Det er i motbakke det går oppover!

Ukas andre løpeøkt sto på planen i dag, bakkeintervaller. Frank og jeg er så heldige å bo nærme skogen, og stiene/grusveiene innover er veldig kupert, det er derfor ikke vanskelig å finne en passende bakke.

Dagens økt satt opp av Jon, så slik ut:

5 min rolig jogg (oppvarming)
5 min lett mobilitetstrening

Finn en cirka 40 meter moderat bakke, altså ikke en stupbratt bakke. Løp hardt opp, jogg rolig ned.

10 min kontinuerlig løping
5 min hvile
8 min kontinuerlig løping
5 min hvile
6 min kontinuerlig løping

10 min rolig jogg/lett mobilitetstrening

Bakkeintervaller gir god effekt på kondisjon, og er også god trening for legger, lår og rumpe. Det er definitivt i motbakke det går oppover.

Alle klærne er selvfølgelig fra Bara Sportswear. Det er godt kvaliteten er så god, for disse klærne kjøres i vaskemaskinen flere ganger i uka. Det har definitivt blitt mitt favoritt treningstøy. Tightsene sitter som et skudd, sklir ikke ned, er ikke gjennomsiktige og har utrolig behagelig stoff. Toppene og genseren har også utrolig deilig passform og stoff.

Rabattkoden heidi15 gir deg 15% på ditt kjøp hos Bara Sportswear.

 

Fartslek i skogen!

Idag sto intervaller på planen. Intervallene skal egentlig gjennomføres på en bane, men jeg hadde ikke lyst til å løpe rundt og rundt i dag. Jeg snørte derfor på meg joggeskoene, og løp til skogs isteden. Intervallene ble da mer som en fartslek i terrenget, helt supert.

10 min rolig jogg (oppvarming)

Deretter 8 runder av følgende:
2 min rolig (sone 1-2)
2 min medium (sone 3)
1 min hardt (sone 4-5)

10 min nedtrapping

For en fantastisk start på uka. Jeg elsker høsten ❤

Tights, genser og sports-bh fra Bara Sportswear

//Sponset innhold//

Throwback sunday!

De fleste er vel kjent med hashtaggen #throwbackthursday, men hvorfor ikke kjøre en throwback sunday? Vi skal ikke så veldig langt tilbake i tid. Jeg har nemlig gått igjennom litt bilder fra ferieuka vår på fjellet. Lengter allerede tilbake, høsten er definitivt vakrest i fjellet. Kjører et lite bildedryss fra uke 37 i vakre Jotunheimen.

Turen til Langeskavltind 2014moh, som startet i strålende sol, og endte med tett tåke og snø.

Grindane 1724 moh, denne dagen med også en god blanding av altslags vær.

Beseggens tøffe lillebror, Knutshøe 1517 moh, en vakker tur med to luftige klyvepartier.

Over Valdresflya på vei hjem var det reinkryssing, hundrevis av reinsdyr ❤

Uka ble avsluttet med høstens vakreste eventyr opp nesten 1500 høydemeter, til Jotunheimes flotteste utsiktstopp; Surtningssue 2368 moh.


Heldigvis er ikke høsten over ennå, og jeg håper på flere fine fotturer før snøen og vinteren kommer for fullt i fjellet.

God søndag ❤

New week, new goals!

Ferien er over, og to arbeidsdager er allerede tilbakelagt. Noen lurer på kanskje på om treningsbloggen min har blitt en toppturblogg. Statistikken min gikk til himmels da jeg blogget om toppturene våre, jeg har derfor vurdert å si opp jobben, gå toppturer og blogge, haha.

Men, hvis du lurer på om toppturer er trening, så kan jeg skrive under på at det er det så absolutt. Hvis dere ønsker bootybuilding jenter, så anbefaler jeg blant annet turen til Surtningssue. Jeg lover at å gå 1500 høydemeter med bratt stigning og sekk på ryggen, hvor de siste hundre meterne er i nysnø og du synker igjennom – det gir bootygains.

Idag ble det derimot en annen form for trening av bootygains. Jeg har ikke lagt programmet til Jon på hylla, om dere trodde det. Jeg fullførte de tre «forberedende» ukene før ferien, og igår startet jeg opp med del en av det Jon har kalt «the hard work». Nå skal det jobbes med både styrke og kondisjon. Igår var det intervaller utendørs, idag var det følgende økt:

8×4 pullups

W2H (work up to heavy, don’t max) markløft
3×2 markløft 80-85% av 1RM
4×5 hurtig markløft 65% av 1RM («riv» stanga opp fra gulvet, pass på at det ikke går på bekostning av teknikken)

EMOM/Every minute on the minute – 16 minutter
8x knebøy 55% av 1RM
100 meter roing (alt du har)
Når de 16 minuttene har gått, har du fullført 8×8 knebøy og 8×100 meter roing. Usikker på hva ulike begrep innen crossfit betyr, sjekk ut denne oversikten.

2×15 ettbeins markløft m/kettlebell
3×12 stående fremoverlent roing m/stang
3×10 bicepscurl m/stang

Jeg glemte å ta bilder på dagens økt, men Frank tok noen bilder igår i mitt favoritt antrekk fra Bara Sportswear. Cherry Signature tights, har nemlig fått en matchende topp, jeg elsker dette settet. Fargen er helt fantastisk, og sjekk ryggen på toppen – love it ❤

Koden heidi15 gir deg 15% på ditt kjøp hos Bara Sportswear

//Sponset Innhold//

Surtningssue – Jotunheimens flotteste utsikt!

I går startet vi dagen grytidlig. Vi sto opp 04.30, og var i bilen på vei til Gjendesheim før klokka var halv seks. Sekken full av mat, varme klær og to toppøl (viktig med selvbelønning når toppen er nådd!). Vi tok første båten fra Gjendesheim til Memurubu. De fleste skulle gå Besseggen, men vi hadde Surtningssue 2368 moh som mål.

  

Surtningssue er Norges syvende høyeste fjell, og kan nås til fots uten alpint utstyr eller brekrysning. Turen er lang, og du skal gå MANGE høydemeter – men den er ikke luftig (bortsett fra stupet ned på toppen, men det kan man holde avstand til om man vil), og bør være overkommelig for normalt fjellvante folk i grei fysisk form. Vi gikk turen som en rundtur, og i og med vi skulle rekke siste båt tilbake samme dag – var vi avhengige av å holde et ganske høyt tempo. Vi startet som nevnt ved Memurubu, og gikk over Raudhamran. Fantastisk utsikt til snø- og isdekte tinder allerede etter første par hundre høydemeter fra Memurubu.


Stien går ganske bratt oppover i starten før du kommer inn i et parti med mye stein og ur, og ett par morsomme «klyvepartier» ved nevnte Raudhamran. Videre etter Raudhamran (som man ikke går helt opp på, men rundt) – går det litt opp og ned i stein og ur. Det var minusgrader i lufta og frost / tynt isbelegg på mye av underlaget i dette partiet, og dermed stedvis veldig glatt. Tempoet i disse partiene måtte derfor skrus noen hakk ned.



Etter hvert blir stigningen stadig brattere og høydemeterne må gjøres unna raskere, fra ca. 2000 meter er det VELDIG bratt! Den siste kneika mot toppen var dekket med snø – og også en del nysnø, og siden vi var de to første oppe denne morgenen, var det tungt å stadig å tråkke gjennom snø og is. Ved den flotte steinbua like nedenfor toppunktet, som er bygget like før år 1900 og fungerer som nødbu, stoppet vi og tok på oss gamasjer, for å ikke få snø ned i støvlene, og jeg rakk 3 pullups hihi, hadde ikke krefter til noe mer. Det er godt jeg er gift med en tidligere skøyteløper i toppform, som tråkket veien i snøen helt til toppen, mens frua hang på som best hun kunne.

Vi nådde toppen etter cirka 5 timer, da hadde vi hatt matpause og noen stopp på veien for å ta bilder. Fy flate, vindstille og fantastisk sikt i alle retninger! Surtningssue har rykte på seg for å ha Jotunheimens flotteste utsikt – og det er lett å forstå hvorfor! Her ser du Falketind, Stølsnolstind, Hurrungane, Smørstabbtindene, Hellstugutindene, Memurutindene, Tverråtindene, Galdhøpiggen og Leirhø – for å nevne noe! Som en kar vi måtte på veien ned sa; det er lite du ikke ser fra Surtningssue på en dag som denne.

  

Etter som vi hadde billetter med siste båt tilbake kl. 17.55, tok vi ikke sjansen på å bli på toppen for lenge. De andre vi møtte på vei opp på vår vei ned, skulle til middag og overnatting på Memurubu, og en fortalte at han skulle ta seg tid til minst en halvtimes kartorientering fra toppen – herfra er det jo bare å peke ut den ene 2000-meters toppen etter den andre. Etter å ha nytt utsikten, hatt en matpause og tatt bilder, bar det nedover igjen i høyt tempo. Vi valgte å gå Memurudalen tilbake, og tok da til høyre i stiskillet (som man for øvrig må bruke øyne godt for å finne) nede ved ca. 2000 meters høyde. Ruten via dalen er 4 km lengre, men  du går da på fin sti – og kan holde et godt tempo hele veien dersom man er avhengig av det.

Vi marsjerte på, i strålende sol, fjellet sprakte i farger. Vakkert! Vi innvilget oss en liten stopp med øl, kake og siste rest av brødskivene et godt stykke nede i dalen, før vi gikk på siste stykket ned til Memurubu og fergekaien.

Klokka til Frank viste i underkant av 22 km, nesten 1500 høydemeter (litt opp og ned i ruta om Raudhamran). 9 km til toppen, 13 km ned igjen gjennom dalen. Vi brukte cirka 8 timer i effektiv gangtid, og var nede ved Memurubu med god margin, en time før ferja gikk. Altså kunne vi ha tatt oss bedre tid på toppen (eller gått litt roligere og svettet litt mindre, haha!) – but better safe than sorry!

Denne turen skal vi definitivt gå igjen, da med bedre tid og overnatting ved Memurubu.
For en fantastisk ferieuke dette har vært. Vi er så heldige som bor i dette vakre landet!

Uranostind – I’m coming for you!

Igår gikk Frank og jeg til Knutshøe. Da vi gikk Besseggen noen år tilbake speidet vi over til denne fjellryggen, jeg var fast bestemt på at den turen skulle IKKE jeg gå. Det har tidligere vært ulykker på Knutshøe, blant annet en dødsulykke. Allikevel er det noe som trekker oss begge mot spennende fjelltopper.

Det er anbefalt å gå turen i godt vær, grunnet to luftige klyvepartier. Ved regn blir det fort for vått og sleipt i fjellet. Igår var det meldt overskyet, men lite nedbør, vi tok sjansen. Jeg hadde vondt i magen da vi nærmet oss parkeringen på Vargebakken. Jeg fikk ikke mindre vondt, da vi måtte passere dette skiltet…

Det første klyvepartiet gikk greit, litt skjelven i beina, men den magiske utsikten fikk slutt på skjelvingen. FANTASTISK !! Selve ryggen videre føles ikke luftig, stien holder god avstand til stup på begge sider. Utsikten er ubeskrivelig vakker.

Det går litt opp og ned langs eggen, før du kommer til det siste bratte klyvepartiet. Her må du ta hendene i bruk for å klyve mot toppen. Fytti, vi forholdt oss utrolig nok rolige begge to. Da vi så toppen kom tårene mine, så stolt av oss begge to.

Turen ned igjen kan se skummel ut før du begynner nedstigningen. Det er den ikke. Det er god sti uten vanskelige passasjer til du kommer ned i vakre Leirungsdalen. Her renner Leirungsåa ut i vakre Gjende. Vi grillet pølser vel nede ved elva og hadde en god rast i det nydelige været.


Turen tilbake går i flatt terreng. Høstfargene lyste i rødt, gult og oransje innover dalen og sola skinte.
Rundturen er rett i overkant av 12 km og cirka 500 høydemeter. Det er ikke stort, Frank og jeg er vant til å forsere langt flere høydemeter på tur. Her var det mest hodet som fikk kjørt seg 😉


Har du ikke høydeskrekk, eller har lyst til å utfordre høydeskrekken, så anbefaler jeg denne turen fremfor Besseggen hvor du går i kø. Det har nok blitt mer populært å gå Knutshøe også, men igår utenfor høysesong, møtte vi kun på to mennesker.

Konklusjon; Uranostind – I’m coming for you next year ❤

Bildedryss fra dagens tur!

Idag har Frank og jeg vært på ny fjelltur. Det ble faktisk 1 1/2 tur, da vi måtte snu etter 2,5 km på første turen, da det var altfor mye vann i elva vi skulle krysse. Det var rett og slett umulig å komme over. Opp til en topp ville vi, og valget falt på vakre Grindane (1724 moh), som vi faktisk ser rett på fra vindu i stua på hytta. Her er et lite bildedryss fra dagen.


Jeg har testet litt grenser idag i forhold til høydeskrekken, beveget meg utpå kanten av fjellsidene. Imorgen blir det en ny test, vi prøver oss på Knutshø, som er til tider en luftig tur. Jeg er spent!

God lille lørdag ❤

Norgesturné med NAF boka

Da jeg var liten, ble det nesten ikke sommer før Pappa tok frem NAF boka. Vi var alltid på bilferie i Norge, og broren min og jeg synes det var helt topp. At andre dro til «syden», brydde vi oss ikke om. Det finnes knapt en krok i Norge jeg ikke har vært. I sommerferiene fartet vi rundt for å oppleve norsk natur, fra sør til nord, med NAF boka som trofast følgesvenn.

Jeg har selvfølgelig fortsatt tradisjonen, og planlagt bilturer i Norge for Frank og meg. Jeg er fullstendig klar over at det finnes Google maps, men jeg liker NAF boka. 

Idag har vi kjørt over Valdresflya, forbi Ridderspranget og videre til Lom. Der fikk vi med oss Norsk Fjellmuseum, Lom stavkirke og ikke minst Lom bakeri – altså – bare bakevarene er verdt turen til Lom. Kanelsnurrer, skoleboller, skillingsboller, pistasjboller og mange mange andre boller – yummi. 

Med magen full av bakevarer fortsatte turen over Sognefjellet. Det var tåke og lett regn men vi kunne skimte de råeste toppene som Store Skagastølstind i det fjerne. Ved Turtagrø svingte vi av og kjørte Tindevegen. Selve vegen er en attraksjon i seg selv. Jeg måtte selvfølgelig kjøre en Bara Sportswear fotoshoot.


Tindevegen ender nede i Øvre Årdal. Videre kjørte vi til Tyin og tilbake til vårt vakre Vang i Valdres. 

Imorgen blir det fottur i fjellheimen igjen! Ha en nydelig tirsdag ❤️

Bilder er tatt av Frank ❤️

//Sponset innhold//

Ny 2000 meter i banken!

Planen igår var å gå til Tjønnholstind (2331 moh), men med snøvær og slapseføre på Valdresflya, endret vi planene. Vi kjørte i stedet til Tyin, helt innerst i Koldedalen for å ta turen til Langeskavltind (2014 moh). Den kan også gås fra Fondsbu. Turen skal være en av de «lettere» 2000-meterne. Det er allikevel en ganske lang tur i mye stein og ur, og for oss ble den ekstra lang. Dagen startet i nydelig vær, men snudde fort. I tett tåke var navigeringen utfordrende, og vi dro på oss en omvei  – oppom utgangspunktet for klatreruta til Uranostind. Hvis noen hadde sett oss hadde de nok lurt hva vi skulle opp mot Uranoseggen å gjøre. For å komme til toppen fra den siden kreves tau og annet klatreutstyr, tror vi venter litt med det.


Frank synes det var litt flaut å ha mistet stien siden han gikk denne på vei til Uranostind for 3 uker siden, men som han sa: – Slik går det når man dilter etter en guide og ikke følger med i timen. Etter å ha funnet rett kurs igjen, måtte vi ned en del høydemeter mot Uranosbreen. Det var sleipt og glatt i steinura, men vi kom oss helskinnet ned – og tok lunsj nær brekanten.



Etter rasten gikk veien videre til brekanten i sørenden av Uranosbreen. Det er lite varding langs ruta, og tåka gjorde det utfordrende å se neste varde. Stedvis kunne man se «tråkket», men det begrenser seg hvor synlig det blir i slik stein og ur. Det går bratt oppover skråningen fra breen, og man vinner raskt høydemeter. Oppe på «ryggen» kommer man innpå den alternative ruta fra Fondsbu, og følger denne mot toppen. Tåka gjorde oss usikre på om vi hadde rett kurs, så vi valgte å følge høyeste punkt på ryggen til enhver tid. Med den tette tåka skjønte vi det kunne bli vanskelig å velge rett kurs ned fra ryggen på nedturen, så vi tok ut kompasskurs i retning Uranosbreen før vi gikk til topps. Det snødde tett mot toppen, og vi så bare noen få meter foran oss! Da vi endelig nådde toppunktet og varden, turte til og med jeg å bevege meg ut til varden. Tåka gjorde at jeg ikke så hvor langt det var ned, men vi skimtet at det var ganske luftig ned spesielt på østsiden.


Fra toppen skal man ha fantastisk utsikt blant annet til Uranosbreen, Mjølkedalsbreen, Mjølkedalspiggen (2040 moh), Falketind (2068 moh) – og ikke minst til Uranostind (2157moh) hvor Frank sto på toppen for tre uker siden. Denne gangen ble vi snytt for utsikten, men vi fikk oss en ny 2000 meters i banken ❤


Ull er gull!

Er det en ting skapet mitt er fullt av (i tillegg til treningstights), så er det ulltrøyer. Jeg har helt seriøst like mange ulltrøyer som jeg har treningstights. Jeg har sports-bh’er, singleter, t-skjorter, langermede, tynne og tykke ulltrøyer. Uansett årstid, jeg bruker alltid ull i fjellet.

 

Hvorfor? Vel, når Frank og jeg går fjellturer så holder vi ofte høyt tempo. Vi skal som regel alltid opp på en eller annen topp (lider av topp-tur syken), og blir ganske svette. Ull absorberer og transporterer fuktighet og svette fra kroppen. Når vi stopper på turen mot toppen for å ta bilder, drikkepause eller nyte utsikten, blir man fort kald, ulla regulerer temperaturen og holder kroppen varm.

Jeg har alltid ull innerst. Tidligere gikk jeg i vanlig sports-bh i fjellet, men den er byttet ut med ull. Det samme er trusa, jeg elsker ulltrusene mine. Dette settet fra Johaug er fantastisk digg.

Ting jeg ALLTID har i sekken, er ekstra ullsokker (tenk om du skulle plumpe i elva), lue/pannebånd, hansker/votter, fleece, ultralett regntøy som også er vindtett og EKSTRA ulltrøye. Når vi når toppen, bytter jeg den tynne ulltrøya ut med en litt tykkere ulltrøye. Det er digg det. Da er det bare å dra frem nistepakka, kaffe og nyte fjellet.

Hvis du skulle finne på å bade i et fjellvann…. så skal jeg love deg det er digg å dra på seg både ulltruse, ulltrøye og ullgenser etterpå 😉

Ull er gull, også på sommeren