Jeg elsker høsten. Siden jeg var liten har jeg alltid gledet meg til høsten. Når høstsola titter frem og fargene skifter til rødt, gult og orange, det er magisk.

Helt fra broren min og jeg var små, har mamma og pappa tatt oss med ut. På høsten var det alltid fjellturer,  Uansett vær, så kom vi oss ut. Jeg «gikk» i fjellet før jeg kunne gå. Her sitter jeg i bæremeis på farfar sin rygg.

Dårlig vær? Ingen hindring. Bildet er fra 1994, 14 år og på fjelltur med mamma, pappa og brodern.

Hva er vel bedre enn å traske i fjellet på høsten, og finne seg en neve eller to med blåbær på veien? Ja, jeg vet, jeg var et blondt bustetroll. Ganske søt da 😉

Fjellvann! Da jeg var liten tok jeg med vann hjem fra fjellet på termos fordi jeg synes det smakte så fantastisk godt. Litt rar? Kanskje det, men fjellvann smaker magisk godt.

Pappa og mamma har lært meg å elske livet ute, det er jeg uendelig takknemlig for. Jeg er også uendelig takknemlig for at vi fortsatt kan dele gleder i naturen. Ifjor gikk mamma, pappa og jeg til Rasletinden sammen. Vi fikk med oss både den østre (2 010 moh) og vestre toppen (2 105 moh).

Vi har vært mange turer på Haukelifjell, før Frank og jeg kjøpte hytte i Valdres ble flere høstferier tilbragt her. Her fra en tur i 2014 med mamma, pappa og Frank.

Nå er det bare to uker til Frank og jeg skal være en god uke på hytta vår i Valdres. Jeg gleder meg fortsatt som en liten unge til høst i fjellet.

«Autumn carries more gold in its pocket than all the other seasons»

— Jim Bishop