Frank og jeg har tilbrakt helgen på Hamar. For min del så blir det mini-ferie. Livet som idrettsutøver består av mye avslapping, og soving mellom konkurranser. 24 januar er det NM enkeltdistanser på skøyter på Hamar. Deltakelse der er Frank sitt største mål i år. Dersom han skal kunne stå på startstreken den 24 januar, noe han selvfølgelig skal, så må han kvalifisere seg. Frank’s mål er NM-plass på 5000 m, og da må han sannsynligvis gå ned mot 7.20.00 for å være blant de 22-24 beste i Norge – og som dermed tas ut til NM. Tiden må oppnås i Norges Cup, det vil si at han må gjennomføre en knallgod 5000m denne helgen, eller under neste Norges Cup – som er på Hamar igjen om 2 uker.

I går gikk Frank årsbeste på 3000 m, tiden ble 4.18.21. Han startet også i A-gruppa for første gang, og er mye nærmere konkurrentene enn han var i fjor. I dag var det 5000m, starten gikk ikke før kl. 17.15, så det ble en lang dag. Frank gikk i mål på tiden 7.21.51. Kona var så stolt at tårene begynte å trille. Jeg vet hvor mye jobb som ligger bak. Frank har kjempet seg tilbake. De tre siste årene har vært vanvittig tøffe, da vi mistet Frank’s mamma i kreft. Vi mistet en engel, men idag vet jeg det er en engel som er utrolig stolt av sønnen sin ❤️

Etter løpet dro vi for å feire med en hamburger, og inne på toalettet sto denne teksten på døra. Sanne og fine ord! Min mann har iallefall kjærlighet til sitt mål og vilje av stål.

Ønsker dere alle en strålende ny fin uke ❤