I dag har jeg løpt bakkeintervaller i slalombakken, derav overskriften. Jeg skjønner hvorfor det er meningen at man skal stå på ski NEDOVER, og ikke løpe oppover. Det gikk så til de grader oppover, bokstavelig talt. Jeg løp først bort til bakken, sånn i overkant av tre kilometer, i motvind! Jeg begynte å angre på at jeg ikke hadde kjørt bort. Da jeg kom bort til bakken var det ganske mye kratt, steinete og ujevnt terreng.

Det slo meg at hoggorm sesongen kanskje er i gang, og ble livredd. Ja, jeg er livredd for hoggorm. Tenk om det gjemte seg en hoggorm i en busk, fysj. Jeg begynte allikevel å løpe oppover, fy det var langt til toppen. Hoggormene i området forsvant nok, de ble sannsynligvis livredde da de hørte jeg kom stampende, pustende og pessende opp bakken. Da jeg kom til toppen fant jeg en grei strekke, som tok meg mellom 40-45 sekunder å løpe opp mot toppen. Jeg småjogget ned mellom dragene, og hadde 15-20 sekunders pause, før jeg startet på nytt drag. Totalt løp jeg 10 drag. Filmet et av dragene, den er speedet opp, og høres kanskje mer ut som en skrekkfilm 😉

Det ble ganske varmt i sola, og jeg måtte kaste genseren etter hvert. Benyttet selvfølgelig anledningen til å flekse litt, før jeg gikk (sklei), ned hele bakken, og løp de tre kilometerne hjem igjen.

På turen hjem løp jeg en liten strekke gjennom skogen. Det er helt utrolig nydelig ute nå, og ekstra fint når sola skinner ned mellom trærne. Masse hvitveis ❤

Ha en herlig kveld, snart er det helg ❤