Jeg har gått til innkjøp av vektvest. Hvorfor frivillig kjøpe en vest som veier 10 kg, for å ha på seg? Tja, de gærne har det godt, eller så er man bare så innmari redd for å bli slått i bakkeintervaller.

De to siste gangene Madelen og jeg har løpt bakkeintervaller, har hun nemlig løpt med denne vesten. Første gangen hadde hun «bare» 6 kilo i vesten, men nå sist hadde hun alle 10 kiloene på plass. Hun løp 9 drag med vesten på, før heldige meg fikk låne den på de 3 siste draga. Det var ganske mye tyngre. Jeg ble derfor redd for at Madelen skal bli sprekere enn meg i ferien. Konkurranseinstinkt er noe dritt. Derfor dro jeg rett hjem å bestilte denne vesten. Forhåpentligvis kommer den på posten før vi reiser til fjells i morgen, så jeg kan dra på ferie med 10 kilo ekstra!

For øvrig startet Frank og jeg ferien i går, og hadde hyggelig middag med venner. Fru Tindvik hadde til og med, på seg noe annet enn treningstights. Selvfølgelig kunne jeg ikke la muligheten til en aldri så liten flex i kjole gå fra meg.

I morgen bærer det til fjells, forhåpentligvis med vektvest ❤