Forrige innlegg på bloggen oste ikke akkurat over av optimisme, men det skal sies at «after rain comes sunshine». Dagen etter den såkalte møkkaøkta, fikk jeg en knallbra styrkeøkt sammen med Frank. Jeg klarte å klemme ut 12 rimelig gode pullups også, med en teknikk jeg ikke har vært i nærheten av tidligere. Gårsdagen bøy på en bra intervalløkt på mølla, og i dag var det igjen duket for klatring med David, Claire og Frank på Klatreverket i Drammen.

Det er mulig noen var i tvil om hvilke vei vi skulle….. men ja, den eneste veien til toppen er opp veggen David og Frank 😉

Claire og David er proffe, og klatret flere vanskelige ruter på led. På led tar klatreren med seg tauet fra bakken og kobler tauet inn på mellomforankringer – karabinere som henger i slynger – med jevne mellomrom på vei opp ruta. Dette kurset har ikke Frank og jeg tatt ennå, så vi klatrer på topptau, som kan være tøft nok. Bare se på ansiktsuttrykket til Frank opp denne 7’er ruta.

Jeg er fortsatt ikke supertøff i veggen, men i dag kom jeg opp ett par 5’er ruter. Den ene ruta David ville jeg skulle prøve, ristet jeg bare på hodet av, men overrasket meg selv ved å komme til toppen.

Vi klatret i tre timer, fingertuppene var tilslutt helt utslitt, og det var vel egentlig resten av kroppen også. Hodet mitt var i alle fall utslitt, det tar på å pushe høydeskrekken – men så deilig å mestre noe man trodde man ikke skulle mestre. Det er beste følelsen i verden. For en herlig start på lørdagen med fine folk ❤

You will never know your limits unless you push yourself to them  ❤