Min dårligste 10 km noensinne. Jeg har aldri løpt mer, og lagt ned mer innsats enn de siste tre månedene, men nei, det var ikke min dag idag. Jeg hadde stilt displayet på klokka slik at jeg så pulsen, farta og antall kilometer. Jeg så ikke totaltiden, rett og slett for at jeg ikke skulle bli demotivert dersom jeg så en totaltid jeg ikke likte. Jeg visste at jeg kunne klare å holde pulsen rundt 183/184, i femti minutter. Jeg hadde en gjennomsnittspuls på 183, det er 95% av maks. 52 minutter i sone 5, 2 minutter i sone 4, det var ikke mer. Sluttiden ble 54:37. 3 minutter dårligere enn ifjor. Jeg aner ikke hva som gikk galt, men jeg ga iallefall alt, og ga ikke opp underveis. Mamma, pappa og svigerfar sto i løypa og heiet, så jeg tenkte at jeg iallefall ikke måtte se sur ut på bildene haha 😉

Frank derimot, som akkurat har avsluttet skøytesesongen, og kun har fått inn 4-5 løpeøkter etter sesongen, raste inn til tiden 38:33, tre sekunder bak pers. Frank ble nummer 14 i herreklassen, det er så vanvittig imponerende. Stolt av mannen min ❤

Jeg skulle ønske at dette var en aprilspøk, men det er dessverre ikke det. Jeg prøver å ikke deppe nå, men jeg er selvfølgelig veldig skuffet. Jeg hadde iallefall håpet å kunne skrelle av ett minutt på tiden min fra ifjor. Isteden ble tida 3 minutter dårligere, fytti. Det er bare å nullstille, forsøke å tenke positivt, og se fremover.

Tusen takk for alle heiarop og herlige meldinger – det varmer langt inn i hjertet, selv om jeg dessverre var langt unna målet idag.

God lørdag ❤