De siste månedene, har jeg grublet mye på fitness. Det å følge Hanne frem mot hennes to Athletic Fitness konkurranser, gjorde meg gira på tanken. På et tidspunkt sa jeg høyt til ett par kolleger; hvis det blir Athletic Fitness igjen, så skal jeg være med. Mange har spurt om når jeg skal stille, og det er utrolig hyggelig. Tanken på å eventuelt debutere til neste år, i en alder av 37 år, var også spennende. Jeg har snakket mye med Frank, som har sagt han vil støtte meg dersom jeg velger å stille. Hanne har også vært en god samtalepartner, siden hun har vært igjennom dette.

Allikevel, etter mye grublerier så har jeg endt opp med at jeg ikke kommer til å stille. Dette blogginnlegget hadde selvfølgelig vært mye mer spennende dersom jeg annonserte at jeg skulle stille. Det skal jeg ikke. Det er flere grunner til at jeg har endt opp på mitt valg. Først og fremst, så er det ikke sikkert at kroppen min hadde taklet dietten. Migrenen min er såpass utsatt for å dukke opp, ved lange dager, stress, lite mat også videre. Det er uansett ikke hovedgrunnen.

Det er ikke til å stikke under en stol, at alle kommentarer jeg har fått, har smigret meg. Så mye, at det vippet i den retningen at jeg ville stille i fitness. Men jeg skal jo ikke stille for andre, jeg må gjøre det for meg selv. Som både Frank og Hanne sa, ikke gjør det fordi andre forventer det av deg. Akkurat nå er dette ganske enkelt ikke noe jeg ønsker.

Jeg er fornøyd med meg selv, og kroppen min som den er nå. Jeg er redd for å ødelegge det, ved å stille i en konkurranse med kroppsfokus. Jeg har jobbet lenge med meg selv og selvtilliten min, og er stolt over hva jeg har oppnådd. Fremover skal jeg fortsette å jobbe mot å bli ennå sterkere, og ennå raskere.

Fuck Janteloven ❤