Skutshorn (1630 moh) og Mjellknapp (1678 moh)

For en fantastisk start på årets fjellferie. Strålende sol fra skyfri himmel, det er rett og slett magisk.

Lørdag gikk turen til Skutshorn (Skutshødn) 1630 moh. Turen starter i vakre Sanddalen, parkering rett før du kommer til stølen. Turen blir ganske raskt veldig bratt, men går på fin sti som slynger seg oppover. Etterhvert går turen mot sør gjennom ur og opp en stigning hvor den siste merkede varden på turen står. Turen videre er tidvis vardet, vi gikk oppover ura med sikte på en varde i himmelsyn.

Toppen ligger etterhvert midt innpå platået på 1630 moh. På så klare dager som dette ser du Hurrungane og hele tinderekka i Jotunheimen. Vi fortsatte 20-30 min videre ut til ytterste punktet hvor du har fantastisk utsikt over Vangsmjøsa. Det er rimelig bratt på de ulike utsiktspunktene på tuppen og høydeskrekken fikk kjørt seg.

Det er cirka 6 km en vei ifølge pulsklokka. Frank og jeg tar oss alltid gode stopp på dager som dette med bildetagning, lunsj og ekstra kaffestopp. Vi var ute i 6 timer, effektiv gangtid cirka 4 timer vil jeg tro. Turen ned går ikke radig, og er tøff for knærne.

Søndag la vi ut på ny tur til Mjellknapp 1678 moh. Cirka 1,5 km fra Slettefjellbommen (på Vangssida), kjører du til venstre inn mot Herredalen. Etter å ha kjørt nesten 2 km innover denne veien ser du skilt til Mjellknapp. Parkering på nedsiden av Nefstadstølen. Følg gjerdet forbi stølen, turen er merket opp til tjernet Tjørobytta og videre oppover skaret mot nord.

I ura opp mot toppen slutter merkinga. Følg ura mot toppen hvor du har fantastisk utsikt mot Slettefjell, Slidrebygdene og tindene i Jotunheimen.

Du kan gå samme veien ned igjen, eller går den som en rundtur. Vi valgte rundturen og gikk videre ii sørlig retning til vi kom til et dalsøkk, turen er ikke merket. Hold kurs mot to små tjern nederst i dalsøkket. Veien gir seg nesten selv. Det er mye stein og ur, og nedstigningen ser bratt ut men er rimelig grei.

Vel nede fra ura holdt vi kurs mot Tjørobytta. På veien gikk vi også forbi en dyregrav. Disse ble brukt helt frem til slutten av 1800 tallet for å fange rein. Dyregravene er 2 meter dype, så pass på å ikke ramle nedi.

Vel nede ved Tjørobytta stoppet vi for et bad. Tjernet har egen «symjeklubb» og du kan skrive navn og dato for bad i ei bok som ligger i postkassa ved tjernet. Du blir ikke medlem av svømmeklubben ved å vasse, så vi fant begge ut at noen svømmetak måtte til. Det er også ei badeand som viser grader, igår holdt vannet 6-7 grader. Friskt og godt.