Where is this «rest» muscle, and how do you train it?

Det er viktig med hviledager, men det er ikke alltid jeg er like flink til å holde hviledagen hellig. Så da Madelen spurte om jeg ville være med på arm/skulder økt i dag, så sa jeg selvfølgelig ja. Til tross for at jeg kjørte skuldre/rygg igår. Økten vi kjørte ble som følger:

5×5 push press
5×5 dips m/vekt
5×5 chins m/vekt

4 x trisett på skuldre (sidehev, fronthev og opptrekk til haka)
3 x trisett på biceps (bicepscurl i skråbenk, hammercurl, bicepscurl i kabel)
3 x supersett på triceps (franskpress i bakoverlent skråbenk, tricepspress m/tau)
Trisett vil si 3 øvelser etter hverandre uten pause imellom, og supersett er to øvelser rett etter hverandre uten pause.

En ting er sikkert, det blir ikke trening av armer i morgen. Det er mulig Frank må løfte glass og bestikk for meg senere i dag, når vi skal i familiebursdag.

Denne fredagen tar jeg helg med ekstra god samvittighet. Jeg er så stolt av meg selv, smilet går nesten rundt hodet. Hele denne uka har vært dedikert til makstester, og gamle perser har blitt slått hele 5 ganger.

Det startet med markløft forrige søndag, hvor jeg faktisk forsøkte meg to ganger på 115 kg, men måtte gi opp på 112,5 kg. Tirsdag overrasket jeg meg selv med hele 12 pullups. Onsdag var det knebøy og chins m/vekt. Knebøy er ikke min sterke side, men jeg flyttet persen med 5 kg, og endte på 85 kg. I tillegg dro jeg meg selv opp med 15 kg ekstra i chins.

Makstestene var over, men jeg var ikke fornøyd med markløftet. I dag bestemte jeg meg for å forsøke igjen. Jeg dro frem killer instinktet, tok en ekstra titt i speilet, og sa til meg selv «you can do this, lift that shit». 115 kg, boom, den satt, seigt løft, men stanga gikk opp.

I morgen starter jeg dagen med Madelen, det blir bakkeintervaller før frokost. Senere blir det en styrkeøkt med min fineste svigerinne, vi skal leke oss med monkeybar og annen egenvektstrening. Gleder meg allerede.

Never stop believing in yourself!

God helg ❤

Det er fortsatt ganske uvirkelig, jeg har sett på videoen flere ganger, og telt antall repetisjoner, og ja, jeg klarte 12 pullups på makstesten min i dag. Etter søndagens «nedtur» , så var definitivt dette en helt rå opptur. Jeg har tidligere klart 10 pullups, men jeg hadde aldri fått godkjent dem i konkurranse. Teknikken var absolutt ikke bra, jeg brukte beina fra repetisjon nummer 4, og sparker meg oppover.

De siste ukene har jeg jobbet med teknikken. Jeg har testet maks to ganger i løpet av mitt ni ukers program fra Jon. Første gangen klarte jeg 8 pullups, og for 1 1/2 uke tilbake klarte jeg 9. I dag trodde jeg innerst inne at jeg kom til å klare 9, men håpet på 10.

Jeg varmet opp med 3×10 «shoulder dislocates.», etterfulgt av 4×1 pullups. Jeg merket allerede ved første oppvarmingspullups, at det gikk lett å dra seg opp. Så da jeg satte i gang gikk det forholdsvis greit til 8 repetisjoner. Nummer 9 og 10 gikk også greit, tungt, men greit. Nummer 11 og 12 var seige, men fy flate jeg kom meg opp. Teknikken er også blitt mye bedre, og disse tolv hadde jeg fått godkjent i konkurranse.

Du får betalt for hardt arbeid, det er ikke tvil. Ett år tilbake var jeg på 2-3 pullups, i dag klarte jeg 12. I tillegg veier jeg 3-4 kg mer enn jeg gjorde på denne tiden i fjor. Jeg er så stolt! Jenter; jeg vet det er mange der ute som tenker at jeg klarer aldri en pullups. Det gjør du, du må bare jobbe for å nå målet ditt. Det er ubeskrivelig herlig deilig når du klarer det!

Hard work pays off ❤

I dag var dagen da jeg skulle ha makstest i markløft. Jeg var så gira, oppe klokka halv syv, spiste stor frokost og drakk kaffe. I hodet mitt hadde jeg gått igjennom løftet hundre ganger, sett for meg at jeg skulle løfte 120 kg. Jeg klarte ikke å vente, og dro ned på senteret etter frokost. Jeg rodde i 2-3 min, og gikk igjennom en oppvarmingsrutine som jeg hadde fått fra Jon. I was ready! Planen var å jobbe meg opp til 120 kg, på følgende måte:

10-20 repetisjoner m/ 20kg
5-7 repetisjoner m/ 40kg
3 repetisjoner m/ 60kg
1 repetisjon m/ 80kg
1 repetisjon m/ 90kg
1 rpetisjon m/100 kg

Dersom 100 gikk lett, skulle jeg gå direkte opp til 115 kg. Dersom jeg klarte 115 kg, skulle jeg vente 7-8 minutter, før jeg forsøkte meg på 120 kg. Jeg gikk rett fra 100 kg, til 120 kg. Det gikk ikke! Sånn ser trynet ut, når du ikke får opp stanga.

Jeg dro hjem, sur, lei meg, begynte å gråte i det jeg kom inn døra. Æsj. Gikk å la meg, sov en time, spiste litt mer mat, drakk mer kaffe, og trøstespiste melkesjokolade. Klokka halv to dro jeg ned igjen, og la lista noe lavere. Jeg gjennomførte samme oppvarming, og bestemte meg for at 112,5 kg, skulle opp! Det gikk! Det må har vært melkesjokoladen som kicket inn.

Ventet 7-8 minutter og forsøkte 115 kg, det gikk ikke. Det var bare ikke min dag. Uansett ble det pers med 2,5 kg. Jeg har økt fra 100 kg til 112,5 kg på under et halvt år, for ikke å snakke om at jeg for 2 år siden ikke klarte å løfte 60 kg i mark. Jeg skal klare 120 kg, jeg må bare jobbe ennå litt mer før den sitter.

Snart kommer Frank hjem fra guttetur, og vi skal kose oss med søndagstaco og sannsynligvis fotball på tv. Ha en strålende kveld ❤

Jeg har en utfordring til deg, og regner selvfølgelig med at du tar den på strak arm. Dersom du er litt lei av løping, sykling, for ikke å snakke om den superkjedelige elipsemaskinen, så kan jeg anbefale romaskinen som variasjon. Det er vanvittig bra trening for hele kroppen, og du får opp pulsen ganske kjapt.

Utfordringen….. Ro 5000 meter, hver 500 meter hopper du av romaskinen, og gjennomfører 20 kettlebell swings, før du ror videre. Jeg setter alltid romaskinen på det tyngste hakket, som er 10 og bruker en 20 kg kettlebell, men bruk det du klarer, utfordrende blir det uansett. Jeg lover! Still inn romaskinen på «nedtelling», det er kanskje ikke så motiverende når du har 4500 meter igjen, men det er sykt motiverende når du har kommet deg over halvveis, og innser at dette klarer du.

Dette er både en fysisk og psykisk test. Jeg har gjennomført denne en gang i uka, de siste tre ukene, etter knebøy, step ups, bulgarske utfall og mer knebøy. I dag hadde jeg i tillegg løpt bakkeintervaller på morningen, så beina var ganske tunge, men jeg kom igjennom.

Kvelden skal tilbringes på sofaen, med Zeroh gele og fotball på tv. Tror jammen jeg skal få med meg en episode eller to av Skam også, har blitt hekta – ups 😉

Ha en herlig kveld ❤

Åtte uker tilbake startet jeg på nytt treningsprogram, fra Jon, som eier That Damned Gym i Oslo. Treningsprogrammet er crossfit inspirert. Jeg har aldri tidligere trent på den måten. Det tok ikke lang tid, før jeg skjønte at det kom til å bli hardt, og i hodet tenkte jeg at jeg kunne gjøre tilpasninger. I hodet ja, for det er hodet som sier stopp, det er ikke kroppen. Så når hodet har sagt stopp på trening de siste ukene, så har jeg latt kroppen overta styringen, og gjennomført. Det hjelper at Hanne står på siden og skriker, «det er lett, det er lett», mens vi dauer av latter, og at Frank kaller meg for en «mean machine», jeg er ganske enkel å smigre.

Skal du oppnå resultater, bli sterkere, raskere, så må du våge å trene utenfor komfortsonen. Det finnes ingen mirakelkur eller enkle løsninger. Du må presse deg selv. Jeg sier ikke at det er lett, det handler egentlig bare om hvor mye du vil det. Dersom du kun får til 1 eller 2 økter i uken, så sørg for å gi det du har. Altfor mange trener for lett, og det gjelder spesielt oss jenter. Sleng på vekter, klarer du ikke løftet, neivel, da har du prøvd, gå heller litt ned igjen, men tren tungt. Du må våge å prøve, du må sette deg mål, og du må jobbe for å nå målene dine. Følelsen når du når et mål, klarer noe du trodde du ikke skulle klare, den er ubeskrivelig.

Skal du bli god på noe, så må du trene på det. Skal du bli god på pullups, så må du trene på pullups. Jeg hang 2 måneder i en stang, og jobbet med negative repetisjoner (hopp opp, senk deg selv ned så rolig du klarer), før jeg klarte 1 chins. Nesten 2 år senere er jeg oppe i 10 chins. I fjor på denne tiden klarte jeg 2 pullups, nå klarer jeg 9, uten kipping/sparking. Det er beinhard jobbing som gjelder! Jeg følger en imponerende gutt på Instagram @vikingweels. Han sitter i rullestol, har celebral parese, og gjør pullups med rullestolen, og en ekstra 10 kilos vektvest på seg. Det er så imponerende at jeg har ikke ord. Klarer han, så klarer du!

Jeg har 2 uker igjen av programmet til Jon, før jeg skal kjøre makstest på pullups, markløft og knebøy. Det gjelder å få nok mat og søvn de neste 2 ukene. Jeg er et matvrak, og ingen natterangler, så det skal nok gå bra. Gleder meg til å teste maks!

Don’t make excuses, make results!

Dagen igår hadde jeg grugledet meg til lenge. Jeg visste at løypa sannsynligvis var hakket tøffere en Toughest ifjor. Tough Viking går for å være Nordens tøffeste og mest brutale hinderløype. Da jeg våknet igår med migrene, hadde jeg mest lyst til å grine. Jeg bestemte meg for å ta en migrene tablett. Smertene forsvant, men vanligvis blir jeg ufattelig trøtt, kvalm, og får hjertebank. Igår tok nok adrenalinet overhånd, for da vi kjørte mot Oslo, var jeg overhodet ikke trøtt. Da startskuddet smalt, var jeg bare sinnsykt gira.

Hanne og jeg løp sammen med Jon og Martin. Jon er eier av That Damned Gym i Oslo, og Martin trener der sammen med Hanne. I tillegg fikk vi følge av Yassmine, han som skulle løpe sammen med henne hadde trukket seg, så hun joinet laget vårt. Det ble 10 km gjennom gjørme, snø, ild, og 10 000 volt strøm. Motbakker fra helvete, klatring, monkeybars, ramper osv. Løypa ser du på bildet under.

Jeg merket fort at formen min er blitt mye bedre siden sist vi gjennomførte Toughest. Styrken er en helt annen, og da Hanne og jeg hang oss i veggen på et av de første hindrene, dro oss opp som i pullups, og klartet over til heiarop fra vaktene, da steg selvtilliten. «Bra jobba jenter, sånn skal det gjøres». Hinder etter hinder la vi bak oss, og kilometerne gikk som en lek.

Vi hadde det utrolig gøy i løypa, masse latter, pushet hverandre oppover monsterbakker, og over hinder. Fantastisk team. Energien lyser igjennom på bildene, med gjørme i trynet, sand og jord mellom tenna, herlig.

Mot slutten ventet noen av de tyngste hindrene, dipwalk, monkeybar, og en rampe hvor man måtte løpe opp, ta tak i et tau og dra seg opp. Vi var sultne, og slitne, men adrenalinet i kroppen pushet oss fremover i løypa.

Da vi nærmet oss mål var det bare 10 000 volt med strøm igjen, Hanne og jeg lå litt foran de andre, og løp i mål i kjent stil, hånd i hånd.

Jeg hadde som nevnt grugledet meg til denne dagen, redd for at jeg skulle sinke. Visste ikke hvor sterke og raske gutta var, og visste at Hanne er råsterk og rask. Men vet dere hva, igår «rula» jeg den løypa, og klarte absolutt alle hindrene med glans. Jenter er ofte for strenge mot seg selv, for min del er det slutt. Jeg skal slutte å undervurdere meg selv, jeg er rå!! Sammen med Hanne er jeg ennå råere, vi gjør hverandre sterke og gode. Uendelig takknemlig for å ha en så herlig, god, og rå jente i livet mitt som deg Hanne ❤

Frank og Bjørn (Hanne’s kjæreste), ville ikke ha oss med inn i bilen før vi hadde vasket oss. Det var ingen dusjer tilgjengelig, så vi hoppet i vannet, med de gjørmete klærne på.

Det er Frank som har tatt alle de fantastisk herlige bildene av oss underveis. Det var 214 bilder, utrolig gøy å ha som minne fra denne rå dagen.

Tough Viking 2017, we are ready! Tror muligens vi stiller i Elite klassen neste år Hanne ❤

Noen uker tilbake spurte Madelen, som er PT på senteret der jeg trener, om jeg ville være med å løpe bakkeintervaller. Jeg sier sjelden nei til fysiske utfordringer, og ble selvfølgelig med. Vi har en skikkelig «møkkabakke» her i Holmestrand, nemlig Hvitsteinbakken. På vinteren er det nesten ingen som kjører verken opp, eller ned der, fordi det er så bratt og glatt. Vi bestemte oss for at den bakken måtte være perfekt.

Vi forsøker å få til en bakkeintervalløkt i uken, og har stort sett gjennomført økten før frokost. Det er ikke alle dagene det har vært like strålende vær, men i dag var det sol og 20 grader før klokka åtte. Fantastisk! Vi løper 10 drag, og nei, vi løper ikke opp HELE bakken. Det er mulig vi må begynne med det, da vår løping i denne bakken har ført til at det planlegges motbakkeløp. Jeg sier også sjelden nei til å vise frem trynet mitt, og stilte selvfølgelig opp da lokalavisa ville skrive en sak om dette. Bare synd for meg, at journalisten har glemt å skrive mitt navn i artikkelen. Om ikke annet, så er det jeg som er først opp bakken på bildet 😉

Herlig start på dagen, det kan jeg love deg. Frokost smaker sjelden så godt som når du kommer skrubbsulten hjem fra en bra økt. Digger morgenøktene i bakken!

Nyt solen og sommervarmen – ha en strålende kveld ❤