Earlybird!

Idag og imorgen skal jeg starte litt senere på jobb, og jobbe utover kvelden. Derfor blir det morgentrening på meg, sammen med Frank. Det er alltid koselig når vi får til en økt sammen.

De som kjenner meg, vet at jeg er et A-menneske, på jobb klokka syv hver dag. Når jeg skal løfte tungt på morningen, da føler jeg meg som alt annet enn A-menneske. Jeg er våken, men kroppen er ikke våken. Derfor ble det litt færre sett enn vanlig, og på markløft måtte jeg også gå ned på kiloene. Jeg går aldri rett på vektene jeg skal løfte seriene på, men jobber meg oppover før jeg kjører igjennom de settene jeg skal. Økten ble til underveis idag, og jeg gjorde følgende:

2x maks pullups m/10 kg vektskive
2x maks pullups m/5 kg vektskive
2x maks pullups u/ektra vekt

img_4542

3×5 markløft (75% av 1RM, skulle vært 80%)
3×5 knebøy (80 % av 1RM)
3×5 militærpress (75% av 1RM, skulle vært 80%)
4×5 benkpress (sinnsykt lenge siden jeg har kjørt benkpress, så her aner jeg ikke hva min 1RM er nå, brukte vekter hvor jeg følte at jeg kunne løfte 1-2 reps ekstra på samme vekt).
3×10 toes to bar

img_4513 img_4521

Superdigg tights fra Bara Sportswear

img_4515

Ha en nydelig tirsdag ❤

//Sponset Innhold//

Reklamer

Malamute love!

Frank og jeg har lenge snakket om at vi på sikt ønsker oss hund, og etter at vi kjøpe hytta i Valdres, har ikke det ønsket blitt noe mindre. Tanken har vært en polarhund, og vi har sett mye på rasen Alaskan Malamute. Akkurat nå er det ikke helt forenelig med skøytesatsingen til Frank. Så da muligheten til å kunne låne to slike hunder bød seg, kunne vi ikke la den gå fra oss. Vi kom over en annonse på FINN, der det ble søkt etter litt «avlastning» fra tid til annen for ett 7 år gammelt søskenpar. Frank tok kontakt, og vi dro for å hilse på.

img_4289

Vi hadde ikke kommet innenfor døren før vi var solgt. Da Akela og Nanook dyttet snuta borti oss, og kom med de store bamselabbene sine for å få kos, var det vanskelig å ikke bli sjarmert i senk. Frank og jeg ble liggende på gulvet i nesten to timer, og bare kose med disse to bamsene. For et fantastisk lynne, og herlig personlighet på dem begge to. I tillegg kom vi utrolig godt overens med Stine, som eier disse nydelige hundene. Vi er bare så utrolig heldige som får en slik unik mulighet til å bli bedre kjent med denne flotte rasen, gjennom å låne dem med jevne mellomrom i tiden fremover.

img_4302

Fredag hentet vi Nanook og Akela etter jobb, det ble sånn cirka 100 kg ekstra i bilen – haha. Vi fikk to fine turer til fots fredag ettermiddag og kveld. Også før frokost idag tok vi en tur ut. Det var stille og fredfullt i skogsterrenget bak hytta, og oppover mot fjellet var det nydelig morgenlys.

img_4301

Etter frokost smørte vi med oss niste og satte kursen mot Beitostølen. Skiene var festet på taket. Det er unormalt lite snø i fjellet nå, og få muligheter til langrenn – men fra Garli var det nykjørte spor innover fjellet. Det var tidvis mye is og lite snø og litt kronglete i starten, men etter en liten stund fikk både Akela og Nanook teken på langrenn. Det ble en kjempefin tur, og nå ligger både hundene, Frank og jeg rett ut på sofaen.

img_4310

img_4308

img_4223

img_4222

img_4197 img_4188 img_4211

Ha en nydelig lørdag ❤

Endelig litt «trøkk»

De siste ukene har jeg hatt lite «trøkk» på trening. Det høres kanskje rart ut, men dersom man er vant til å trene mye, så merker man fort dersom ikke kroppen spiller helt på lag. Jeg har slitt med motivasjonen, har hatt lyst til å kjøre rett hjem etter jobb, og droppe trening. Det gjorde jeg også en tirsdag, og proppet i meg sjokolade og is med god samvittighet. Innimellom har jeg hatt økter som har vært veldig bra, men det har føltes ut som om det har vært de færreste i det siste. Jeg ser at jeg løfter tungt, og dro opp 4×3 100 kg i mark på lørdag, men nei, «gofølelsen» har uteblitt. De beste øktene har vært løpeøktene, hvor jeg virkelig har stengt verden ute, uten forstyrrelser rundt. Heldigvis så kicker disiplinen inn, når motivasjonen uteblir.

img_4244

Idag hadde jeg ingen forventninger til dagens økt, da jeg igår vurderte å dra hjem etter to sett med knebøy. Hvor ble det av motivasjonen og gofølelsen? Idag fant jeg den, vet ikke hvor den kom fra, men den var der. Jeg følte meg sterk, og endelig var det «trøkk» i kroppen. Da jeg fornøyd tuslet i garderoben etter to timer, og ei amerikansk jente sier til meg; «Damn, look at those guns». Ja, da var jo dagen komplett.

img_4185

Kanskje det var Eminem som klarte å dra frem «trøkket» idag, digg var det iallefall. Jeg håper det ikke blir lenge til neste gang.

‘Cause sometimes you just feel tired,
Feel weak, and when you feel weak, you feel like you wanna just give up.
But you gotta search within you, you gotta find that inner strength
And just pull that shit out of you and get that motivation to not give up
And not be a quitter, no matter how bad you wanna just fall flat on your face and collapse.

-Eminem-

img_4224

Min nye løpecoach!

Som dere sikkert har fått med dere, har jeg startet på et løpeprosjekt. Startskuddet gikk 1 januar, og målet er Holmestrand Maraton 1 april, 10 km under 50 minutter. Jeg har tidligere løpt på 51:47, så jeg må flytte tiden med to minutter. Planen var å følge dette programmet, men så hadde plutselig Frank satt seg ned i den ene «frihelgen» han hadde og laget løpsopplegg til meg. Dermed har jeg fått ny løpecoach. Ikke bare er han god på det han driver med, han er ganske kjekk også, og det hjelper jo på motivasjonen.

5c43dc39-f878-49ae-980a-09cf66c33588

Jeg har gjennomført en uke av programmet, de tre første ukene er som følger:

Dag 1: 6x5min intervall
Sone 4-5: 87 % stigende til maks 93 % av HF-maks siste del av draget, gå rolig 2 min i pausene. Oppvarming 10 min stigende fart / ut rolig 10 min

Dag 2: Rolig langkjøring 60 min (s1-2)

Dag 3: Hurtig langkjøring / terskel 40 min. Sone 3: 82- maks 87 % av HF-maks.
Oppvarming 10 min stigende fart / ut 10 min rolig

Denne økta kan du variere – med å løpe den som intervaller. F.eks 5×8 min (med 3 min rolig jogg/gange mellom draga). Intensiteten skal være «behagelig hard» – men du skal ikke stivne nevneverdig. Gjør du det – ro ned litt! Det tar litt tid å finne ut av «vippepunktet» for når du stivner, så dette må du bruke litt tid på å bli kjent med.

img_4111

Den største forskjellen fra tidligere, er at jeg nå lar pulsen, og ikke farta styre øktene mine. Jeg har vært altfor opphengt i hvilken fart jeg løper på. I tillegg har Frank lagt inn en terskeløkt. Hos trente og godt trente ligger den anaerobe terskelen på rundt 85–90 % av makspuls. Til min store lettelse, mener Frank at jeg hører hjemme i denne gruppen;) Du kan lese mer om terskeltrening her og her.

Så hvordan går det med løpegleden? Det varierer, jeg blir nok aldri noen løpedronning, men det er heller ikke målet. Etter de rolige langkjøringsøktene, tar jeg pullups for å få opp selvtilliten igjen. Neida, joda, det er faktisk sant. Jeg sliter med å holde pulsen i sone 1 i en time, den bikker akkuart ett, to og tre slag over i sone 2 den siste halvtimen, men det er godkjent ifølge løpecoachen. Idag har jeg kjørt 6×5 intervallene utendørs, og det var faktisk veldig gøy. Vondt, men morsommere enn å kjøre dem inne på mølla. Tiltross for gråvær og tåke, så var det faktisk en utrolig digg start på dagen.

img_4137 img_4138

Imorgen er det styrke igjen. Jeg forsøker å holde på 3 styrkeøkter i uken, i tillegg til løpeøktene. Må vedlikeholde musklene mine 😉

God søndag ❤

Bara Sportswear

Jeg har vært så heldig å bli forespurt om å teste ut en tights fra et nyoppstartet norsk treningstøymerke, Bara Sportswear. Det har vært noen slike forespørsler tidligere, men denne gangen var jeg ikke i tvil om hva jeg skulle svare, det ble ja. For det første er dette et norsk firma, med base i vakre Tromsø. Designet er inspirert av arktisk natur, og det er Regine Finjord som står bak merket. Bara ønsker å ha fokus på en sunn, balansert livsstil, og på deres instagram profil finner du både vakre naturbilder og bilder fra treningssenter. Altså passet dette meg perfekt.

redigert-2

Tightsen er sponset, og kom i posten idag. Som dere vet fra tidligere, så har jeg endel tights i skapet. Jeg elsker treningstøy, og føler jeg aldri får nok. Jeg hoppet rett inn i tightsen, og den er helt fantastisk digg å ha på seg. Høy på livet, digg stoff og min favoritt farge; blå. Utrolig kult design.

img_9206

Foreløpig finnes det kun 3 tightser, men det er planer om mer. Denne uken får du itillegg fri frakt på din ordre, dersom du benytter deg av koden: free2017.

Gleder meg allerede til treningsøkten imorgen, i ny tights ❤

img_9226

//Sponset Innhold//

Gull, sølv og bronse!

I helgen har det vært veteran-NM på skøyter for Frank, på Furumo kunstisbane i Geithus. Hvis noen har lurt på hvor jeg henter inspirasjon og motivasjon fra, så er det nettopp hos Frank. I tillegg til en krevende fulltidsjobb, satser han 110% på skøyter.  Frank la egentlig skøytene på hylla i 1996 etter å ha blitt landsmester på 1500 meter. I 2010 returnerte han til isen for moro skyld, men det ble raskt mer alvor.

red-3

Han har gjennom de siste sesongene jobbet mot å kvalifisere seg til NM enkeltdistanser i seniorklassen, og gikk under tidskravet på 7,20 på 5000 meter flere ganger i løpet av fjorårssesongen. Dessverre for Frank har NM så langt gått for tidlig i sesongen til at han har rukket å komme i form til kvalifisering.

red-4-1

I helgen var det derimot veteran-NM som sto for tur. Frank plukket i går med seg bronse på 500 meter, og sølv på 3000 meter, hvor han bare ble slått med ett halvsekund av Odd Borgersen – som har to femteplasser på 5000 meter og 10 000 meter fra VM enkeltdistanser i 2005. Han har også vært med å ta bronsjemedalje i lagtempo. Så her snakker vi om en tidligere landslagsløper med ganske imponerende resultater.

red-1

red-7

I dag tok jeg med meg mamma og pappa, for å være heiagjeng. Det var 1500 meter og 5000 meter som sto på programmet. For å spare overskudd til neste løpshelg, som er Norges Cup i Stavanger, gikk Frank kun 1500 meter idag. Der tok han med seg ikke mindre enn gullmedaljen i lomma. Gratulerer til den råeste mannen jeg vet om! Dette lover bra for resten av sesongen. Jeg er ufattelig heldig som er gift med verdens beste motivator og fighter. Frank; du gir deg aldri.

red-8

God søndag ❤

Treningen har endret min hverdag!

Dette blogginnlegget delte jeg også et år tilbake, men det er like aktuelt idag. Noen ganger glemmer jeg hvor mye sterkere, raskere og ikke minst hvor mye bedre helsen min, og ikke minst migrenen har blitt etter at jeg begynte å strukturere treningen og hverdagen min. Ha en god lørdag ❤

img_3228

14.01.2016: Da jeg var 20 år, fikk jeg mitt første migreneanfall. Jeg satt å vugget frem og tilbake i senga, og gråt, fordi jeg hadde så vondt i hodet. Jeg hadde akkurat flyttet til Oslo, og begynt på studentlivet. I årene fremover fikk jeg oftere migreneanfall, og 4 år tilbake fikk jeg kroniker status. Jeg hadde flere anfall i måneden, mange ganger måtte jeg dra hjem fra jobb. Det toppet seg etter at vi mistet Frank sin mamma høsten 2012, og i 2013 hadde jeg utallige fraværsdager. Jeg har aldri tidligere hatt nyttårsforsetter, men 1 januar 2014 bestemte jeg meg for å strukturere dagene mine bedre, og ikke minst trene mer målrettet. Jeg la 2013 bak meg!

Min jobb innebar mye reising, med lange reiser til Asia. Det sier seg selv, at dette ikke var forenelig med en strukturert døgnrytme. Jeg bestemte meg for å si fra meg ansvar på jobb, blant annet all reising. Det satt utrolig langt inne, det var ikke sånn jeg hadde sett for meg at min karrière skulle bli. Jeg er utrolig heldig som har hatt en fantastisk arbeidsplass i Mester Grønn i over 15 år. De la til rette, slik at jeg fortsatt kan sitte som innkjøper, men med andre ansvarsområder.

IMG_7033

Idag er hverdagen min veldig strukturert. Jeg passer på å legge meg tidlig, aldri i seng senere enn halv ti – ti, det gjelder i helgene også. Åtte timers søvn, stå opp til samme tid hver dag. Spise når jeg er sulten, forsøke å stresse ned, spesielt når ting koker på jobb. Regelmessig trening, det å kjøre rett fra jobb til trening, har blitt en redning. Etter 8 timer foran en pc-skjerm, er jeg sliten i hodet. Det er ofte jeg tenker, «i dag orker jeg ikke, jeg kjører hjem». Det er heldigvis sjelden jeg gjør det, fordi nettopp disse dagene trenger kroppen virkelig en treningsøkt. Idag var en slik dag, og min 9 km løpetur i frisk vinterluft, klarnet hodet mitt, og reddet kvelden. Det er treningen som gir meg den ekstra energien jeg trenger i hverdagen.

Det jeg vil frem til, er at treningen hjalp meg ut av det som var blitt en ond sirkel. Jeg fikk struktur på hverdagen min. Jeg har fortsatt migreneanfall, men det er sjeldnere og sjeldnere mellom anfallene. Takket være treningen, har jeg blitt en gladere, sterkere og mer positiv Heidi. Trening kan virkelig gjøre underverker både for kropp og sinn.

IMG_1509