Oppladning!

Ukene bare flyr avgårde, og imorgen er det september. Jeg har fullført mine to første uker av treningsprogrammet «Heidi get jacked», som Jon har laget til meg, samme programmet som jeg kjørte ifjor høst. Det er kun en uke igjen med det Jon har kalt «ramping up», før det braker løs med «fun time»/»the hard stuff». De to første ukene inneholdt veldig mange repetisjoner av enkelte øvelser. Blandt annet; 100 dips, 100 pullups, 100 pushups, 100 pushups igjen, mer pullups, ikke mindre enn 150…. Hjelpes. Gårsdagens økt hadde ikke veldig mange repetisjoner, men veldig mange laaaange sekunder med deadhang….

1-5 pullups ladder (1,2,3,4,5 repetisjoner)
5 pullups, med maks hold i topposisjon

10-1 pushups ladder
30 sekunder dead hang mellom hver runde, ingen pauser
Det vil si 10 pushups, 30 sekunder dead hang, 9 pushups, 30 sekunder dead hang, 8 pushups – you get it…

3×10 fronthev m/manualer
3×10 sidehev m/manualer

Nå blir det to hviledager, før det braker løs på lørdag med Toughest. Hanne og jeg starter klokka 12.20 og har med vår faste kameramann Frank

Reklamer

If it scares you, it might be a good thing to try!

I helgen har Frank vært på tur til Uranostind 2157moh. Toppen har et svært luftig toppunkt, og det siste stykket ut på eggen er det ikke mye mer enn en meter bredt og flere hundre meter ned på hver side. Frank har jobbet mye med høydeskrekken, og krabbet ut mot toppunktet. Det er så vanvittig imponerende. Frank, du er ikke bare fysisk sterk, du er råsterk i hodet også.



Mitt håp er at jeg skal bli like tøff. Klatringen er et steg på veien. Jeg grugleder meg hver gang jeg skal klatre. Som verdens fineste lille gutt sa da han var 2 ½ år og vi skulle se på Kaptein Sabeltann; ”Tante Heidi, det e litt skummelt, men det e litt artig også”. Det er akkurat sånn jeg har det med klatringen. Jeg kan bli livredd oppi veggen, men jeg pusher meg selv videre. Jeg tror jeg har blitt bedre.

Bildene under er fra en tur til Galdebergtinden 2075 moh. Det er ikke spesielt smalt på toppen. Folk uten høydeskrekk vil sannsynligvis ikke forstå at jeg synes dette var skummelt, men mot toppen blir det smalere og på toppen stuper det rett ned i front. Det er ganske tydlig at jeg er redd … Heidi sitter nedi steinura med ryggen til, tørr ikke engang se på Frank som står på toppen.

På vei opp, skeptisk…..

Gikk helt opp, men det var snørr og tårer…

Frank måtte ta bilde av seg selv på toppen, det turte ikke jeg….

Det er bare å jobbe med seg selv, jeg vil nemlig også til Uranostind og andre tinder hvor turen opp kan være luftig…

If it scares you, it might be a good thing to try ❤

The smell of autumn!

Jeg elsker høsten. Siden jeg var liten har jeg alltid gledet meg til høsten. Når høstsola titter frem og fargene skifter til rødt, gult og orange, det er magisk.

Helt fra broren min og jeg var små, har mamma og pappa tatt oss med ut. På høsten var det alltid fjellturer,  Uansett vær, så kom vi oss ut. Jeg «gikk» i fjellet før jeg kunne gå. Her sitter jeg i bæremeis på farfar sin rygg.

Dårlig vær? Ingen hindring. Bildet er fra 1994, 14 år og på fjelltur med mamma, pappa og brodern.

Hva er vel bedre enn å traske i fjellet på høsten, og finne seg en neve eller to med blåbær på veien? Ja, jeg vet, jeg var et blondt bustetroll. Ganske søt da 😉

Fjellvann! Da jeg var liten tok jeg med vann hjem fra fjellet på termos fordi jeg synes det smakte så fantastisk godt. Litt rar? Kanskje det, men fjellvann smaker magisk godt.

Pappa og mamma har lært meg å elske livet ute, det er jeg uendelig takknemlig for. Jeg er også uendelig takknemlig for at vi fortsatt kan dele gleder i naturen. Ifjor gikk mamma, pappa og jeg til Rasletinden sammen. Vi fikk med oss både den østre (2 010 moh) og vestre toppen (2 105 moh).

Vi har vært mange turer på Haukelifjell, før Frank og jeg kjøpte hytte i Valdres ble flere høstferier tilbragt her. Her fra en tur i 2014 med mamma, pappa og Frank.

Nå er det bare to uker til Frank og jeg skal være en god uke på hytta vår i Valdres. Jeg gleder meg fortsatt som en liten unge til høst i fjellet.

«Autumn carries more gold in its pocket than all the other seasons»

— Jim Bishop

No matter how slow you go….

Det er ikke til å legge skjul på at løpegleden min har vært fraværende siden i våres, det har derfor blitt mindre løping enn tidligere. Resultatet er dårligere o2 opptak. Tung pust og astmatendenser vekket ikke akkurat løpelysten i vår/sommer. Etter en tur til legen fikk dere som jeg vet Ventoline, en inhalasjonsspray mot astma. Den har jeg nå brukt de siste gangene jeg har løpt. Jeg er langt mindre tungpusten, pipelyder og den hvesende pusten er borte, sammen med hosten som ofte kom etter harde løpeøkter.

Kondisen er som sagt ikke helt på topp, så da jeg idag la ut på løpetur etter 10 timer på jobb, i øs pøs regnevær, så var ikke forventningene mine til at dette skulle bli en tipp topp løpetur i mine tanker. Jeg trengte bare luft, tok en dose ventoline, snørte på meg joggeskoene og løp inn i skogen. Det begynte å regne ganske kraftig, jaja, deilig å kjenne at man lever. Og vet dere hva…. ? Det ble den beste løpeturen jeg har hatt på lenge. Så fantastisk herlig mestringsfølelse!

Jeg vet det kommer flere kjipe løpeturer fremover, men akkurat nå lever jeg på denne som ble så bra. Toughest nærmer seg meg stormskritt, og jeg har vært ganske nervøs med tanke på løpeformen min. Heldigvis skal jeg løpe sammen med verdens beste Hanne, det viktigste for oss er å ha det gøy sammen og spille hverandre sterke.

No matter how slow you go you are still lapping everybody on the couch ❤

The mountains are calling and I must go!

Det var ikke planen å dra på fjellet i helgen, vi skulle egentlig ha en helg hjemme. Da vi våknet fredag morgen, bestemte vi oss allikevel for å dra, det er vanskelig å holde seg unna Valdres. Høsten er fantastisk vakker i fjellet. Vi har flere turer på vent, ennå har vi ikke gått samme turen to ganger etter at vi kjøpte hytta. Frank og jeg lider av «topptur-syken». Denne helgen falt valget på Rusteggen 1640moh.

Turen starter ved Tyinholmen. Du følger merket DNT sti mot Skogadalsbøen, og over Jotunheimens sukkenes bro (stor stein som ligger over bekken fra Sløtatjern). Videre går turen opp til stiskillet mellom Skogadalsbøen og Fondsbu/Tyinholmen, du tar av fra stien og deretter rett mot nord og oppover ryggen som ender ved varden på 1640 moh. Veien opp til toppen er godt vardet, cirka 6-7 km en vei. Flott sti hele veien, uten mye stein og ur, vil si dette er en lettgått rute.

Det var meldt overskyet og litt regn, men regnet uteble, og vi fikk fantastisk utsikt til noen av Norges råeste topper. På toppen har du nemlig majestetisk utsikt mot blant annet Skagastølstindene, Falketind og Uranostinden.

Rasten på Rusteggen ble i alle fall en time lang, med brødskiver, kake, kaffe og øl. Det er vanskelig å pakke sammen, når utsikten er magisk og solen skinner i ansiktet. Vi måtte også beundre Uranostinden 2157moh litt ekstra. Neste helg skal Frank på guidet tur til denne rå toppen. Jeg ble skremt bare av å se opp på den. Forhåpentligvis vinner jeg over høydeskrekken, og kan besøke Uranosmassivet med svært luftig toppunkt en gang i fremtiden. Turen innebærer blant annet 2-timers vandring på bre og bratt klyving mot toppen. Frank er spent, men håper å komme helt til topps. Jeg har trua.

Norge ❤ Vi er så heldige som bor i dette vakre landet ❤

God søndag ❤

Foto: Frank Tindvik

It’s time to get jacked again!

Hjelpes, lider noen ganger av bestemmelsesvegring. Ett par uker tilbake bestemte jeg meg for å sette i gang med nytt treningsprogram, valget falt på Gjennomtrent fra webcoaching. Jeg gjennomførte litt over en uke, og synes programmet er bra, men det er også litt «kjedelig». Jon har skjemt meg bort, med programmer jeg synes er fantastisk morsomme, veldig variert, og ikke minst, det er laget kun til meg. Det var flere enn en gang i fjor høst, hvor jeg tenkte at dette orker jeg ikke, for programmene er ikke akkurat noen «walk in the park». Det som holdt meg gående var resultatene, jeg ble både sterkere og mer utholden.


Så hva gjorde jeg i går, jeg dro frem programmet fra i fjor høst «Heidi Get Jacked». Ups….. Dette er det siste av tre programmer som Jon har laget til meg.

Week 1 Deload/Prep
Week 2 Perp/Ramp Up
Week 3 Ramp Up/Structural work
Week 4-12 Fun Time – also known as all the hard work (Uke 4-6 er like, deretter nytt oppsett uke 7-9, uke 10-12 nytt oppsett igjen, siste innspurt)
Week 13-14 Peaking
Week 15 Maxing

I uke 1-3 er løpingen egentlig satt opp kun som rolige økter, men jeg kommer til å kjøre noe hardere, med tanke på Toughest 2 september. Styrkedelen skal jeg derimot følge som oppsatt. Nå er det ingen vei tilbake, jeg har bestemt meg. Gjennomtrent får vente til utpå nyåret, nå skal jeg kjøre på med morsom crossfit inspirert trening. Jeg lover å dele flere av øktene med dere. Dagens økt så for øvrig slik ut:

100 pullups
100 dips
100 pushups

Del dem opp som du ønsker, og gå aldri til failure…

Oh happy day ❤

Blå motivasjon!

De siste dagene har ikke vært helt toppers. Jeg slet med migrene fredag før helgen, men det slapp i løpet av kvelden, og helgen var fin. Mandag våknet jeg derimot igjen opp meg migrene, og den slapp ikke. Den satt godt i til utover tirsdags kveld. Fem migrenetabletter i løpet av de siste dagene, det er ikke bra, men endelig er det klarere i toppen. Jeg fikk også litt ekstra motivasjon i posten fra Bara Sportswear i går, ny blå Glacier sports-bh, som matcher min Glacier tights – lykke!

I dag ble det endelig en etterlengtet styrkeøkt. Kroppen føltes tung og sliten, ikke så rart, men det ble en bra økt. Jeg minner alltid meg selv på hvor heldig jeg er, som har blitt så mye bedre, bare jeg passer på å trene regelmessig, spise godt og få nok søvn. Det å stå opp og legge meg til samme tid hverdag, som helg, har blitt utrolig viktig. Så når jeg får noen migreneanfall innimellom, så er jeg takknemlig for at det har blitt sjeldnere og sjeldnere de siste årene. Du kan lese mer om hvordan treningen har endret hverdagen min her.

Tusen takk for alle god bedring meldinger, setter stor pris på det. Ha en strålende kveld fine dere ❤

//Sponset innhold//
Rabattkoden heidi15 gir deg 15% på ditt kjøp hos Bara Sportswear