Fjellferdspermisjon?

Du vet den følelsen du hadde som barn, når du gledet deg så utrolig mye til noe som skulle skje, en ferie, en bursdag, det bare kriblet i hele kroppen. Den følelsen har jeg hver eneste gang vi skal på hytta. Etter snart 3 år som hytteeiere i Valdres er det fortsatt litt uvirkelig at Frank og jeg eier vårt eget lille paradis. Ingen av oss har lyst til å dra hjem når vi er i Vang i Valdres. Igår kom Frank med den gode ideen at vi burde fått innvilget ett års «fjellferdspermisjon». Da kunne vi ferdes rundt i Jotunheimen, og bestige alle toppene vi har på lista vår. Det hadde vært noe.

Siden dette ikke er realistisk, lever vi på gledene av alle turene vi har til Valdres. Turen i helga var intet unntak. Sesongens flotteste skitur, totalt ble det 24 km i strålende sol og med løypene nesten for oss selv. Det var såpass varmt at både jakke, lue og votter ble kastet ganske kjapt. Det var bare å nyte sola og ta sesongens første fjellflex.

Etter skituren ble det kos i sola på terrassen. Vi hadde igjen noen kanelboller fra Bagn bakeri i fryseren. Vi var innom der før påskeferien og hamstret kanelboller. Hvis du kjører forbi, MÅ du stoppe. Jeg er sinnsykt glad i gjærbakst, og jeg kan med hånden på hjertet si at det er de beste kanelbollene jeg noensinne har smakt. Derfor stopper Frank og jeg ofte innom Bagn bakeri på vei til hytta, yummi 😉

Nå ser vi frem til at fottursesongen skal sette igang, selv om snømengdene kanskje tilsier at det kan bli en stund til.

God søndag ❤

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s