I dag ble Hanne med meg til Holmestrand etter jobb. Det er bare litt over en uke til Hanne skal konkurrere i Athletic Fitness, under NM i Oslo Konserthus. Det vil si at hun nå er i innspurten på dietten, og går på lavkarbo. Allikevel sa Hanne ja til å bli med meg på økta mi i dag, som jeg egentlig hadde gruet meg litt til. Jeg går absolutt ikke på lavkarbo, men trengte litt «Hanne energi» for å gjennomføre i dag. Økten inneholdt selvfølgelig pullups, etter oppvarming av skuldre.

Dagens økt:

40 pullups
5-1 push up ladders
5000 meter roing, hopp av hvert andre minutt, gjør 4 dips.
10 minutter med renegade rows.

5000m!!! med dips hvert andre minutt. Min trener Jon er gal. Men med Hanne på romaskinen ved siden av, gikk det som en lek. Det var tungt, men det hjelper å ha en energibunt som treningspartner, som pusher deg det lille ekstra du ikke klarer helt selv.

Da økten nærmet seg slutten, og det var igjen 2 minutter av våre 10 minutter med renegade rows, kom «team sangen» til Hanne og meg på radioen. Da ga vi alt i siste innspurt. Skal du skvise ut det lille ekstra på trening, sett på denne låta; Sucker for Pain. Hanne og jeg er to suckers for pain – no pain, no gain!

Ha en strålende kveld fine lesere, snart er det fredag og helg ❤

Jeg er sikker på at man lever et langt og godt liv, dersom man tilbringer litt tid oppned. Farfar sto nemlig på henda til han var over 80 år, og ble 92 år gammel. Derfor var jeg veldig spent da jeg igår skulle på «handstand workshop» på Shape Up Convention. Frem til nå har jeg forsøkt å stå på henda ved å bare sparke meg selv opp. Det er for så vidt greit, men det skal litt mer til. I går lærte jeg endel triks, og etter 45 minutter med diverse øvelser for å komme til håndstående, så klarte jeg faktisk å stå i cirka 2-3 sekunder. Kurset ble holdt av ulrikonhands, og du kan lese mer om hvordan du kan lære deg håndstående her.

Bildet under ved Polarsirkelen, er fra før jeg var på håndstående workshop. Kroppen er skjev, hendene er for langt fra hverandre. Jeg strekker ikke nok ut, og fester blikket feil. Etter workshopen har jeg i alle fall forstått noen flere prinsipper, kroppen er mer rett, hendene mer samlet, blikket er ned mot tomlene mine. Jeg ble motivert til å jobbe mer med håndstående, dette var gøy.

Trening med egen kroppsvekt er utrolig morsomt. Jeg er allerede en stor pullups fan, og det var selvfølgelig stas, da jeg ble gjenkjent igår av noen jenter som kalte meg for pullupsdronningen. Utrolig gøy å møte så mange inspirerende, søte jenter. En av dem var herlige Jørgine. Jørgine hadde timen «tren sammen», med Lasse Tufte. Mer trening med egen kroppsvekt i mange merkelige posisjoner, mye latter.

Life upside down ❤

Torsdag denne uken, satte Frank og jeg kursen mot vår fjerde 2000-meters topp. I fjor sommer gikk vi til Rasletinden (2105 moh) og Øystre Rasletinden (2010 moh), disse toppene når du faktisk på en og samme dag – som jo er en bonus!

Da vi kjøpte hytta vår i fjor høst, fikk vi en flott bok i gave av mamma og pappa, Norges fjelltopper over 2000 meter. Boken har blitt full av gule lapper. Vi har merket ut flere 2000-meterstopper, som virker overkommelige – selv for en med høydeskrekk.

I juli besteg vi Galdebergtinden (2075 moh). Turen er beskrevet som en «snill2000-meter, med enkelte dramatiske trekk». Vi startet turen fra Eidsbugarden, og fulgte DNT-sti langs vakre Bygdin. Etterhvert tar man av fra stien og følger en logisk rygg mot toppen. Vi måtte krysse en del partier med snø, og en elv der Frank sklei og plumpet uti, da han skulle hjelpe meg over. Det var lite varding, men greit å finne frem. Ytterste punkt på toppen var litt for luftig min smak. Frank derimot, har visst overvunnet sin høydeskrekk og dinglet rundt med kamera og fotograferte rett ned i stupbratte fjellskrenter. Utsikten er flott fra toppen! Turen er ca. 20 km t/r, og anslått gangtid er 6-7 timer.

Torsdag denne uken satte vi kursen mot vår fjerde topp over den magiske 2000-grensen; Besshøe (2258moh) – i strålende solskinn. Dette ville bli vår høyeste topp så langt. Jeg var ikke i form dagen i forveien, har slitt med tette bihuler, hovne øyne osv. hele uken. Derfor droppet vi en planlagt overnattingstur i fjellet, men å stå over 2000-meterstoppen var uaktuelt. Det er en ganske lang tur til Besshøe; 22 km t/r med anslått gangtid 7-8 timer. I tillegg skal man opp (og ned) 1300 høydemeter.

Vi gikk fra Bessheim Fjellstue, og fulgte merket sti til det flotte Bessvatnet. Videre fulgte vi umerket sti innover langs vannet, krysset elven Grotåe, og opp langs denne på venstre side. Selv om dette var en lenger tur enn til Galdebergtinden, vil jeg si at det var en mer behagelig tur – på grunn av god varding og synlige tråkk i steinura opp til toppen.

Da vi nærmet oss toppunktet, kom tåka – og vi så knapt 5 meter foran oss. Frank fryktet vi kom til å bli snytt for hele utsikten, men optimisten Heidi mente at det var ikke sikkert.

Vi kom frem, og så ikke en dritt! Men før vi rakk å sette oss ned med kaffekoppen, lettet tåka, og magien kom frem. Tindrende, snøkledde 2000-meterstopper på rekke og rad! Langt der nede kunne vi også beskue Besseggen, og alle menneskene som var på vei over så ut som maur. Platået på toppen er stort, og veldig «høydeskrekkvennlig». Frank satte seg ned utpå kanten på den ene siden, hvor det er et loddrett stup på 1000 meter (!) rett ned i Russvatnet. Jeg synes jeg var tøff, da jeg sto ett par meter fra stupet og såvidt kikket ned. Vi ville nesten ikke ned igjen, for makan til utsikt!

Da vi til slutt fikk løsrevet oss, raste vi ned fjellsidene i ganske høyt tempo. Ut.no beskriver at turen til Besshøe t/r tar 8 timer for «en voksen mann i god form, uten pauser». For en skøyteløper og ei «obstacle course race»-løper med bihulebetennelse, tok det 6,5 timer. Men vi hadde gode pauser underveis, for å både nyte utsikt og fylle på med mat og drikke – så totalt var vi ute i 8,5 timer.

Mulig bihulebetennelsen ikke ble bedre av fleksen på toppen, men hvor ofte får man muligheten til å flekse på «Gjendes tak» – 2258 meter over havet!?

Norge er så absolutt ikke skapt for at vi skal sitte på ræva. I Jotunheimen er det 255 topper over 2000-meter, så da har vi bare 251 topper igjen Frank ❤

Frank og jeg har de siste 10 årene, hatt minst en uke til fjells på høsten. Vi har begge vokst opp med fotturer i fjellet, en tradisjon vi to sammen har fortsatt. Tidligere har vi leid Hydro hytter gjennom jobben til pappa’en min, da på Haukelifjell eller Beitostølen. Her fra våre tidlige glansdager 😉

I år, har vi derimot vår første høsttur på egen hytte. Det er akkurat et år siden vi ble hytteeiere i vakre Vang i Valdres. Uka har startet litt redusert, da vi begge har hatt influensa, og en forkjølelse som ikke helt vil gi seg. Første dagen ble det kun en liten gå/joggetur i området rundt hytta for min del.

Søndag satte vi kursen mot Mjellknapp (1678 moh). Turen er 10 km t/r, og cirka 700 høydemeter. Vi elsker å gå toppturer, men tok det rolig, da vi begge hostet som to storrøykere. Denne turen kan gåes som en rundtur, noe vi gjorde. Siste del av turen mot toppen, går i steinur. Fra toppen har du fantastisk utsikt til 2000-meters rekka i Jotunheimen.

Mandag hadde vi en ny topp vi skulle bestige, Skutshorn (1630 moh). Denne turen er også 10 km t/r, men noe flere høydemeter, i underkant av 800. Turen starter inne i vakre Sanddalen. Turen er merket, temmelig bratt i starten, men en utrolig morsom tur hvor du drar deg oppover etter kvister, og klyver oppover fjellsiden. En liten filmsnutt fra turen:

Da vi kom til toppen, valgte vi å gå litt videre, i cirka 20-30 minutter, først litt ned også opp igjen til et fantastisk utsiktspunkt. Her var det litt i luftigste laget for Heidi, men utsikten var helt rå. Vakre Vangsmjøsa badet i sol!

Nede i Sanddalen igjen, tok vi en snartur opp til stølen. Her drives det fortsatt stølsdrift på gamlemåten. En mer idyllisk plass skal du lete lenge etter. Om du er i området, så anbefaler jeg å kjøre en tur inn hit, om du ikke skal gå tur i fjellet, så er det verdt et besøk.

Idag har vi slappet av på hytta, men i morgen blir det ny fjelltur, og på torsdag håper vi å nå en ny 2000 meters topp i Jotunheimen.

Ha en fortsatt fin uke ❤

Jeg skulle jo ikke bli syk nå, denne uka skulle starte friskt med nytt treningsprogram.  «I was ready to get jacked, not sick». Allerede mandag etter jobb skjønte jeg at kroppen ikke var helt på topp. Jeg gjennomførte 90 minutter langkjøring på mølla, men pulsen lå høyere enn normalt. Da jeg kom hjem begynte jeg å få vondt i halsen.

Jeg ble tettere og tettere i nesa, kroppen verket. Æsj! Jeg sov meg stort sett igjennom hele tirsdagen og onsdagen, som selvfølgelig resulterte i migrene på toppen av influensaen. Stakkars meg! Har sagt det før, jeg er utrolig dårlig på å være syk. Igår dro jeg på jobb, men etter litt over halv dag måtte jeg kaste inn håndkle. Dro til legen og fikk konstatert et noe høyt CRP nivå (58, skal være 5), i grenseland mellom bakterie og virusinfeksjon. Fikk Cosylan (for hosten), og beskjed om å komme tilbake dersom dette ikke gikk over av seg selv. Jeg som hadde håpet på en mirakelkur;)

Idag er det fredag, våknet med en form som er mye bedre enn igår. Tusen takk for alle herlige «bli frisk» hilsninger dere har sendt. Setter stor pris på dem alle sammen. Siden formen var bedre, forsøkte jeg meg faktisk på en liten treningsøkt, det ble ganske enkelt:

100 pullups
100 dips
100 pushups

Da satser jeg på at formen bare fortsetter en vei, opp! Frank og jeg starter nemlig ferie idag, og er allerede på god vei til vårt vakre Valdres ❤ God helg ❤