Det er lite som slår norsk fjellheim! Den første ferieuka på hytta vår har vært magisk. Fredag pakket vi sekken for vår første overnattingstur i fjellet sammen. Siden vektvesten ikke kom i tide, var en sekk på gode 20 kilo + en solid erstatning. Sekken var fylt med klær til allslags vær, en god mengde mat, til og med øl hadde vi pakket med oss 🙂

Vi startet turen innerst i Rysdalen/Herredalen – som ligger på Vang-siden av Slettefjellet. Oppstigningen var ganske brutal, ca. 500 høydemeter i løpet av en knapp kilometer. Det føltes som uendelig mange gående utfall, oppover. På et tidspunkt lurte jeg på om vi kanskje ikke kom lenger, da jeg med min høydeskrekk ble noe bekymret for veien videre. Heldigvis kom vi oss opp, klyvende de siste meterne. Da vi sto på toppen og kikket utover, følte vi oss ganske små. Norsk fjellheim er mektig! 

Turen gikk videre mot Tomashelleren, hvor det for øvrig ligger en DNT-hytte. Denne strekningen var slakere, men på ingen måte uten høydemeter – og preget av mye steinur. Været var nydelig, sola skinte store deler av turen, og det var varmt. Vi gikk faktisk hele dagen i shorts. I kilometer etter kilometer hadde vi nydelig skue mot 2000-meters toppene i Jotunheimen, og innimellom krysset vi partier med snø.

Videre fra Tomashelleren begynte det etterhvert å gå nedover. Vi tok sikte på et vann som ligger på cirka 1200 meter, Tverrdingletjønnet. Vannet ligger rett på oppsiden av Ollefjorden. Vi fikk slått opp teltet uten problemer, og Frank lagde betasuppe med pølsebiter, og indrefilet som vi hadde igjen fra middagen dagen før. Enkel kost, men smakte fantastisk etter drøye fem timers vandring i til tider ganske krevende terreng. Jeg tok meg et bad, og ja – det var svinkaldt, men forfriskende. Ølen vi hadde i sekken smakte sjeldent godt i selskap med en utsikt av de vakre.

Å si at vi sov som steiner gjennom natten, er kanskje å ta i – men vi sov iallefall. Regnet øste ned utover natten, men teltet holdt helt tett. Da vi krøp ut rundt halv åtte, var sola på vei frem. Det var Frank sin 35 års-dag i går, og vi ble enige om at lite slår bursdagsfeiring langt inne i den norske fjellheimen. Frank stekte bacon og eggerøre til frokost, og kokte opp kaffe. Vi rakk å svelge unna den digge frokosten, før det så smått begynte å regne litt igjen. Vi fikk pakket sammen telt og sekker, før vi begynte på hjemturen.

Beina var noe tunge, Herr og Fru Tindvik ligger jo ikke på latsiden i ferien. I dagene før teltturen hadde vi løpt en 12 km tur med 300 høydemeter, syklet, og gått topptur med stigning på knappe 600 høydemeter. Vi gikk begge inn i ferien med «tunge bein» etter harde treningsperioder, så hjemturen med nye høydemeter i mye steinur, klådde definitivt i beina. Vi ble enige om at toppturen vi hadde planlagt søndag, kanskje burde utsettes. Det ble allikevel en enklere med flott tur idag også, norske fjell har en helt unik tiltrekningskraft. Det er liten tvil om at #liveterbestute!

Ha en nydelig kveld ❤