Jeg har hatt migrene i helgen, for første gang på veldig lenge. Det kom snikende på lørdag ettermiddag. I går utpå dagen følte jeg meg derimot bedre igjen, men fikk allikevel utrolig lite søvn i natt. Det er sjelden jeg sliter med å sove, men i natt gjorde jeg plutselig det. Jeg var stuptrøtt da jeg dro på jobb, og ennå trøttere da dagen var over. Jeg satt i bilen og vurderte om jeg skulle kjøre hjem, og ikke på trening.

Treningen vant, og jeg kjørte til senteret, og gjorde meg klar for 4×4 intervaller på mølla. Så finner jeg ut at pulssensoren er tom for batteri, blæææ. Jaja, jeg vet jo hvor jeg vanligvis ligger i puls under 4×4.

Jeg hopper på mølla, varmer opp og setter igang i min vanlige fart, 13 km/t på første intervall. Det var lekende lett. Neste intervall skrur jeg opp til 13,1 km/t, fortsatt lekende lett. Ok, 13,2 km/t på neste intervall, fortsatt ikke i nærheten av å være tom. Siste intervall skrur jeg opp hastigheten til 13,5 km/t. Kroppen responderer bra, og jeg har ingen problemer med å gjennomføre siste intervall. Jeg går meg ned i fem minutter, før jeg bestemmer meg for å kjøre noen 30/30 intervaller også. Kjørte 7 intervaller på 18 km/t, før jeg klinte til på det åttende og siste intervallet med 19 km/t. Bare synd jeg har gjennomført tidenes intervalløkt, og har null snøring på hvor jeg har ligget i pulssonene.

Uansett, noen ganger overrasker kroppen deg positivt, selv på en mandag ❤