Dette blogginnlegget delte jeg også et år tilbake, men det er like aktuelt idag. Noen ganger glemmer jeg hvor mye sterkere, raskere og ikke minst hvor mye bedre helsen min, og ikke minst migrenen har blitt etter at jeg begynte å strukturere treningen og hverdagen min. Ha en god lørdag ❤

14.01.2016: Da jeg var 20 år, fikk jeg mitt første migreneanfall. Jeg satt å vugget frem og tilbake i senga, og gråt, fordi jeg hadde så vondt i hodet. Jeg hadde akkurat flyttet til Oslo, og begynt på studentlivet. I årene fremover fikk jeg oftere migreneanfall, og 4 år tilbake fikk jeg kroniker status. Jeg hadde flere anfall i måneden, mange ganger måtte jeg dra hjem fra jobb. Det toppet seg etter at vi mistet Frank sin mamma høsten 2012, og i 2013 hadde jeg utallige fraværsdager. Jeg har aldri tidligere hatt nyttårsforsetter, men 1 januar 2014 bestemte jeg meg for å strukturere dagene mine bedre, og ikke minst trene mer målrettet. Jeg la 2013 bak meg!
Min jobb innebar mye reising, med lange reiser til Asia. Det sier seg selv, at dette ikke var forenelig med en strukturert døgnrytme. Jeg bestemte meg for å si fra meg ansvar på jobb, blant annet all reising. Det satt utrolig langt inne, det var ikke sånn jeg hadde sett for meg at min karrière skulle bli. Jeg er utrolig heldig som har hatt en fantastisk arbeidsplass i Mester Grønn i over 15 år. De la til rette, slik at jeg fortsatt kan sitte som innkjøper, men med andre ansvarsområder.

Idag er hverdagen min veldig strukturert. Jeg passer på å legge meg tidlig, aldri i seng senere enn halv ti – ti, det gjelder i helgene også. Åtte timers søvn, stå opp til samme tid hver dag. Spise når jeg er sulten, forsøke å stresse ned, spesielt når ting koker på jobb. Regelmessig trening, det å kjøre rett fra jobb til trening, har blitt en redning. Etter 8 timer foran en pc-skjerm, er jeg sliten i hodet. Det er ofte jeg tenker, «i dag orker jeg ikke, jeg kjører hjem». Det er heldigvis sjelden jeg gjør det, fordi nettopp disse dagene trenger kroppen virkelig en treningsøkt. Idag var en slik dag, og min 9 km løpetur i frisk vinterluft, klarnet hodet mitt, og reddet kvelden. Det er treningen som gir meg den ekstra energien jeg trenger i hverdagen.
Det jeg vil frem til, er at treningen hjalp meg ut av det som var blitt en ond sirkel. Jeg fikk struktur på hverdagen min. Jeg har fortsatt migreneanfall, men det er sjeldnere og sjeldnere mellom anfallene. Takket være treningen, har jeg blitt en gladere, sterkere og mer positiv Heidi. Trening kan virkelig gjøre underverker både for kropp og sinn.
