I går startet vi dagen grytidlig. Vi sto opp 04.30, og var i bilen på vei til Gjendesheim før klokka var halv seks. Sekken full av mat, varme klær og to toppøl (viktig med selvbelønning når toppen er nådd!). Vi tok første båten fra Gjendesheim til Memurubu. De fleste skulle gå Besseggen, men vi hadde Surtningssue 2368 moh som mål.

Surtningssue er Norges syvende høyeste fjell, og kan nås til fots uten alpint utstyr eller brekrysning. Turen er lang, og du skal gå MANGE høydemeter – men den er ikke luftig (bortsett fra stupet ned på toppen, men det kan man holde avstand til om man vil), og bør være overkommelig for normalt fjellvante folk i grei fysisk form. Vi gikk turen som en rundtur, og i og med vi skulle rekke siste båt tilbake samme dag – var vi avhengige av å holde et ganske høyt tempo. Vi startet som nevnt ved Memurubu, og gikk over Raudhamran. Fantastisk utsikt til snø- og isdekte tinder allerede etter første par hundre høydemeter fra Memurubu.

Stien går ganske bratt oppover i starten før du kommer inn i et parti med mye stein og ur, og ett par morsomme «klyvepartier» ved nevnte Raudhamran. Videre etter Raudhamran (som man ikke går helt opp på, men rundt) – går det litt opp og ned i stein og ur. Det var minusgrader i lufta og frost / tynt isbelegg på mye av underlaget i dette partiet, og dermed stedvis veldig glatt. Tempoet i disse partiene måtte derfor skrus noen hakk ned.

Etter hvert blir stigningen stadig brattere og høydemeterne må gjøres unna raskere, fra ca. 2000 meter er det VELDIG bratt! Den siste kneika mot toppen var dekket med snø – og også en del nysnø, og siden vi var de to første oppe denne morgenen, var det tungt å stadig å tråkke gjennom snø og is. Ved den flotte steinbua like nedenfor toppunktet, som er bygget like før år 1900 og fungerer som nødbu, stoppet vi og tok på oss gamasjer, for å ikke få snø ned i støvlene, og jeg rakk 3 pullups hihi, hadde ikke krefter til noe mer. Det er godt jeg er gift med en tidligere skøyteløper i toppform, som tråkket veien i snøen helt til toppen, mens frua hang på som best hun kunne.

Vi nådde toppen etter cirka 5 timer, da hadde vi hatt matpause og noen stopp på veien for å ta bilder. Fy flate, vindstille og fantastisk sikt i alle retninger! Surtningssue har rykte på seg for å ha Jotunheimens flotteste utsikt – og det er lett å forstå hvorfor! Her ser du Falketind, Stølsnolstind, Hurrungane, Smørstabbtindene, Hellstugutindene, Memurutindene, Tverråtindene, Galdhøpiggen og Leirhø – for å nevne noe! Som en kar vi måtte på veien ned sa; det er lite du ikke ser fra Surtningssue på en dag som denne.

Etter som vi hadde billetter med siste båt tilbake kl. 17.55, tok vi ikke sjansen på å bli på toppen for lenge. De andre vi møtte på vei opp på vår vei ned, skulle til middag og overnatting på Memurubu, og en fortalte at han skulle ta seg tid til minst en halvtimes kartorientering fra toppen – herfra er det jo bare å peke ut den ene 2000-meters toppen etter den andre. Etter å ha nytt utsikten, hatt en matpause og tatt bilder, bar det nedover igjen i høyt tempo. Vi valgte å gå Memurudalen tilbake, og tok da til høyre i stiskillet (som man for øvrig må bruke øyne godt for å finne) nede ved ca. 2000 meters høyde. Ruten via dalen er 4 km lengre, men  du går da på fin sti – og kan holde et godt tempo hele veien dersom man er avhengig av det.

Vi marsjerte på, i strålende sol, fjellet sprakte i farger. Vakkert! Vi innvilget oss en liten stopp med øl, kake og siste rest av brødskivene et godt stykke nede i dalen, før vi gikk på siste stykket ned til Memurubu og fergekaien.

Klokka til Frank viste i underkant av 22 km, nesten 1500 høydemeter (litt opp og ned i ruta om Raudhamran). 9 km til toppen, 13 km ned igjen gjennom dalen. Vi brukte cirka 8 timer i effektiv gangtid, og var nede ved Memurubu med god margin, en time før ferja gikk. Altså kunne vi ha tatt oss bedre tid på toppen (eller gått litt roligere og svettet litt mindre, haha!) – but better safe than sorry!

Denne turen skal vi definitivt gå igjen, da med bedre tid og overnatting ved Memurubu.
For en fantastisk ferieuke dette har vært. Vi er så heldige som bor i dette vakre landet!