Det er januar, og på trening er det noe trangere om plassen enn til vanlig. Det er i utgangspunktet kjempe bra, det er bare litt vanskeligere å få tatt «selfies» til bloggen uten at noen ser meg;) Neida, jeg skulle virkelig ønske at alle disse menneskene, klarte å holde treningsgleden oppe. I starten er man ofte veldig motivert, men så daler motivasjonen, det er da man må være sterkere enn sine mange unnskyldninger. Når du kommer dit at treningen blir en del av hverdagen, en vane, da kommer også den herlige, deilige, ekte treningsgleden.

Denne treningsgleden har jeg kjent på i dag, da min lille raske løpetur på 5 km i lunsjen, plutselig ble til 8 km. Det var bitende kaldt ute, men så ufattelig nydelig, jeg virkelig nøyt hver kilometer. Jeg husker fortsatt da hver kilometer var et slit, men man kommer over den kneika, du må bare ha litt tålmodighet. Ingen har noengang sagt at det å komme iform, er enkelt. Det krever et sterkt hode, og bøttevis med pågangsmot og vilje.

Siden løpeturen i dag, egentlig var en bonusøkt, ble det styrketrening på meg etter jobb. Jeg skal jo forsøke å holde tritt med råsterke Hanne, under Tough Viking 4 juni. Hanne er også 9 år yngre enn meg, og jeg har vurdert å gjøre som Ole Einar Bjørndalen, skaffe meg bobil for å holde tritt med ungdommen. Jeg kunne plassert den oppe på Tryvann, slik at jeg hadde kort vei til treningsområdene. Det er mulig Frank hadde syntes det var litt rart, så jeg blir hjemme jeg. Heldigvis har jeg fortsatt noen måneder på meg, så det er bare å fortsatt være «stronger than my excuses». Heldigvis har jeg en tights som minner meg på akkurat det 😉

Ha en strålende onsdag ❤