I går var det duket for et nytt hinderløp for Hanne og meg. Vi har rett og slett blitt litt hekta. Tidligere har vi løpt Toughest, og Tough Viking, som var råbra arrangert. Vi hadde ikke forventet mindre av Viking Race, og ble litt skuffet da arrangørene for det første ikke klarte å få speakerne til å fungere, som resulterte i null musikk og stemning. Fem minutter før start fikk vi også vite at de ikke hadde fått opp alle hindrene, så vi måtte løpe samme runde to ganger, og da vi kom i mål hadde vi ikke løpt 10 km, men faktisk 11,4 km.
Løypa var en syrefest fra start til slutt. Det minte mer om motbakkeløp, enn et hinderløp. Det var bakke på bakke, både med og uten tømmerstokker som vi skulle bære på. Store deler av løypa var inne i skogen, på smale stier. Flere av eliteløperne sa det var den tøffeste løypa de noengang hadde løpt.
Til tross for et heller svakt arrangement, hadde vi det utrolig gøy- og klarte alle hinderne. Hanne får alltid frem råtassen i meg, og sammen er vi uslåelige. Vi endte på en sterk 8 plass i kvinneklassen, og slo faktisk noen av de mer drevne OCR (obstacle course racing) løperne. Det er ganske rått levert av «The killer chicks»! Til tross for blåmerker, skrubbsår, ømme kropper, og gjørme opp etter ørene, så er det noe befriende herlig med hinderløp. Gjørmebading skal dessuten være bra for både hud og hår, så dette er vår form for spabehandling, haha!
Ikke bare har jeg verdens råeste venninne i Hanne, jeg har også verdens råeste mann. Det er Frank som har tatt alle de utrolig herlige bildene av oss, vi er heldige som alltid har en egen pressefotograf som stiller opp. Til tross for at han kom hjem midt på natta, fra en hard treningsuke på is i Nederland.
The killer chicks (aka Team Blonde Painkillers), gleder seg allerede til nye OCR løp ❤
Tilbaketråkk: OCR sesongen 2017 | heiditindvik.com