To år tilbake skrev jeg et innlegg som handlet om Frank og mitt valg om å ikke få barn. Du kan lese innlegget her. Da jeg skrev det innlegget, var jeg veldig usikker på om jeg skulle publisere, det var privat. Jeg valgte allikevel å publisere. I løpet av disse to årene har jeg kommet frem til en ting……

For jeg forstår at ikke alle forstår vårt valg, og det er helt greit. Det er også helt greit å leve et liv som kanskje ikke alle forstår.

Frank og jeg bruker MYE tid på trening, det er dette vi brenner for, det er vår passion. Jeg kan med hånda på hjerte si, at årene etter at jeg begynte å trene mer målrettet, har vært mine beste år. Dette er min arena, en arena jeg føler jeg mestrer. Jeg er mer selvsikker, jeg har større tro på meg selv, det gir meg overskudd, det gir mening til livet mitt, det betyr ganske enkelt utrolig mye for meg.

En stund tilbake fikk jeg en kommentar fra en kollega; «Du og Frank er så flinke til å heie på hverandre». For det første utrolig koselig sagt, og ja, det er vi. Fordi vi forstår hverandre, vi forstår hvor viktig dette er for oss begge to.

Så til alle dere som har tenkt samme tanken, det er helt ok å leve et liv andre ikke forstår, som ikke inngår i et A4 oppsett. Om du velger å leve alene, med barn, uten barn, være idrettsutøver, selge hus og hjem for å tilbringe ett år i villmarka, whatever, do it! Er det viktig for deg, så er det helt ok, uansett hva andre tenker om valget ditt ❤