Jeg kan nesten ikke huske sist vi hadde så mye snø som vi har nå, det må ha vært da jeg var liten. På hytta ser vi snart ikke ut av vinduene, og det ble ikke bedre da Frank brukte fire timer forrige søndag på å måke taket. Men jeg elsker det. Vi er så heldige som har variasjonen i årstidene. Selv om min absolutt favoritt-tid er høsten, og fotturer i magiske høstfarger, så har jeg blitt mer og mer glad i vinteren etter at vi kjøpe hytta.

Valdres har blitt vårt fristed. Jeg får mange kommentarer på at folk synes det er langt å kjøre, men det har Frank og jeg aldri tenkt på. For oss var det viktigste å kjøpe hytte i et område med uendelige turmuligheter, i noe av den vakreste naturen Norge har å by på. Vi lengter stadig heim til Jotunheimen. Hytta ligger ikke i hyttefelt, noe vi også synes er utrolig deilig. Å tråkke barbeint ut til pullupstreet mitt på sommeren, ta noen pullups med utsikt til majestetiske fjelltopper og kun lyden av fuglekvitter, det er digg det. For meg har hytta vår blitt mitt eventyrland. Det er nesten som om den virkelige verden ikke eksisterer når vi er der.

Vi er så ufattelig heldige ❤