No matter how slow you go….

Det er ikke til å legge skjul på at løpegleden min har vært fraværende siden i våres, det har derfor blitt mindre løping enn tidligere. Resultatet er dårligere o2 opptak. Tung pust og astmatendenser vekket ikke akkurat løpelysten i vår/sommer. Etter en tur til legen fikk dere som jeg vet Ventoline, en inhalasjonsspray mot astma. Den har jeg nå brukt de siste gangene jeg har løpt. Jeg er langt mindre tungpusten, pipelyder og den hvesende pusten er borte, sammen med hosten som ofte kom etter harde løpeøkter.

Kondisen er som sagt ikke helt på topp, så da jeg idag la ut på løpetur etter 10 timer på jobb, i øs pøs regnevær, så var ikke forventningene mine til at dette skulle bli en tipp topp løpetur i mine tanker. Jeg trengte bare luft, tok en dose ventoline, snørte på meg joggeskoene og løp inn i skogen. Det begynte å regne ganske kraftig, jaja, deilig å kjenne at man lever. Og vet dere hva…. ? Det ble den beste løpeturen jeg har hatt på lenge. Så fantastisk herlig mestringsfølelse!

Jeg vet det kommer flere kjipe løpeturer fremover, men akkurat nå lever jeg på denne som ble så bra. Toughest nærmer seg meg stormskritt, og jeg har vært ganske nervøs med tanke på løpeformen min. Heldigvis skal jeg løpe sammen med verdens beste Hanne, det viktigste for oss er å ha det gøy sammen og spille hverandre sterke.

No matter how slow you go you are still lapping everybody on the couch ❤

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s