I dag var planen intervaller på mølla, men da jeg var ferdig på jobb, og sola fortsatt skinte, så fristet det mer med en løpetur ute. Det var rosa lys på himmelen, og rim på trærne. Jeg kjente på hvor fantastisk deilig det er å ha ekte treningsglede.

Treningsgleden har ikke kommet helt av seg selv. Det ble lagt en solid grunnmur av Pappa og Mamma. Helt fra broren min og jeg var små, har de tatt oss med ut. Det er sannsynligvis ikke en isbre, et fjell, eller en foss i Norge, vi ikke har hatt fottur til. I sommerferiene fartet vi rundt for å oppleve norsk natur, fra sør til nord, med NAF boka som trofast følgesvenn. På høsten var det alltid fjellturer, og på vinteren var det ski. Uansett vær, så kom vi oss ut. Her fra en fjelltur i 1994, da jeg var 14 år.

Pappa og Mamma er fortsatt superspreke. De har null problemer med å henge på, når Frank og jeg drar dem med opp på nye fjelltopper. Pappa sykler til jobb i all slags vær, sommer som vinter. Mamma går lange turer og sykler. I helgene er de alltid ute på tur. «Jeg eeeeeelsker å være ute» sier Mamma. Pappa fylte akkurat 60 år, men det ser ikke ut til at det er noen hindring. I sommer gikk de nemlig til innkjøp av terrengsykler, jeg gleder meg allerede til sykkelturer på hytta sammen med dem. Tusen takk kjære Pappa og Mamma, for at dere har lagt grunnmuren for treningsgleden min! Jeg synes fortsatt at #liveterbestute ❤

Ha en herlig tirsdag, og kom dere ut i vinterluften. Det er magisk ❤