The mountains are calling and I must go!

Det var ikke planen å dra på fjellet i helgen, vi skulle egentlig ha en helg hjemme. Da vi våknet fredag morgen, bestemte vi oss allikevel for å dra, det er vanskelig å holde seg unna Valdres. Høsten er fantastisk vakker i fjellet. Vi har flere turer på vent, ennå har vi ikke gått samme turen to ganger etter at vi kjøpte hytta. Frank og jeg lider av «topptur-syken». Denne helgen falt valget på Rusteggen 1640moh.

Turen starter ved Tyinholmen. Du følger merket DNT sti mot Skogadalsbøen, og over Jotunheimens sukkenes bro (stor stein som ligger over bekken fra Sløtatjern). Videre går turen opp til stiskillet mellom Skogadalsbøen og Fondsbu/Tyinholmen, du tar av fra stien og deretter rett mot nord og oppover ryggen som ender ved varden på 1640 moh. Veien opp til toppen er godt vardet, cirka 6-7 km en vei. Flott sti hele veien, uten mye stein og ur, vil si dette er en lettgått rute.

Det var meldt overskyet og litt regn, men regnet uteble, og vi fikk fantastisk utsikt til noen av Norges råeste topper. På toppen har du nemlig majestetisk utsikt mot blant annet Skagastølstindene, Falketind og Uranostinden.

Rasten på Rusteggen ble i alle fall en time lang, med brødskiver, kake, kaffe og øl. Det er vanskelig å pakke sammen, når utsikten er magisk og solen skinner i ansiktet. Vi måtte også beundre Uranostinden 2157moh litt ekstra. Neste helg skal Frank på guidet tur til denne rå toppen. Jeg ble skremt bare av å se opp på den. Forhåpentligvis vinner jeg over høydeskrekken, og kan besøke Uranosmassivet med svært luftig toppunkt en gang i fremtiden. Turen innebærer blant annet 2-timers vandring på bre og bratt klyving mot toppen. Frank er spent, men håper å komme helt til topps. Jeg har trua.