De siste ukene har jeg hatt lite «trøkk» på trening. Det høres kanskje rart ut, men dersom man er vant til å trene mye, så merker man fort dersom ikke kroppen spiller helt på lag. Jeg har slitt med motivasjonen, har hatt lyst til å kjøre rett hjem etter jobb, og droppe trening. Det gjorde jeg også en tirsdag, og proppet i meg sjokolade og is med god samvittighet. Innimellom har jeg hatt økter som har vært veldig bra, men det har føltes ut som om det har vært de færreste i det siste. Jeg ser at jeg løfter tungt, og dro opp 4×3 100 kg i mark på lørdag, men nei, «gofølelsen» har uteblitt. De beste øktene har vært løpeøktene, hvor jeg virkelig har stengt verden ute, uten forstyrrelser rundt. Heldigvis så kicker disiplinen inn, når motivasjonen uteblir.

Idag hadde jeg ingen forventninger til dagens økt, da jeg igår vurderte å dra hjem etter to sett med knebøy. Hvor ble det av motivasjonen og gofølelsen? Idag fant jeg den, vet ikke hvor den kom fra, men den var der. Jeg følte meg sterk, og endelig var det «trøkk» i kroppen. Da jeg fornøyd tuslet i garderoben etter to timer, og ei amerikansk jente sier til meg; «Damn, look at those guns». Ja, da var jo dagen komplett.

Kanskje det var Eminem som klarte å dra frem «trøkket» idag, digg var det iallefall. Jeg håper det ikke blir lenge til neste gang.

‘Cause sometimes you just feel tired,
Feel weak, and when you feel weak, you feel like you wanna just give up.
But you gotta search within you, you gotta find that inner strength
And just pull that shit out of you and get that motivation to not give up
And not be a quitter, no matter how bad you wanna just fall flat on your face and collapse.

-Eminem-