…. så da ble det både cardio og styrke på turen. Totalt er turen cirka 9km t/r.

På turen ned møtte jeg flere som var på vei mot toppen, og jeg ble enig med meg selv om å bli flinkere til å bruke turmulighetene i nærmiljøet når jeg har mulighet. Det må ikke alltid være en topptur på 2000 meter, noenganger er det deilig med en skogstur til en fin liten topp 404 moh. Hvittingen, jeg kommer garantert tilbake ❤

God søndag!